Per Flakstad/Fagbladet

Den nye loven om eiendomsregistrering ble i utgangsmøtet vedtatt av Bondevik-regjeringen i 2005. Den åpnet for fritt valg av landmålertjenester. På et seminar i Oslo i november sa tidligere leder av matrikkelutvalget, Helge Onsrud, at et av hovedmålene i den nye loven var å skape forutsetninger for en ny privat bransje.

Slik gikk det ikke. Før loven trådte i kraft, ble den stanset av den nye rødgrønne regjeringen, som ønsker å endre loven i tråd med sitt mindretallsforslag fra 2005, det vil si at eiendomsregistrering fortsatt skal være en kommunal tjeneste. Iverksettelse av loven er utsatt til 1. januar 2008.

Lokalkunnskap og erfaring

Fagforbundet er svært fornøyd med denne utviklingen. Gro Helland er leder for faggruppe 1 for høyskoleutdannede innen teknisk sektor i forbundet, og hun er samtidig landmåler i Stord. Hun er glad for at kommunene forstsatt skal ha ansvaret, men understreker samtidig at en nye lov må stille krav til eiendomsregistreringen og være et verktøy for å heve kvaliteten.

– Jeg mener det er best for utviklingen – ikke minst på dette tidspunktet – at kommunene skal drive eiendomsoppmåling. Kommunens ansatte er flinke fagfolk med mye lokalkunnskap. De kjenner tidligere landmåleres tankegang og arbeidsmetoder og har tilgang til papirbasert dokumentasjon. Gjennom denne erfaringen og dokumentasjonen kan de forutse hvordan det tidligere er tenkt og jobbet når det dukker opp uklarheter angående grenser og avtaler, sier hun.

Hele loven på høring

– Penger har aldri alene gitt god kvalitet. En mer markedsstyrt eiendomsoppmåling vil gi den kvaliteten som tilfredsstiller kunden – verken mer eller mindre, sier Helland.

Hun innrømmer samtidig at kvaliteten i mange kommuner ikke er god nok i dag. Blant annet er ventetiden flere steder uakseptabelt lang.

– Vi har ikke fått det nye lovforslaget ennå, men vi regner med at det kommer til å likne på mindretallets innstilling fra 2005, sier hun.

Da loven var ute på høring, var ikke dette den delen som ble underlagt den mest kritiske analysen. Derfor mener mange i bransjen at hele loven på ny bør sendes ut på høring, slik at det er mulig å luke bort eventuelle svakheter. De mener at modellen ikke er grundig nok drøftet, og at det er viktig at regjeringen gir den nye og svært etterlengtede loven den grundige behandlingen den fortjener.

– Etter min faglige vurdering hadde det vært en fordel om hele loven ble sendt ut på ny høring, under forutsetning av at dette ikke blir brukt i et politisk spill med omkamp om privatiseringsdelen, sier Gro Helland.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST