NIna Berggren Monsen

Ifølge byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke, har foretaket hatt et negativt økonomisk resultat siden 2008, og er i en vanskelig økonomisk situasjon.

– På bakgrunn av foretakets økonomiske situasjon og at foretaket ikke har vunnet anbud siden 2005, foreslår byrådet å avvikle foretaket med virkning fra 1. januar 2014, skriver Bjercke i en e-post til Fagbladet.

Direktøren i Omsorg Oslo KF, Jane Bredby, er vel kjent med foretakets økonomiske situasjon. Hun mener det kommer av ulike konkurransevilkår.

– Det er meningsløst å opprettholde et foretak som har en helt umulig oppgave. Hensikten med internbud forsvinner når vi ikke klarer å være konkurransedyktige innefor de rammevilkårene som er lagt til grunn, sier Bredby.

De siste fem årene har ikke Omsorg Oslo klart å matche tilbudene til private selskaper.

Det er fordi de private selskapene tilbyr langt lavere pensjonsvilkår for de ansatte, ifølge Bredby.

– 20 prosent lavere pensjon

– Vi er forpliktet til å legge inn kommunens pensjons- og lønnsvilkår i vårt tilbud, sier Bredby.

Kommunen betaler 26.3 prosent av lønn i pensjon, noe som er forventet å øke til 28.9 prosent i budsjettet for 2014. De private betaler mellom 2 og 5 prosent i pensjon. Bredby forklarer at dette innebærer at de ansatte i private selskaper ikke er garantert en minimumspensjon på 70 prosent av lønna si, noe som betyr mellom 3000–4000 kroner mindre i pensjon i måneden for en hjelpepleier.

– Dersom Omsorg Oslo skal opprettholdes, må rammevilkårene endres slik at foretaket kan konkurrere på like vilkår som de kommersielle aktørene i markedet, sier hun.

Leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden støtter Bredby i at rammevilkårene gjør konkurransen umulig å vinne for Omsorg Oslo KF.

Ulike vilkår

– Byrådet er ekstremt opptatt av de private kommersielle aktørenes konkurransevilkår. Derimot synes de åpenbart at det er greit at Omsorg Oslo KF skal konkurrere uten likebehandling. Det er forstemmende at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som utgjør forskjellen, sier Sanden.

Hun er forbanna over forslaget om nedleggelse, som ifølge henne ikke ble drøftet med arbeidstakerorganisasjonene før det ble lagt fram i budsjettforslaget nylig.

Hun etterlyser heller, i likhet med Bredby, endrede rammevilkår for foretaket.

– Fram til nå har det vært de ansatte som betaler prisen når kommersielle aktører vinner. Dette kunne byrådet gjort noe med hvis de ønsker likebehandling, sier Sanden, og trekker fram flere løsninger.

– Byrådet kunne for eksempel holdt pensjon utenom konkurransen, eller de kunne bedt de kommersielle aktørene legge samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i Oslo kommune til grunn i sine tilbud, sier Sanden.

Ifølge direktør Bredby har ikke det kommunale foretakets deltakelse i anbudsprosessen tjent hensikten sin de siste fem årene.

– Det føles feil å la de ansatte i kommunen tro at de kan være med å påvirke for å beholde eller vinne tilbake jobb og pensjon, mens de høye pensjonsutgiftene gjør det umulig, sier Bredby.

Skal vurdere ordningen

Byråd Bjercke bekrefter at Omsorg Oslo er forpliktet til å tilby kommunale lønns- og pensjonsvilkår. Ifølge han er tilskudd til foretaket for å bedre konkurranseevnen problematisk i forhold til reglene om ulovlig statsstøtte.

På spørsmål om hvordan internbudene i kommunen skal organiseres i framtida, skriver han følgende:

– Byrådet vil foreta en nærmere vurdering av ordningen med internbud hvor arbeidstakerorganisasjonene vil bli involvert. I denne forbindelse er det innkalt til et møte i slutten av oktober. Man må derfor avvente denne prosessen.

Påvirker kvaliteten

Ifølge Jane Bredby påvirker prisforskjellen på pensjon også muligheten for å konkurrere på kvalitet.

– På Ammerudlunden hadde vi nesten lik pris som Unicare, som vant. Men for den prisen kunne Unicare legge inn seks årsverk mer enn oss med sine lønns- og pensjonsutgifter. Det er klart det hever kvaliteten, sier Bredby.

Da Tåsen sykehjem ble konkurranseutsatt, forsøkte Omsorg Oslo en annen strategi, og la seg på samme kvalitet som de private. Det gikk ikke særlig mye bedre.

– Vi oppnådde like god skår på kvalitet som det private selskapet som vant. Men ved å sette inn like mange ansatte som det private selskapet i tilbudet vårt, lå vi 12 millioner kroner i året over dem i pris, forteller Bredby.

I Oslo frykter Mari Sanden at det bare blir private kommersielle aktører som driver sykehjem framover.

– Det fins ikke vilje i byrådet til å la et kommunalt foretak konkurrere på like vilkår med de private, sier hun.