232 millioner mennesker har forlatt sitt hjem. Noen av dem drukner i Middelhavet.

TEASER

TEASER

Sissel M. Rasmussen


2015050812000020150508091937

"Vi kan ikke lenger bare telle disse menneskene."

William Lacy, generalsekretær i IOM

sissel@lomedia.no

Antallet migranter i verden bare øker og øker. Og det kommer til å fortsette å øke i takt med fattigdommen, arbeidsløsheten og krigene. De rikeste 10 prosentene av menneskene i verden, tar over mer og mer av verdens samlede inntekter, blir det stadig mindre igjen til de fattigste.

Det er de unge som rammes hardest i kampen for tilværelsen - og blant dem - de unge kvinnene aller hardest. Resultatet av en kapitalistisk, spekulativ økonomi som kulminerte med finanskrisen i USA i 2008 – og som spredte seg utover hele verden. Snøballen ruller fremdeles i nedoverbakke. 61 millioner jobber har blitt borte siden 2008. Både arbeidsledigheten og lønnsforskjellene øker globalt.

En ny ILO-rapport advarer om at den globale økonomien har gått inn i en ny periode som kombinerer lavere vekst, økende ulikheter og turbulens. Arbeidsledigheten vil fortsette å stige i de kommende årene.

– En usikker økonomisk fremtid, og mangelfull eller feilslått politikk for å motvirke økningen i ledigheten, har ført til redusert adgang til arbeidsmarkedet for jobbsøkere. I tillegg utsettes investeringer og nyansettelser, sier assisterende generalsekretær, Rune Arctander i FN-sambandet.

ILOs prognose for framtida er at dagens 201 millioner arbeidsledige, vil ha økt til 212 millioner om bare fem år, i 2019.

Se video intervju med ILOs generalsekretær Guy Ryder:

Kreves ny politikk

Den internasjonale migrantorganisasjonen (OIM) anslår at verden vil få 405 millioner nye migranter innen 2050. Det er dobbelt så mange som i dag, ifølge organisasjonen. 200 millioner av disse må flykte grunnet klimaendringer, og det regnes som et moderat anslag. FNs høykommissær for flyktninger regner med at det allerede i 2013 var over 20 millioner mennesker i verden som har emigrert på grunn av klimaendringer. (Ny Tid)

Ukeavisa Ny tid skriver (Nr.16/2015) at FNs spesialrapportør for menneskerettigheter, François Crépeau, foreslår å legge ut en global humanitær plan for å bosette en million syrere i vestlige land. De utgjør en stor andel av de som trosser skjebnen over Middelhavet, frem mot 2020.

– Om vi ikke tilbyr lovlige mekanismer, vil syrerne fortsette å ty til smuglere. Det er den europeiske tafattheten som skaper et marked for smuglere, mener Crépeau.

Sjansespill

Hva skjer med disse tusenvis av mennesker som reiser, flykter og tar seg fram på de utroligste måter for å komme seg over sjø og land til ukjente bestemmelsessteder? Med dem som ikke dør, men som er så heldige å komme fram?

Vi vet jo at også mange nordmenn mistet livet under overfarten til Amerika under utvandringen som foregikk i vel 100 år fra 1825. De visste at seilasen over Atlanteren kunne være risikabel. Men det var flere sykdommer enn kjeltringer som truet, ikke kyniske menneskesmuglere. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika, flest i Skandinavia. De dro fra fattigdom, undertrykking, klassedeling, med eventyrlyst og drømmen om billig jord og ei ny framtid. Overfarten til «den nye verden» kostet en årslønn den gangen.

Dagens migranter gjør som de norske utvandrerne – de søker «lykken». Og lykken er arbeid. Arbeid for å forsørge seg selv og sine. De bruker minst mulig på seg selv og sender penger hjem for at familien skal klare seg. Kanskje for at ungene kan gå på skole. Få mat på bordet. Få ei framtid.

Hele 436 milliarder US dollar (tilnærmet 3327 milliarder kroner) sendte migrantene hjem til sine, bare i fjor. I 2016 regner Verdensbanken med at arbeidsinnvandrerne kommer til å sende 540 milliarder US dollar hjem (4121 milliarder kroner). Det er fire – 4 – ganger mer enn det utviklingslandene får i bistand eller utviklingshjelp totalt sett.

De heldige og de andre

Noen er heldigere enn andre. De som klarer å komme fram, eller som får en jobb. De som i tillegg får lønn. De andre, som ikke er fullt så heldige, får kanskje en jobb, men lønn er det verre med. Mange arbeidsinnvandrere blir utnyttet, med en lønn så lav at de knapt kan overleve, og langt fra sende penger hjem. Migrantarbeidere er mest utsatt på arbeidsmarkedet og på boligmarkedet. Unge kvinner, og en del menn, blir utsatt for seksuell utnyttelse, overgrep, tvangsarbeid og slavelignende tilstander. Også i Europa og i Norge ser vi eksempler på at arbeidsinnvandrerne er utsatt for grov utnyttelse.

FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) utvikling 2014

Ulikhet skaper sosial uro

ILOs tall viser at inntektsgapet øker, de rikeste 10 prosentene tjener mellom 30 og 40 prosent av den samlede inntekten i verden, mens de fattigste 10 prosentene tjener fra 2 til 7 prosent av samlet inntekt. En slik utvikling undergraver tilliten til myndighetene og fører til sosial uro, som vil kunne utgjøre en trussel mot stabilitet og demokrati. Ulikhetene i samfunnet må møtes med et mer inkluderende arbeidsmarked, satsning på små og mellomstore bedrifter, og en rettferdig fordelings- og skattepolitikk, mener ILO.

Hjelpeorganisasjonen Oxfam presenterer en fersk rapport (jan 2015) tall som viser at av verdens totale verdier, er hele 94,5 prosent fordelt på 20 prosent av verdens befolkning. Nesten halvparten av dette – totalt 44 prosent – er eid av den aller rikeste prosenten. I 2016 vil den aller rikeste prosenten vil eie over halvparten av verdens verdier.

ILOs «fair migration»

232 millioner mennesker prøver å finne en framtid, et anstendig arbeid, ofte langt hjemmefra. Vi kjenner til fair trade, men har du hørt om «fair migration»? Det vil ILO at vi skal lære mer om.

To av de tingene ILO mener er avgjørende for at situasjonene for verdens migrantarbeidere skal bedres, er for det første: Likebehandling av migranter og landets egne arbeidere, for å hindre utnyttelse og konflikter mellom arbeidstakerne. De vil ha med arbeidsdepartementer, fagorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner for at de sammen skal finne en felles politisk strategi.

For det andre: ILO vil gjøre migrasjon til et valg, og ikke en nødvendighet. Det vil de oppnå gjennom å skape anstendig arbeid i migrantenes opprinnelsesland – altså hjemland.

Og hva er et anstendig arbeid? En lønn å leve av – levelønn – er avgjørende. «Decent work» er respekt for menneskerettighetene, inkludert arbeidstakerrettigheter, for alle migrantarbeidere.

– Vi kan ikke lenger bare telle disse menneskene, vi må beskytte deres rettigheter, sier William Lacy, generalsekretær i IOM (International Organization for Migration).

ILOs agenda for rettferdig migrasjon

Kilder: FN/ILO, Den Internasjonale Organisasjonen for Migranter (IOM), Bistandsaktuelt, Oxfam, Official Development Assistance (ODA),

The Migration Policy Institute, Ukeavisen Ny Tid.

Definisjon av migrant:

• migrant: Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon er en migrant en person som har oppholdt seg utenfor sitt hjemland i mer enn ett år - uavhengig av årsak.

• settlermigrant: Utlendinger som får tillatelse til å slå seg ned i et land for en lengre eller ubegrenset periode, og som kan arbeide med det de ønsker.

• migrantarbeidere (de aller fleste): Utlendinger som får tillatelse av myndighetene i mottakerlandet til å arbeide der for en begrenset periode – gjerne også begrenset til en bestemt type arbeid som sesongarbeidere eller spesialister.

• migrantstudenter: Personer med (tidsbegrenset) spesialtillatelse fra mottakerlandet til å følge et bestemt kurs eller studium ved (akkrediterte) utdanningsinstitusjoner der.

•• flyktninger og asylsøkere :

o Flyktning er en som med rette frykter forfølgelse på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe.

o Asylsøker er en som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene i et land om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning.

o Internflyktning : personer som er blitt tvunget eller føler seg tvunget til å flykte eller forlate sine hjem. Oftest som en følge av eller et forsøk på å unngå virkningene av en væpnet konflikt, en tilstand med mye bruk av vold eller overgrep mot befolkningen eller naturkatastrofer. Internflyktninger har ikke krysset landegrenser og er følgelig flyktninger i eget land.

Arbeidsmigrasjon

• 232 millioner migranter i verden, det vil over tre prosent av verdens befolkning. Derav er 16.7 millioner flyktninger og 33,3 internflyktninger.

20,9 millioner mennesker er offer for tvangsarbeid (estimert ILO).

• Antallet migranter har økt med 57 millioner siden år 2000, derav 19 prosent de siste tre årene.

• Nær halvparten, 48 prosent, av disse er kvinner som er arbeidssøkende.

• Over 90 prosent av alle migranter er arbeidssøkende, samt deres familier.

• I 2013 var asiater den største gruppen av mennesker (diaspora*) som lever utenfor sitt eget land.

• Én av åtte migranter er mellom 15 og 24 år (estimert).

*Hva er Diaspora? Det er en del av en folkegruppe som bor i ett eller flere land utenfor et (forestilt) hjemland som de identifiserer seg med. Deres blikk og identitet er rettet mot dette hjemlandet.

IOM - Den internasjonale organisasjonen for migrasjon

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) er en ledende mellomstatlig organisasjon innen arbeidet for å fremme løsninger på utfordringer rundt migrasjon. Norge støtter blant annet IOMs arbeid mot menneskehandel ved å gi ofre bistand og at politi, tollmyndigheter, sosialarbeidere og frivillige organisasjoner kurses.

MEST LEST:
Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy