Per Flakstad/Fagbladet

En ny havnelov har vært på trappene lenge. Den er lovet ferdig før jul, men ingen vet om den blir lagt fram i år eller neste år. Svært få vet også hvilke endringer den kommer til å inneholde.

Penger og makt

Havnekommunene venter spent på om en ny lov åpner for at de kan få tilgang på penger fra havnene de eier. Slik loven er utformet i dag, skal alt overskudd gå tilbake til havnekassa og havnedriften, mens kommunene er økonomisk ansvarlige for et eventuelt underskudd.

Hvis dette endres, slik mange lokalpolitikere håper på, vil havnekommunene i prinsippet ha fått en helt ny inntektskilde.

Også Kystverket venter spent. De vil gjerne ha tilgang til havnekassene, og dermed kunne ta ut penger og få større makt i forhold til dagens havneselskaper. I tillegg fins det krefter som ønsker å fristille havnene i større grad, mens de tradisjonelle havnevesenene ønsker å beholde den kontrollen de har i dag.

Alle kjemper om en omsetning på over én milliard kroner, forvaltningsmakt og råderett over verdifulle eiendommer, skriver nettstedet Mandagmorgen.

Mye står med andre ord på spill, og det er kanskje derfor Fiskeri- og kystdepartementet hittil har brukt fire år på den nye havneloven.

Uforutsigbart

Høyt over dette vepsebolet av interesser, sitter kranfører og hovedtillitsvalgt ved Oslo havn, Steinar Hopstad, og losser et skip som nettopp har lagt til kai.

Med centimeterpresisjon løfter han én og én av de tett stablede containerne og legger dem forsiktig ned på en ventende havnetraktor som frakter dem videre inn på havneanlegget.

– Vi er også spent på hva en ny havnelov vil føre med seg, sier han. – Jeg tror de største stridstemaene vil dreie seg om privatisering av havnene og om kommunene skal kunne ta ut overskudd fra driften og bruke pengene til annen kommunal drift.

I dag er Oslo havn organisert som et kommunalt foretak. I tråd med dagens lovverk pløyes overskuddet tilbake til havnedriften. Alle investeringer må formelt godkjennes av kommunen, men pengene fins i havnekassa.

Steinar Hopstad er bekymret hvis havnedriften blir avhengig av kommunale bevilgninger til driften.

– Jeg er redd det kan bli uforutsigbart og vanskelig å kombinere med langsiktig planlegging. Hvis kommunen tar overskuddet og bruker pengene til andre formål, og ikke bevilger tilstrekkelig tilbake til havnedriften, vil dette til sjuende og sist gå ut over brukerne av havnen. Det er viktig at en ny lov ikke ødelegger driftsgrunnlaget vårt, sier han.

Frykter privatisering

Hopstad frykter også at en ny lov kan skille forvaltning og drift i enda større grad enn i dag. Da er veien kort i forhold til å omgjøre de kommunale foretakene til aksjeselskaper, og derfra til å konkurranseutsette driften til private selskaper.

– For det første innebærer organiseringen i et kommunalt foretak at vi har et ansettelsesforhold til Oslo kommune. I et AS mister vi en slik kommunal tilknytning. Hvis det blir mye enklere å konkurranseutsette deler av driften, står vi også i fare for å bli overført til et privat selskap. Da risikerer vi å miste opparbeidede rettigheter, slik vi har sett i flere andre bransjer der virksomhet er blitt konkurranseutsatt, sier han.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST