- Kravene til røykdykkere bør skjerpes
Forskere ved Høgskolen i Nord-Trøndelag mener de fysiske kravene til røykdykkere i dag er for lave.
En fersk undersøkelse viser at røykdykkerne utsettes for svært store belastninger under arbeidet. Arbeidsteknikk og maksimalt oksygenopptak har mest å si for hvor lang tid de bruker på arbeidsoppgaver når tiden er knapp.
Forskerne bak undersøkelsen mener derfor at de fysiske kravene til røykdykkere må skjerpes. Minstekravene må gjenspeile hva som faktisk kreves under røykdykking, og det må testes på en måte som likner situasjoner de faktisk møter under brann- og redningsarbeid.
I tillegg er det svært viktig at røykdykkere trener regelmessig.
Øvelse
Erna von Heimburg, Anna-Kari Rasmussen og Jon Ingulf Medbø testet 14 deltidsbrannmenn i en simulert brannøvelse ved Levanger sykehjem.
Med fullt utstyr som veier 37 kilo, måtte røykdykkerne ta seg seks etasjer opp og evakuere seks sengeliggende pasienter ved å dra dem på madrasser inn i en brannsikker sone.
Forskerne overvåket hjertefrekvens, luftforbruk, oksygenopptak og melkesyrenivå i blodet hos alle 14.
– Effektiviteten avhenger først og fremst av arbeidsteknikken. Røykdykkerne som veide like mye eller mer enn pasientene, kunne bruke en mer effektiv drametode, og greide oppgaven raskere enn de andre som måtte ty til en mindre effektiv drateknikk. De største og tyngste brukte også mindre luft, og hadde hatt en større reserve å gå på i en virkelig brann, der innsatstiden er lengre enn de fem–ni minuttene som denne øvelsen varte, sier Heimburg til forskning.no.
Praktiske tester
Røykdykkerne ble også testet i et idrettslaboratorium, og det viste seg at slike tester ikke nødvendigvis er en god måte å forutsi innsatstida på i en virkelig situasjon.
Forskernes konklusjon er at praktiske og yrkesrelaterte oppgaver er bedre egnet for å teste røykdykkere.
Studien av røykdykkere er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Stord/Haugesund og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
KVALITETSARKIVET - KVALITETSST
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.
Ole Martin Wold
Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella
Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.
Oslo kommune
Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender
FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.
Werner Juvik
Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.
Per Flakstad
Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre
FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.
Per Flakstad
Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning
Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.
Alf Ragnar Olsen