JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mer reflektert etter fullført fagstige

Med nylig gjennomført fagstige for hjelpepleiere har Unni Aarnes i Sørum fått atskillig bedre innsikt i situasjonen til mennesker med demens. Toleransen er blitt større og lønna høyere.

2008112411022120131216074741

Unni Aarnes er hjelpepleier ved Fjuk bofellesskap for aldersdemente på Blaker i Sørum kommune. Etter fem år har hun nå fullført alle trinnene på fagstigen.

Større forståelse

– Jeg er blitt mer reflektert, og har også utviklet større toleranse i vanskelige situasjoner. Bedre lønnsbetingelser er selvfølgelig også positivt, sier hun.

Det er 22 beboere ved Fjuk bofellesskap, og Aarnes’ hovedoppgave Mål­tidet som målrettet aktivitet for beboere med aldersdemens går rett inn i deres hverdag og kan bidra til at deres funksjonsevne opprettholdes best mulig.

Måltidet velegnet

– Å spise er en av de siste ferdig­hetene vi mister, og derfor egner måltidet seg spesielt godt som en målrettet aktivitet, sier Aarnes.

– For denne pasientgruppen er gjenkjenning og gjentakelser viktig. Her ved Fjuk er vi oppdelt i tre grupper som spiser hver for seg, og alltid ved samme bord sammen med ­pleierne.

All mat lages på stedet, og da er det lettere å velge retter som beboerne er vant til slik at de kan gjenkjenne smak og lukt.

– Gjentakelse kan være å finne fram kopper, asjetter og bestikk for å dekke bordet. Og for mennesker med demens betyr det mye at de får ha sin faste plass, og at det ikke er flere rundt bordet enn at de kan kjenne hverandre igjen, understreker hun.

Mestring

Opplevelse av mestring er avgjørende for at personer med demens skal kunne opprettholde funksjonsevnen.

– Derfor har det stor betydning at beboerne får bruke de ferdighetene de fortsatt har i behold. Å kunne spise selv betyr mye for mestringsfølelsen, og mye kan gjøres for at måltidene i enda større grad skal kunne gi positive opplevelser, sier Unni Aarnes.

Pleierne ved Fjuk inviterer beboerne til å delta i aktiviteter rundt måltidet alt etter hva hver enkelt er i stand til. Noen kan hjelpe til med å dekke på, skjære brød, rydde av bordet eller vaske opp etter måltidet.

– Gjentatte positive opplevelser av mestring fører ofte til at beboeren selv begynner å ta initiativ, forteller Aarnes.

Hun poengterer også at mestringssvikt lett blir synlig når man spiser med andre, og at det derfor er viktig at de som trenger assistanse, får en pleier ved siden av seg.

Bedre orienteringsevne

Mennesker med aldersdemens mister ofte oversikten over tid og sted.

– Som pleiere bør vi da prøve å finne fram til tiltak som kan bedre orienteringsevnen, slik at vi kan dempe den stadige følelsen av usikkerhet og forvirring, sier hun.

– Det er forskjell på å si «Nå er det mat» og «Nå er det frokost». Med større bevissthet rundt dette, kan beboerne bli minnet om hvilken tid det er på dagen. Maten i seg selv kan også gi en pekepinn om hvilken årstid vi er inne i, for eksempel rabarbrasuppe på forsommeren og ribbe i desember.

Tiltak mot passivitet

Sosial passivitet er et typisk trekk ved langtkommet demens: De sier mindre, tar mindre initiativ og de virker mindre engasjerte.

– Også her gir måltidet en flott mulighet fordi maten er noe alle samles om. Det er i mange tilfeller ikke hva man spiser, men hvem man sitter sammen med som er avgjørende for trivselen.

– Når personalet spiser sammen med beboerne, øker opplevelsen av likeverd og sosialt fellesskap. De får rollemodeller som kan være til hjelp for å opprettholde egne ferdigheter, sier Unni Aarnes.

Unni Aarnes´ hovedoppgave skal nå brukes til å vurdere hvordan måltidene kan legges opp bedre for beboerne ved Fjuk bofellesskap.

– Aktivitetsplaner dreier seg ikke lenger bare om å gå på tur. De skal være tilpasset hver enkelt beboer, fra morgenstell til kveldsmat. Oppgaven til Unni Aarnes er derfor et viktig bidrag i arbeidet for bedre og mer individrettete aktivitets­planer, sier konstituert virksomhetsleder ved Fjuk bofellesskap, Eva Gulbrandsen.

Første trinn i fagstigen er obligatorisk for alt fagpersonell i PRO-seksjonen (pleie/rehabilitering/­omsorg) i Sørum. Her er interne rutiner hovedtema.

– Senere kan de ansatte velge om de vil følge opp med trinn to, tre og fire. Det er en forutsetning at de som gjør det, kan bruke det de lærer i sin egen praksis, poengterer hun.

Fagstigen for hjelpepleierne skal godkjennes av både kommunen og Fagforbundet. For hvert trinn på stigen gis et lønnstillegg på fem tusen kroner.

KVALITETSARKIV - KVALITETSHS

Fagstigen for hjelpepleierne i Sørum som ønsker å bli klinisk spesialist, består av fire trinn. Hvert trinn inneholder 500 sider faglitteratur, 30–50 kurstimer, 10–40 timer klinisk sykepleiefaglig veiledning og 10 timer yrkespraktisk kollegaveiledning. Kandidatene må også levere en skriftlig oppgave på 15–20 sider innenfor det emnet de søker godkjenning som klinisk spesialist.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy