Strid om pensjonsoppgjøret

Klare meldinger og sterk uenighet preger synet på vårens pensjonsoppgjør. Ledelsen i Fagforbundet er misfornøyd med resultatet. Forsvar offentlig pensjon mener derimot oppgjøret var en seier.

2009111009470420131214135322

vegard.velle@fagforbundet.no

– Rapporten Tallenes Tale er en fullstendig ensidig fremstilling. Den har ingenting positivt å si om regjeringens forslag til løsning på det offentlige pensjonsoppgjøret og bare positivt å melde om resultatet, oppsummerer Klemet Rønning-Aaby. Under forhandlingene var han forbundsleder Jan Davidsens nærmeste rådgiver.

Kampen om historien

Kampen om historieskrivingen etter pensjonsoppgjøret er i full gang. Nylig ga Forsvar offentlig pensjon ut rapporten Tallenes Tale. Her har de regnet ut pensjonsresultatet for ulike grupper av offentlige lønnsmottakere med utgangspunkt i de forskjellige forslagene til løsning under oppgjøret.

Rønning-Aaby er kritisk til rapportens konklusjoner.

Bare svekkelser av pensjonen

– Pensjonsoppgjøret endte med at vi fikk en rekke svekkelser i pensjonen og ingen forbedringer. At Forsvar offentlig pensjon syns det er bra, er for meg en gåte. Levealdersjusteringen var en varig svekkelse av tjenestepensjonen. Det samme gjaldt den nye reguleringen av løpende pensjon.

Rønning-Aaby er ikke fornøyd med at det ikke lenger er mulig å øke tjenestepensjonsnivået ved å stå lenger i jobb mot slutten av et langt arbeidsliv.

Lite troverdige tall

Rapporten tar utgangspunkt i arbeidstakere som ikke begynner å jobbe før de er 25 år og som deretter tjener under 150.000 kroner de første sju åra.

– Forsvar offentlig pensjon må gjerne vise meg disse arbeidstakerne blant de som er født i 1986 eller senere, påpeker Rønning-Aaby sarkastisk.

Han tror at de langt fleste vil begynne opptjeningen i ny folketrygd før de er 25 og få høyere opptjening fra 25 enn rapporten anslår, noe som blant annet skyldes betydelig bedre opptjeningsregler ved omsorgspermisjoner.

Overser positive forslag

Ifølge Rønning-Aaby tilbød regjeringen under oppgjøret bedre tjenestepensjonsopptjening ved ulønnet permisjon for omsorg, ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede. Samt høyere opptjening under etter- og videreutdanning.

– Lærere og statsansatte har allerede pensjonsopptjening under utdanning og omsorg. Det har derimot ikke kommunalt ansatte, som nå må se langt etter dette.

I tillegg ville arbeidstakere med små stillinger fått opptjening til pensjon. Spesielt for de mange deltidsansatte i helse- og omsorgsyrker, samt i musikkskolene, ville dette vært meget bra.

– For å kompensere for AFP-bortfallet foreslo staten en ordning med seniortillegg for de med 30 års opptjening, et kreativt forslag med mye bra i seg, mener Rønning-Aaby.

Også sikringen av opptjente rettigheter og grunnlovsvernet var bedre ivaretatt i pensjonsforslaget som falt, mener han.

– Over natten ville mange fått forbedret opptjeningsmulighetene betydelig, mener Rønning-Aaby.

Store overgangsproblemer

Han er kritisk til at Tallenes Tale overser problemene som vil komme på grunn av de store ulikhetene mellom privat og offentlig pensjon.

Hva vil skje med pensjonen til dem som jobber i virksomheter som endrer arbeidsgivertilknytning, for eksempel ved tap av anbud?

– Når Adecco vinner anbud på eldreomsorgen, sitter vi der. Vi får overgangsproblemer som nå er uløste.

– Skikkelig dårlig

Rønning-Aaby er enig i at regjeringens forslag til løsning hadde alvorlige mangler:

– Altfor mange 62-åringer kunne ikke gå av med avtalefestet pensjon (AFP) ved 62 år fordi de hadde opptjent for lite pensjon på grunn av lav lønn, kort opptjening eller deltid. Pensjonsopptjeningssatsene i forslaget var også klart for lave, noe som var skuffende, dårlig og absolutt de største svakhetene med regjeringens opplegg.

Samla sett var derfor ikke deres forslag godt nok. Det er likevel ikke det samme som å si at alt ved forslaget var dårlig. Det var mye bra der også, mener han.

AFP smuldrer opp

Rønning-Aaby er glad for at arbeidstakerne beholdt AFP-ordningen. Men!

– Neste år får vi nye regler for uføretrygd. I den kommende fem- til tiårsperioden får vi en total omlegging av hele folketrygden. Da vil vi ikke lenger kunne beregne AFP ut fra dagens regler. Og da vil uansett AFP-ordningen råtne på rot, og vi vil måtte finne alternative løsninger, mener Rønning-Aaby.

Om det blir grunnlag for alternative løsninger raskt, er et åpent spørsmål, mener han.

Ingen forbedringer

– Problemstillingen nå er hvordan det skal gå med den offentlige pensjonen framover. Hvis Forsvar offentlig pensjon innbiller seg at vi kan forbedre den eksisterende ordningen, tror de på julenissen.

Nå skjer det ikke noen forbedringer, uten de aller nødvendigste tilpasninger, tror Rønning-Aaby.

Burde skvist sitronen bedre

– Hadde vi visst at Unio og Akademikerne ville akseptere alle svekkelsene uten samtidig å få forbedringer og muligheter til å arbeide inn levealdersjustering i tjenestepensjonen, ville vi ikke jobbet så tett med dem. Det beste ville vært om arbeidstakerorganisasjonene hadde samla seg og skvist sitronen skikkelig i våres, mener han.

Rønning-Aaby frykter en dårligere pensjon.

– Jeg er redd vi vil få en sterk forvitring av offentlig tjenestepensjon i tiden som kommer og et dårlig AFP-diktat. Det er lite sannsynlig at arbeidsgiversiden har planer om noen omkamp i overskuelig framtid, og arbeidstakersidens forhandlingsposisjon er med dette betydelig svekket, konkluderer han.

MEST LEST:
Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy