Per Flakstad/Fagbladet

En fersk undersøkelse viser at røykdykkerne utsettes for svært store belastninger under arbeidet. Arbeidsteknikk og maksimalt oksygenopptak har mest å si for hvor lang tid de bruker på arbeidsoppgaver når tiden er knapp.

Forskerne bak undersøkelsen mener derfor at de fysiske kravene til røykdykkere må skjerpes. Minstekravene må gjenspeile hva som faktisk kreves under røykdykking, og det må testes på en måte som likner situasjoner de faktisk møter under brann- og redningsarbeid.

I tillegg er det svært viktig at røykdykkere trener regelmessig.

Øvelse

Erna von Heimburg, Anna-Kari Rasmussen og Jon Ingulf Medbø testet 14 deltidsbrannmenn i en simulert brannøvelse ved Levanger sykehjem.

Med fullt utstyr som veier 37 kilo, måtte røykdykkerne ta seg seks etasjer opp og evakuere seks sengeliggende pasienter ved å dra dem på madrasser inn i en brannsikker sone.

Forskerne overvåket hjertefrekvens, luftforbruk, oksygenopptak og melkesyrenivå i blodet hos alle 14.

– Effektiviteten avhenger først og fremst av arbeidsteknikken. Røykdykkerne som veide like mye eller mer enn pasientene, kunne bruke en mer effektiv drametode, og greide oppgaven raskere enn de andre som måtte ty til en mindre effektiv drateknikk. De største og tyngste brukte også mindre luft, og hadde hatt en større reserve å gå på i en virkelig brann, der innsatstiden er lengre enn de fem–ni minuttene som denne øvelsen varte, sier Heimburg til forskning.no.

Praktiske tester

Røykdykkerne ble også testet i et idrettslaboratorium, og det viste seg at slike tester ikke nødvendigvis er en god måte å forutsi innsatstida på i en virkelig situasjon.

Forskernes konklusjon er at praktiske og yrkesrelaterte oppgaver er bedre egnet for å teste røykdykkere.

Studien av røykdykkere er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Stord/Haugesund og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST