JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Han slo meg i ansiktet med en sko

Da palestinske Nema endelig kom seg vekk fra den voldelige mannen, endte hun i stedet opp fattig og isolert. Da hun ville kjøpe skoleuniform til barna, ville eieren av klesbutikken ha sex som betaling.

2013101012391420131217000801

vegard.velle@fagforbundet.no

– Mannen min slo meg med en sko i ansiktet og slepte meg etter håret. Nå er jeg ute av forholdet, og jeg føler meg sterkere, sier Nema.

I Palestina, som i Norge, utøver menn vold mot kvinner. Nema levde i et voldelig forhold i 12 år før hun klarte å komme seg ut av forholdet. I mellomtida hadde hun fått fem barn.

– Jeg ønsket å fortelle noen om volden jeg ble utsatt for, men mannen min forbød meg å gå ut av huset. Men den dagen han slo meg i ansiktet med skoen, fikk jeg nok. Da trosset jeg forbudet og gikk til politistasjonen.

På politistasjonen fikk Nema tips om Palestinsk senter for demokrati og konfliktløsning, som holder til i Hebron i Palestina. Ved hjelp av dette familiesenteret lærte hun å stå på egne bein.

Kvinner skammer seg

– Palestinske kvinner kvier seg for si fra om volden. Om det er skamfullt å si fra om kvinnevold i Norge, er det en katastrofe i Palestina. Det kan ta mange år før kvinner tør å stå fram, om de i det hele tatt gjør det, sier Salwa al Hafez, sosialarbeider ved familiesenteret.

Hun forteller at antallet rapporterte tilfeller av vold mot kvinner øker, noe som mest sannsynlig ikke skyldes økt kvinnevold, men at kvinnene i større grad tør stå frem, blant annet på grunn av familiesenteret.

– Vi lytter til kvinnene, og vi forsikrer dem om at hemmelighetene ikke blir røpet. Deretter prøver vi å få kvinnene til forstå hva de har vært utsatt for før vi legger en plan for framtida. I første omgang pleier vi å mekle mellom ektefellene, forteller Monawar Shahaneh, psykolog ved kvinnesenteret.

Barna vitne til volden

Da Nema ble gravid, anstrengte hun seg for å endre oppførselen til mannen, uten å lykkes. Han fortsatte å mishandle henne. Og etter hvert ble også de fem barna vitne til volden hun ble utsatt for.

– Den første tida var de stille. Men da barna ble større, begynte de å beskytte meg, og stilte seg mellom meg og mannen min, forteller Nema. Da kommanderte han barna til å fjerne seg, men hvis de ikke fulgte formaningen, gikk han selv. Han slo ikke barna.

Var sjalu på henne

Nema tror mannen slo henne fordi han var sjalu. Hun har bedre utdanning og kommer fra en rikere familie enn ham. Derfor ville han straffe henne.

- Jeg prøvde flere ganger å gå til storfamiliens overhode (mokhtaren) for å be om hjelp, men til ingen nytte. Mannen klarte å overbevise mokhtaren om at det var jeg som hadde skylda. Etter hvert begynte jeg å tro at det var sant, forteller Nema.

Slagene i ansiktet var dråpen som fikk begeret til å renne over. Etter at Nema rapporterte hendelsen til politiet, hentet de mannen til politistasjonen. Der fikk Nema mannen til å underskrive på et dokument om at han ikke lenger skulle mishandle henne. Men hun orket ikke å anmelde ham, fordi hun ikke ville at barna skulle bære nag til ham.

Kort tid etter forlot mannen kona, barna og huset deres. Han følte seg ydmyket av henne og orket ikke å bo der lenger.

Går til familieoverhodet

Akkurat som Nema, pleier også familiesenteret først å gå til familieoverhodet før de går til politiet. Alle storfamilier i Palestina – gjerne med hundrevis av personer – har en patriark i spissen for familien. Han nyter stor respekt, og det han mener, vil resten av familien som regel rette seg etter.

Senteret har knyttet til seg sju familieoverhoder i byen Hebron. Disse har i oppgave å bistå familiesenteret. Det skjer konkret ved at en av dem oppsøker familieoverhodet til den voldelige mannen. Familieoverhodet blir forelagt problemene, og blir bedt om å sette voldsutøveren på plass. Alternativt vil de gå til politiet.

Da senteret begynte å bruke denne metodikken, var det mange som kritiserte framgangsmåten. I dag, seks år etter at senteret åpnet, har andre begynt å kopiere metodikken. Den har vist seg å være effektiv, og i svært mange tilfeller virker den. Om den voldelige mannen ikke respekterer kona, respekterer han i hvert fall familieoverhodet og retter seg etter hans formaninger.

Er blitt fattig

Nema føler seg sterkere i dag. Hun er separert fra mannen og har beholdt hjemmet og barna, mens mannen har funnet seg en ny kone – palestinske menn kan ta opptil fire koner.

Det er likevel ikke slutt på problemene til Nema. Hun er blitt fattig. Det er fremdeles svært uvanlig å separere seg eller skille seg fra mannen, og familie og venner vil i de fleste tilfellene legge skylden på kona.

– Jeg blir trakassert av familien, og ingen vil låne meg penger. Jeg er bankerott, og da jeg gikk til klesbutikken for å kjøpe skoleuniform til barna på krita, tilbød butikkeieren meg klær og sko til barna mot sex. Det takket jeg nei til.

Nå leter hun etter en jobb, slik at hun kan komme seg over de økonomiske problemene. Hun har en slitsom og elendig betalt deltidsjobb. Men barna er blitt tryggere. De spør ikke så ofte etter faren, men Nema oppfordrer dem likevel til å ringe og prate med ham av og til.

Gamle lover gir liten beskyttelse

Familiesenteret har advokater, en psykolog, to sosialarbeidere og andre hjelpere. I de verste tilfellene ender saken i domstolene.

– Den palestinske lovgivningen er gammel, og vi ønsker den skal oppdateres, slik at lovene i større grad beskytter barna og kvinnene, sier Saad Shalaldehl, advokat og leder for kvinnesenteret.

Fra 2014 vil Fagforbundet høyst sannsynlig støtte Palestinsk senter for demokrati og konfliktløsning økonomisk gjennom Norsk folkehjelp.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy