Ønsker bedre kontroll
Dyrepleier Eileen Josefsen klargjør hunden Sissi for operasjon. Hun er bekymret for kjemikaliene hun og kollegene utsettes for underveis.
ola.tommeras@fagforbundet.no
Arbeidstilsynet har nettopp vært på kontroll i Lørenskog dyreklinikk, som et ledd i en landsomfattende aksjon mot alle dyreklinikker. Her var det var ingen anmerkninger.
Rask kontroll
– Når det ikke fins skikkelige retningslinjer og klare krav, blir det få anmerkninger på dyreklinikkene, kommenterer sjefsdyre-pleier Eileen Josefsen, som også er leder for faggruppe dyrepleiere i Fagforbundet.
– Jeg hadde kanskje for store forventninger til Arbeidstilsynets aksjon, men jeg skulle ønske de hadde gått grundigere til verks. Hos oss brukte de mye tid på kontoret for å sjekke papirer for internkontroll, men bare noen minutter i klinikken. Internkontroll er viktig, men jeg savnet bedre kontroll av praksis ved behandling av kjemikalier. Jeg skulle ønske de forut for denne storstilte aksjonen hadde hatt flere håndfaste minimumskrav, sier Josefsen.
Trenger rutiner
Josefsen har sju års fartstid som dyrepleier, og kan bekrefte at Lørenskog dyreklinikk er blant de beste.
– Helt klart. Likefullt savner jeg enkelte verneinnretninger, som avtrekkskap ved håndtering av skadelige kjemikalier. Mitt inntrykk er at mange klinikker bagatelliserer sikkerhetsrisiko knyttet til bruk av kjemikalier. Instruksene i produsentenes datablader blir jevnt over ikke fulgt, sier hun.
Ett eksempel er eksponering for formalin, som dyrepleiere bruker hyppig til å konservere prøver fra pasientene. HMS-databladet sier: Bruk gassmaske eller avtrekk- skap, vernebriller, spesialhansker og verneklær. Formalin kan gi varige helseskader ved innånding og hudkontakt.
– En del dyrepleiere og klinikkassistenter bruker ikke en gang hansker. Andre tror det er nok med vanlige latekshansker som formalinen trenger fort gjennom. Jeg vet ikke om en eneste klinikk som har avtrekkskap eller gassmasker, sier Josefsen.
– Hvorvidt det er nødvendig med den graden av beskyttelse som beskrives i databladene, er en annen diskusjon. Det vi trenger, er klare retningslinjer, fastslår hun.
Medieskapt problem
Det er hektisk når vi besøker Lørenskog dyreklinikk. Veterinær og klinikkeier Katarina Storli gjør klar narkose til Sissi, mens Josefsen assisterer. Tre pasienter er allerede under behandling. På venterommet sitter flere.
Klinikkeieren ønsker Arbeidstilsynet velkommen, men mener bekymringen for kjemikalier er mest medieskapt.
– Av konkurransehensyn er det bra at hele bransjen blir kontrollert, for det er klart at sikkerhetstiltak koster. Noen kan være fristet til å redusere sikkerheten av økonomiske grunner, påpeker Storli. Hun oppfatter imidlertid bransjen som ryddig.
– Vi er oppmerksomme på farene ved kjemikaliebruk og røntgen. Det har vært en del uro, men det er det mediene som i stor grad har sørget for, mener hun.
Eksponeres for mye
Rundt 1100 personer er sysselsatt på dyreklinikker i Norge – veterinærer, dyrepleiere og klinikkassistenter.
– De ansatte driver med mye som kan utgjøre en fare, sier seniorforsker Vigdis Tingelstad ved Arbeidstilsynet.
– Vi ønsker å bidra til å forhindre at de utvikler kjemikalieskader, allergier, hudlidelser eller luftveilidelser, sier hun.
Arbeidstilsynet vil legge fram sin rapport i november neste år. Innen den tid skal alle landets klinikker være kontrollert.
Arbeidstilsynet skal inspisere arbeidsmiljøet i hver eneste dyreklinikk over hele landet.
Aksjonen ble påbegynt 1. mars og avsluttes høsten 2011.
Arbeidstilsynet sjekker om klinikkene har handlingsplaner med risikovurdering, riktig opplæring og rutiner, bruk av verneutstyr, ventilasjon og stoffkartotek.