JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Renhold: Fagbrev betyr mye

I juni tok Keziban Karabulut (35) fagbrev som renholdsoperatør. Det betyr mye for henne at hun mestret utfordringen, og ny kunnskap har gjort henne til en bedre renholder.

2006111114052920131216050806

Etter ni år i renholdsbransjen har Keziban aldri fått en eneste klage. Men hun syns det er spennende å lære nytt. Kunnskapen har også vært nyttig for henne.

– Jeg har lært mer om forskjellige renholdsmidler, og fått vite når jeg skal bruke de forskjellige midlene vi har til rådighet. Samtidig har jeg lært mer om forskjellige teknikker.

– Til sammen gjør det at jeg i dag jobber mer rasjonelt og lettere enn jeg gjorde før. Og det merkes på kroppen! Særlig i skuldrene og ryggen, der jeg kunne bli stiv, forteller hun.

Nå skal hun lære enda mer. Når vi snakker med henne, skal hun snart på et kurs der renholderne skal «danse med mopper» for å bli enda flinkere til å bruke kroppen riktig for å unngå slitasje og belastningsskader.

Trives veldig godt

Keziban arbeider ved Arbeidstreningsetaten, et kommunalt foretak i Oslo kommune. Her har hun gjort rent i fire og et halvt år. Sammen med en annen renholder har hun ansvaret for hovedbygningen, som er over hundre år gammel, og ikke akkurat renholdsvennlig etter moderne standard.

Men Keziban stortrives: – Jeg har hyggelige folk rundt meg, og sjefer som følger meg opp på en veldig god måte, sier hun.

Slik har det ikke vært bestandig. Tidligere jobbet hun som renholder for et privat selskap på en skole i Oslo, og her følte hun seg – om ikke uglesett – så i alle fall neglisjert.

– Jeg tror ingen mente noe vondt, egentlig. Men jeg følte meg veldig alene. Jeg kom, gjorde jobben min, og gikk hjem, forteller hun.

Så lyser hun opp i et stort smil igjen: – Men ikke skriv så mye om det, er du snill. Skriv heller om hvor fint jeg har det her!

Inspirert

I fjor fikk Keziban tilbud om å være med på et yrkesfaglig tilbud «Veien til fagbrev» i regi av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk i Oslo. Informasjonen på dette seminaret inspirerte henne til å begynne på fagopplæringen.

– For meg ble dette en utfordring. Jeg måtte arbeide mye med teorien, og spesielt det skriftlige arbeidet siden jeg har tyrkisk som morsmål, forteller Keziban.

– Heldigvis fikk jeg mye hjelp underveis. Her på Arbeidstreningsetaten hadde jeg allerede kontakt med en norsklærer, som nå hjalp meg med renholdsteorien. Også kolleger og mine nærmeste overordnede både støttet og hjalp meg gjennom arbeidet.

– All støtten betydde veldig mye for at jeg klarte eksamen og nå kan titulere meg som fagarbeider. Jeg skylder mange mennesker en stor takk for at jeg kom i mål.

– Samtidig var det ingen liten utfordring jeg ga meg selv, og jeg mestret den! Det er en veldig god følelse å ha med seg, sier hun.

Lærte mye

Keziban tok fagprøven i juni. Først måtte hun gjennom en skriftlig prøve, så en muntlig og til slutt en praktisk prøve.

Eksamen var slutten på en åtte måneders periode med mye arbeid. Hun hadde undervisning rundt én gang i måneden, men måtte gjennom hjemmelekser mellom hver forelesning.

– Det var slitsomt, ja. Men så var det også fantastisk fint å klare det, forteller hun entusiastisk.

I tillegg til renholdsfag, har Keziban også lært enda bedre norsk i løpet av fagopplæringen, ikke minst skriftlig.

– Jeg har jo bodd i landet ganske lenge, så jeg snakker greit, og syns jeg leser forholdsvis bra. Gjennom arbeidet med fagbrev, lærte jeg imidlertid mye fagspråk som er vanskelig å få med seg uten å være med på en fagopplæring. Å skrive norsk ble jeg også ganske god til, men der er jeg redd jeg allerede har glemt litt, smiler hun unnskyldende.

Stor forskjell på ute og hjemme

Keziban har ansvaret for tre etasjer i hovedbygningen, og hun styrer mye av arbeidet selv. Hun vasker toaletter og inngangspartiet hver dag og tømmer søppelbøttene. Kontorer og fellesarealer deler hun opp, slik at hun har vært gjennom alt sammen i løpet av uka. Enkelte steder tar hun oftere enn andre, hvilke varierer litt etter hvor det er størst behov.

Hun liker å være nøye. Hun feier før hun vasker, og tar vinduskarmer og lamper hver gang. Hun vasker tørt, men drypper på bittelitt vann først. Grunnen er at hun har astma, og vannet gjør at støvet ikke virvler opp slik at hun får problemer med pusten. På grunn av astmaen slipper hun også å være med på hovedrengjøring.

Det fins de som ikke fullt ut skjønner hvorfor det er nødvendig med et eget renholdsfag og et fagbrev for renholdere. Alle kan da vaske...

– Selvsagt kan alle det, sier Keziban litt spisst. – Men det alle ikke forstår, er hvilken enorm forskjell det er på å gjøre rent hjemme hos deg selv og å gjøre rent i et offentlig bygg som for eksempel en skole eller et kontorbygg, med masse mennesker, hard bruk og formulerte krav til hygiene. Vi snakker om to helt forskjellige ting, og det er i profesjonelt renhold at faget er viktig, sier Keziban Karabulut.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy