Per Flakstad/Fagbladet

Bussen som Roger Larsen manøvrerer rundt i Fredrikstads gater støyer mindre enn andre busser, og den karakteristiske diesellukta henger ikke igjen i nesen etter at bussen har kjørt. Alt som kommer ut fra eksosrøret er vanndamp, rent og klimanøytralt.

– Helt supert, sier Larsen, som er hovedtillitsvalgt i Borg Buss. Han mener biogassbussene har bedre arbeidsmiljø på grunn av mindre motorstøy, at de er en tanke raskere enn dieselbussene, og har omtrent de samme kjøreegenskapene.

Han ser gjerne at selskapet får flere busser med biogass som drivstoff.

Trenger støtte

Penger har foreløpig stoppet Borg Buss fra å investere i flere biogassbusser:

– Hver buss koster omtrent en halv millioner kroner mer enn en tradisjonell dieselbuss. Vi har ikke økonomi til å ta den ekstrakostnaden uten å få økonomisk støtte, sier direktøren i Borg Buss, Bjørn Sandhaug.

Fire av bussene har selskapet bekostet selv, mens Østfold fylkeskommune har bidratt med én million, slik at Borg Buss kunne kjøpe ytterligere to busser tilpasset biogass.

Alle de seks bussene må et stykke ut av sentrum for å fylle biodrivstoff, og Sandhaug mener det er en forutsetning for flere biobusser at de får mulighet til å tanke drivstoff også andre steder. Derfor planlegges det en metangasspumpe like i nærheten av basestasjonen til Borg Buss i løpet av høsten.

Ifølge Gunnar Steinsholt, rådgiver ved samfunnspolitisk avdeling i Fagforbundet, vil det kreve støtteordninger tilsvarende ca 2,5 mrd. Kroner å få rutebussene over på metangass. Han mener derfor at forbundet bør ta initiativ til at det årlig settes av penger til et bussomstillingsfond.

Ros, men ikke mer

«Biogass Fredrikstad» er et samarbeidsprosjekt mellom det kommunale vann,- avløp- og renovasjonsforetaket Frevar KF og Borg Buss. Det startet i 1997, og i desember 2001 kunne daværende statssekretær Britt Skjelbred åpne kranen for første biogass-påfylling.

– Dette er et eksempel til etterfølgelse, sa hun.

I løpet av de sju årene som har gått etterpå, har mange besøkt anlegget og rost det opp i skyene som et godt og viktig miljøtiltak. Men ingenting har skjedd. Borg Buss og Frevar har ikke fått mer penger til å utvide, og anlegget utenfor Fredrikstad er fortsatt det eneste i sitt slag i Norge.

Eksempelet har derfor ikke fått den etterfølgelsen som statssekretæren og ildsjelene bak prosjektet ønsket seg.

– Slik bør det ikke fortsette, mener assisterende direktør i Frevar, Knut Lileng.

– Buss er godt egnet

Han har i flere år vært en ivrig entusiast og forkjemper for biogass-teknologien. Han mener kollektivtrafikken egner seg svært godt til pilotprosjekter som skal bane vei for en utvikling med klimanøytrale trafikkutslipp.

– Spesielt lokalbussene kjører på avgrensede områder, og derfor trenger vi i første omgang ikke noe stort nett av tankesteder. Dermed blir utgiftene til etablering og transport mindre i en startperiode. Dessuten er mange busselskaper offentlig eid, og det gir offentlige myndigheter muligheter til å styre utviklingen og finansiere miljøtiltakene på en helt annen måte enn kommersielle selskaper, sier han.

I dag leverer Frevar drivstoff til seks busser, en renovasjonsbil, fire kommunale tjenestebiler og seks av selskapets egne vaktbiler. Ifølge Knut Lileng har de kapasitet til å levere drivstoff til mange flere.

– En gyllen mulighet

Fagforbundets faggruppe for kollektivtrafikk besøkte Frevar rett før sommerferien, og medlemmene ble imponert over biogass-prosjektet.

– Dette er en kjempeløsning som både fjerner klimagass fra søppelfyllinger og omdanner den til et klimanøytralt drivstoff som gjør at vi kan redusere dieselutslippene. På denne måten vil bussene få en tilnærmet ren forbrenning, sier leder i Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen.

Han er forundret over at det har gått sju år uten at prosjektet har fått økonomisk støtte til å utvide virksomheten:

– Frevar er virkelig et eksempel til etterfølgelse. Hvert år bevilges det atskillige milliarder til samferdsel. Med den klimavirkeligheten vi lever i, er det for meg uforståelig at regjeringen ikke kan putte noen titalls millioner inn et framtidsrettet prosjekt som dette. Vi kommer til å jobbe politisk for å sikre at «Biogass Fredrikstad» blir videreutviklet, og for at det skal etableres tilsvarende løsninger andre steder.

– Her har regjeringen en gyllen mulighet til å vise hele bussnorge at den mener alvor i klimapolitikken.

– Den rødgrønne koalisjonen trenger saker som kan vekke begeistring inn mot valget neste år, og dette er etter min mening nettopp en slik sak. Derfor må ikke muligheten skusles vekk ved å la være å bevilge noen småpenger, sier Stein Guldbrandsen.

Metangass – nyttig versting

·Ved avløpsanlegget til Frevar har det vært produsert biogass siden 1989. Gassen er et biprodukt fra renseanleggets slambehandling.

·Avløpsslam, sammen med organisk avfall, er «råvarene». Slam og avfall går inn i to råtnetanker, og prosessen i tankene er ikke ulik det som skjer ved varmkompostering. Dette fører til at det blir dannet metangass som blir liggende øverst i tankene.

·Metangass er en miljøversting, og har 20 ganger større miljøskadelig effekt enn f.eks. CO2.

·I stedet for å gå ut av anlegget som miljøskadelig utslipp, pumpes gassen til et oppgraderingsanlegg der den blir tilført mer metan for å kunne fungere i en bilmotor.

·I Fredrikstad går den til en gasspumpe, og til store beholdere som enkelt kan kjøres ut til tankestasjoner utenfor anlegget.