Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

Formiddagsaktiviteten er stor på det lyse og trivelige kjøkkenet i det forholdsvis nye senteret. Side ved side står noen og gjør klar mat, mens andre plasserer den ut i kafédisken. Stemningen er munter, og det er sjelden langt mellom latterkulene.

Midt i det organiserte kaoset står kokken Rune Kragstad, som også er Fagforbundets plasstillitsvalgt. For Rune er det både meningsfullt og viktig å legge forholdene til rette slik at mennesker som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, får arbeids- og språktrening.

– Det er en utrolig fin følelse å se at de som er på arbeids- eller språkpraksis trives sosialt og gjør en god jobb, sier Rune.

Godt miljø og god trening

En av dem som har hatt nytte av treningen er Suad Sid Omar, opprinnelig fra Somalia. Hun arbeider delvis som renholder, og har språkpraksis i kafeteriaen to dager i uka.

– Jeg har vært her i åtte måneder, og liker meg veldig godt. Jeg trives med alle arbeidsoppgavene mine, men syns kanskje jeg får den beste norsktreningen på kjøkkenet. Der jobber jeg sammen med andre og må forholde meg til dem hele tida, forteller hun.

Fane Risøy Gashi kom fra Kosovo for 20 år siden, og har nettopp begynt å jobbe på bo- og servicesenteret.

– Jeg var først inne til intervju, og etterpå hadde jeg ikke lyst til å gå igjen, men begynne med en gang, smiler hun, og skryter veldig av det gode arbeidsmiljøet i kafeteriaen.

Håper på fast jobb

En av dem som har lengst arbeidspraksis, er Richard Bakar. Han håper etter hvert å komme seg inn i en fast stilling.

– Jeg var skeptisk i starten, men arbeidspraksisen gikk over all forventning, og siden har det bare blitt bedre og bedre. Jeg startet på et ganske lavt antall timer i uka, og har jobbet meg jevnt og trutt opp mot full stilling, forteller han.

– Jeg har slitt med å tilpasse meg arbeidslivet, blant annet på grunn av kraftige epileptiske anfall, men etter at jeg begynte her – og fikk orden på døgnrytmen og nok søvn – har jeg knapt hatt anfall.

– Så nå kan jeg virkelig si at det går bra, sier han.

– Det handler om å gi folk ansvar og oppgaver som er passe store utfordringer for dem. Nå i sommer fikk for eksempel ­Richard ansvaret for hele kantinebutikken – med penger og alt. Og det klarte han ­selvsagt helt flott, smiler Rune Kragstad.

Praksisplass for skoleelever

Stine Steinset Myrbråten og Anders Haugen Kristiansen arbeider på servicesenteret gjennom et samarbeidsopplegg med skolene i distriktet.

– Jeg har vært her i et år, og føler meg hjemme. Jeg får passe utfordrende oppgaver, og sitter igjen med arbeidstrening og god praksis med meg videre, sier Stine.

Anders Haugen Kristiansen er på kjøkkenet en dag i uka.

– Jeg trives godt med å få jobbe litt ved siden av den teoretiske undervisningen, forteller han.

Gir mening

– Alle har nytte av dette. Ved å ha praksisplassene kan vi også lage mer mat og tilby et større utvalg av mat. Dette kommer beboerne på senteret og besøkende i kafeteriaen til gode. Og vi har mye besøk, forteller Rune Kragstad.

Han skulle ønske flere bedrifter og virksomheter benyttet muligheten til å ta inn mennesker på arbeids- og språkpraksis.

– Det er både trivelig og meningsfylt, mener kokk og tillitsvalgt Rune Kragstad.