De som hadde dårlig råd, hadde ingen penger i bakhånd for å handle i store kvanta eller å slå til når handelsstanden kom med et godt tilbud.

Nå blir de fleste nordmenn stadig rikere. Men det blir også flere fattige her, ifølge Fafo. Og Frelsesarmeen forteller at antallet brukere ved slumstasjonen i Oslo har økt med 40 prosent i år.

Mange skammer seg over fattigdommen, og forsøker å skjule den så godt de kan. Men noen er mer synlige enn andre: Rusavhengige i Oslo, som har blitt jaget rundt i årevis – fra Slottsparken til Plata og tilbake igjen.

Det vanskeligste er ikke å slutte å ruse seg, sies det. Det er å la være å begynne igjen. For å holde seg rusfri, er det viktig å ha et godt sted å bo, med venner rundt seg, og noe å fylle dagene med. Det har bebo­erne på Sjøstrand omsorgssenter i Asker.

Tidligere i høst fikk beboerne på omsorgssenteret varsel om at hjemmet deres gjennom mange år sto i fare for å bli nedlagt. For de 30 eldre alkoholikerne som har funnet roen der etter et langt liv med rus, ville det ha vært katastrofalt.

Beboerne tok imidlertid affære, organiserte underskriftskampanje, og troppet opp med listene på Oslo rådhus. Frps Carl I. Hagen ble den store helten da han fikk byrådspartiene Venstre, KrF og Høyre med på et budsjettforlik der bevaringen av Sjøstrand var en forutsetning.

I skrivende stund er saken ennå ikke behandlet i bystyret, men alt tilsier at beboerne på Sjøstrand omsorgssenter slipper å bli kastet ut. Nå var ikke Hagen den eneste støttespilleren de hadde; Fagforbundet og mange andre har engasjert seg i saken deres. Men det var den gamle ringreven Hagen som fikk størst oppmerksomhet.

Han minner meg litt om julenissen, Hagen. Hvert år er det nissen som får takksigelser når han kommer med gavesekken, selv om barn flest skjønner at det nok er andre som har en finger med i spillet.

Skitt au – tross alt er det resultatet som teller. Jeg synes Hagen fortjener en takk for at han bidro til en forhåpentligvis lykkelig slutt. Og jeg håper det blir julestemning på Sjøstrand i år.