Slik halverte Ole Ivar og kollegene sykefraværet
Smågodt, langvakter og først og fremst mer makt over egen arbeidsdag. Omsorgsboligen Klokkartunets oppskrift på sykefravær-reduksjon er ikke rakettforskning, men den virker.
Å starte året med under 1,5 prosent sykefravær, dét er antagelig enhver leders drøm. Kanskje særlig i kommunal helse- og omsorgssektor.
Sånn er det på Klokkartunet, en bolig for mennesker med funksjonsnedsettelser i Vegårshei kommune i Agder.
I januar i år var sykefraværet for boligens 12 årsverk 1,57 prosent. I februar 1,31 prosent.
Da institusjonen gjorde opp regnskap for fjorårets sykefravær, landet de på 3,85 prosent.
I seksjon for friskhet og mestring i Vegårshei, som Klokkartunet hører inn under, ble totalen 4,52 prosent, mens kommunen som helhet kunne notere 6,46 prosent.
Bare for å ha nevnt det: Landsgjennomsnitt for kommunesektoren og for arbeidstakere innen helse- og omsorg var i fjor 8,1 prosent (NAV).
Hvilke forhåpninger har seksjonsleder for friskhet og mestring, Christine Ask Jørgensen til marstallene?
– De tror jeg kommer til å gå litt opp. Eller: Det vet jeg, siden vi har hatt noe fravær i mars, men det er ikke noe jeg er redd for, sier Jørgensen på telefon fra Vegårshei.
Fraværende leder med stort nærvær
Nærværende ledelse og regelmessig faglig input er ifølge hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Vegårshei kommune, Lisbeth Songe Åsnes, viktige stikkord i forklaringen på det lave sykefraværet, både på Klokkartunet og i Jørgensens seksjon som helhet.
– En gjennomgående holdning er at dialog og nærhet virker forebyggende. En leder som kjenner sine ansatte og vet hva som foregår med den enkelte, opplever ikke at en sykemelding plutselig dumper ned på bordet, sier Åsnes.
I Jørgensens lederperiode har sykefraværet gått ned, fra ni prosent i 2023 til 3,85 prosent i 2025.
Hun bekrefter at seksjonen er opptatt av faglig utvikling og av å ha et felles faglig fokus, men når hun hører at nærværende ledelse blir løftet fram, blir hun overrasket.
Det viser seg at hun går med en konstant følelse av aldri å være nok til stede for sine 38 ansatte i sju ulike avdelinger.
– Og jeg tror faktisk at mange ansatte føler det på samme måte. Når det er sagt, så skyldes ikke lavt sykefravær en enkelt faktor eller en leder alene. Dette er like mye de ansattes fortjeneste. Et lavt sykefravær er avhengig av godt arbeidsmiljø, som igjen handler om godt samspill mellom leder og ansatte. Hvis arbeidssituasjonen oppleves som trygg og meningsfull, kan du gå på jobb selv om du kanskje ikke føler deg helt på topp. Det er et mål, sier hun.
– Samtidig er det viktig å huske at det er en del sykefravær vi ikke kan gjøre noe med.
Som eksempler på hva slags fravær hun tenker på, nevner Jørgensen akutte sykdomstilfeller og forhold utenfor arbeid som ingen kan planlegge for.
– Vi må ha respekt for at uforutsette ting skjer og møte folk i den livssituasjonen de er. Noe sykefravær handler om det å være menneske.
Nesten selvbestemt turnus
Mulighet for å påvirke egen arbeidshverdag er et annet element Fagforbundets hovedtillitsvalgte trekker frem som forklaring på seksjonens lave sykefravær.
Hun bruker innføringen av frivillige langvakter på Klokkartunet som eksempel.
– Noen vil ha slike vakter, andre ikke. De ansatte bestemmer ikke, men de har store muligheter til å påvirke egen turnus og arbeidshverdag, sier Åsnes.
Det første som kommer gjennom telefonlinja fra seksjonslederen i Vegårshei, er protester.
Jørgensen tror ikke innføring av langvakter har direkte sammenheng med lavt sykefravær.
– Men det er klart, langvakter fungerer bra for de som har valgt det. Og hvis du trives, så vil du gå på jobb, da er du ikke så mye sjuk. For meg handler det likevel aller mest om arbeidsmiljøet og samspillet mellom folk, sier hun.
Målet er at jobben skal være en positiv faktor i livet til folk, ikke noe som sliter deg ut og ned.
– Når du trives og kjenner at du blir sett, verdsatt og får bidra med hele deg, så gir det energi. Da kan jobben være et sted som bærer deg gjennom dager som ellers kan være tunge. Og når arbeidsplassen oppleves sånn, da blir det også naturlig mindre fravær. Det er noe å jobbe for.
– Men frivillig turnus, er det mulig? Hva gjør
arbeidsgiver når vaktplanen ikke går opp?
