Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

Lederne for de to nye kommunale foretakene, Stord Kommunale Eigedom KF og Stord Vatn KF, har fått en lønnsøkning på rundt 15 prosent etter å ha forhandlet sin lønn direkte med KF-styrene.

Vanligvis er tillitsvalgte glad for store lønnstillegg, men i denne saken mener Fagforbundets hovedtillitsvalgt, Per Jarle Valvatne, at kommunen er på ville veier.

Skjevt mellom menn og kvinner

– Det er først og fremst to ting jeg reagerer på, sier han til Fagbladet. – Vedtektene for de kommunale foretakene sier at lønnsnivået skal legges på samme nivå som for resten av kommunen. Siden begge lederne med solide lønnshopp er menn, bidrar dette til en ytterligere skjevfordelen av lønnen til kvinnelige og mannlige ledere.

– Vi har kvinnelige ledere for tunge enheter med større ansvar enn de to KF-lederne. Disse kvinnene har fått et lønnsoppgjør på mellom 3 og 3,4 prosent, mens de to mannlige lederne har fått et lønnshopp på ca. 15 prosent.

– Det betyr at våre kvinnelige enhetsledere med ansvar for blant annet omsorgsektoren og oppvekstsektoren, ligger ca. 140.000 kroner under de mannlige KF-lederne i lønn. Dette hører ikke noe sted hjemme. Som tillitsvalgt i et forbund som skal favne bredt og være opptatt av helheten, er jeg nødt til å reagere på slik ubalansert lønnspolitikk fra kommunen, sier Valvatne.

Krever nye forhandlinger

Han er ikke alene om å reagere: – Dette er enormt provoserende. Vi fikk tidlig klar beskjed om at rammen for lønnsøkning lå på tre prosent, og at alle måtte være moderate, sier hovedtillitsvalgt Marit Himle Pederseni Utdanningsforbundet til Haugesunds Avis. Nå har Utdanningsforbundet skrevet brev til rådmannen der de krever nye forhandlinger.

– Utdanningsforbundet og Fagforbundet er helt samstemte i denne saken, sier Valvatne.

Han mener partene må gå igjennom hva som har skjedd for blant annet å finne ut om de store lønnshoppene til KF-lederne representerer brudd på hovedavtalen.

Han understreker også at hovedproblemet i denne saken er opprettelsen av kommunale foretak, og han mener det ville ha vært enklere å forholde seg til også disse to tjenesteområdene som vanlige kommunale enheter og ikke som foretak med egne styrer.