Eksemplet Tromsø
Fagbladets lesere fortjener én historie til fra konferansen om Trondheimsmodellen i august: Den om Tromsø.
Ishavsbyen var solid representert på konferansen, blant annet ved leder Bjørn Willumsen og leder for veteranklubben Johannes Bellika. I gruppediskusjonen om gode råd til Fredrikstad, fortalte Bellika hva som hadde skjedd da heimbyen sto i fare for å bli Frp-styrt før siste valg:
- Høyresida ledet klart på meningsmålingene, med Fremskrittspartiet i føringen. Da tok vi affære. Bjørn Willumsen besøkte arbeidsplassene systematisk. Over alt fortalte han hva som kom til å skje dersom Frp fikk overta: Reduksjon i offentlige tjenestetilbud, med påfølgende innskrenkninger.
Den siste lørdagen før valget hyra vi inn to guta fra byen. Vi hadde stand ved sia av Fremskrittspartiet. Da gutan satte i gang, hadde dæm ikke en sjangs, slo Bellika fast.
Det viste seg å stemme på en prikk. Frp ble redusert til en brøkdel.
Det Bellika ikke sa høyt, men som vi gjerne tilføyer, var at gutan bærer navnene Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen.
Wonderboy Willumsen
Veteranleder Bellika er ikke den eneste som lar seg begeistre av Bjørn Willumsen. Konferansens trolig mest spontane jubel kom da Willumsen i sin plenumsoppsummering leverte følgende virkelighetsbeskrivelse:
- Jeg våkner hver morgen og priser meg lykkelig over at vi har en rødgrønn regjering. Jeg står opp og priser meg lykkelig over at vi har rødgrønt flertall i kommunestyret. Så går jeg på jobb og bruker hele dagen til å slåss med de rødgrønne.
Innleggene fra de to Tromsø-herrene illustrerer et par poeng som ble berørt av mange i løpet av konferansen:
- At det er sunt for det rødgrønne prosjektet å få kritikk fra egne rekker, ikke minst fra fagbevegelsen
- At kultur er et mektig våpen.