– Vi må forholde oss til avdelingens behov og lovverket og være ærlig om at vi har et bemanningsbehov og ikke alltid kan imøtekomme alle ønsker. Jeg har stor tillit til de ansatte og stoler på deres vurderinger, men er samtidig tydelig på at det er jeg som har beslutningsansvaret.
– Vegårshei er en liten kommune og Klokkartunet en liten arbeidsplass. Hadde det vært mulig å gi de ansatte like frie tøyler på en større arbeidsplass?
– Jeg tror ikke dette handler om stor eller liten arbeidsplass, men om god kommunikasjon og forventningsavklaringer. Det er ikke én oppskrift på forebygging av sykefravær, det handler om langsiktig mellommenneskelig arbeid, sier Jørgensen.
Her kommer også felles sosiale aktiviteter inn: Grilling i lunsjen, felles trim, kinoturer med popkorn og gløggsamlinger i førjulstida.
Jørgensen mener slike tiltak ikke er til å kimse av, samtidig som hun tror de har begrenset effekt.
– Alle blir jo ikke med på sånt. For en stund siden arrangerte vi filmkveld og kjøpte inn et lass med smågodt. Det kom fem stykker. Verdien, også for de som ikke kommer, ligger i at folk ser at de blir satsa på.
Grilling og gåturer
Det er ikke bare seksjon for friskhet og mestring og Klokkartunet som kan skryte av lavt sykefravær. Også Vegårshei kommune som helhet har hatt en positiv utvikling de siste åra. Fra 8,6 prosent i 2022 har det gått jevnt og trutt nedover, til et samlet sykefravær på 6,46 prosent i 2025.
– Kommuneledelsen har jobba målbevisst med arbeidsmiljøet i mange år, skryter Fagforbundets Lisbeth Songe Åsnes.
Hun sitter selv i kommunestyret for Arbeiderpartiet.
– Generelt i kommunen har vi ansatte med høy faglig kompetanse. Givende arbeidsoppgaver som gjør at man får utfordret seg selv, er også viktig. Fagforbundet har stort fokus på kompetanseheving på alle nivåer. Dessuten er vi gode på kollegastøtte og tverrfaglig samarbeid, blant annet mellom oppvekst- og helsesektoren.
Til tross for mye godt arbeid over tid, har vinterens influensa og tøffe forkjølelser dessverre satt spor i statistikken for starten på 2026.
– 2025 var et gullår. I januar var sykefraværet for hele kommunen nesten ti prosent, men alle er innstilt på å få det ned igjen. Det er tema i de fleste sammenhenger, sier Åsnes.
Les mer om arbeidsmiljø:
-
Flere ledige stillinger – se hvor det er flest
I første kvartal var det 95.100 ledige stillinger, en økning på 12 prosent siden forrige kvartal, viser sesongjusterte tall fra SSB.
-
Smitteøkning for flåttsykdommen TBE, tross rekordvaksinering
Flere og flere har de siste årene fått påvist de flåttbårne sykdommene Lyme borreliose og skogflåttencefalitt (TBE), ifølge Folkehelseinstituttet.
-
Anna (27) og Øyvind (27) fikk 200.000 kroner i gave fra kommunen da de kjøpte huset
Bremanger vil lokke til seg flere innbyggere, og går nye veier med flere goder for å få det til.
-
Pendler fra Sverige: Dette lokket Johanna og Zakir fra vikarbyrå til fast jobb på sykehjem
Nå er helsefagarbeiderne Johanna Värnberg (33) og Zakir Azad Jørgensen (48) fra Sverige blitt en del av Bremanger kommunes nye bemanningsbase.
-
FN lovet økt beskyttelse av helsearbeidere – tusenvis er drept siden
Tusenvis av helsearbeidere er drept siden FNs sikkerhetsråd for ti år siden vedtok en resolusjon om beskyttelse av helsepersonell og hjelpearbeidere i krig.
-
Rapport om pollenallergi: Folkehelseutfordring som koster oss milliarder
Mange pollenallergikere har plager som gjør dem mindre effektive på jobb. Det koster samfunnet nesten 5 milliarder kroner i tapt produktivitet, ifølge rapport.
-
Helse koster 86.000 kroner per innbygger
De samlede helseutgiftene i Norge var på 474 milliarder kroner i 2023. Det tilsvarer 85.845 kroner per innbygger.
-
Hvem skal ta over når kommunene er konkurs?
Vi liker å tro at velferdsstaten er robust. At systemet bærer oss, hele livet. Men når kommuneøkonomien svekkes samtidig som behovene øker, tvinges vi til å stille et ubehagelig spørsmål: Hva skjer når kommunene ikke klarer mer?
-
Gudrun og Trine mister vaskeri-jobben når kommunen sparer: – Usikkerheten er tung
Sykehjemsvaskeriet skal ut på anbud, når politikerne kutter overalt. Samtidig har Surnadal fått ja til et millionlån til nytt helsehus.
-
Alle jubler over baby-boom. Men den har skapt et nytt problem
Samtidig har Grue kommune en arbeidskraftsreserve.