JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forskjellen på fattige og rike blir stadig større – også i Norge

ØKENDE FORSKJELLER: Ifølge en OECD-rapport blir det stadig større forskjeller på fattige og rike. En av årsakene er deltidsstillinger, og regjeringen og fagbevegelsen er på kollisjonskurs når det gjelder hva som skal til for å redusere ufrivillig deltid.

ØKENDE FORSKJELLER: Ifølge en OECD-rapport blir det stadig større forskjeller på fattige og rike. En av årsakene er deltidsstillinger, og regjeringen og fagbevegelsen er på kollisjonskurs når det gjelder hva som skal til for å redusere ufrivillig deltid.

Sidsel Hjelme

Forskjellen mellom fattige og rike øker i de fleste land – også i Norge. Mer deltid og midlertidige jobber er viktige årsaker til utviklingen, ifølge en fersk OECD-rapport.

2015052212000020230821171436

per.flakstad@fagbladet.no

Ikke på 30 år har forskjellen mellom rike og fattige vært større. Den er nå rekordstor i de fleste OECD-land, ifølge en rapport som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) nettopp har publisert.

Mangel på faste jobber og fulle stillinger er en viktig drivkraft for den stadig større ulikeheten, ifølge rapporten.

Siden midten av 90-tallet har over halvparten av alle nye jobber vært deltidsstillinger, selvstendig næringsdrivende eller midlertidige stillinger som innebærer usikker inntekt.

Norge er et land som skiller seg ut ved at antallet slike jobber ikke økte, men tvert imot har gått noe ned.

Sammenliknet med andre OECD-land har Norge en lav grad av ulikehet, men også her i landet er økende økonomiske forskjeller et problem. Tall fra Statistisk sentralbyråviser at de med høyest inntekt også hadde den høyeste inntektsveksten i fjor, ifølge Dagsavisen.

Uenige om deltid

Mange deltidsstillinger er noe som gir større ulikehet, og både Fagforbundet og LO har i flere år arbeidet aktivt for å få flere ansatte over i hele eller større stillinger.

Ifølge LO ble antall ansatte som jobbet ufrivillig deltid i Norge halvert fra 2006 til 2012. I fjor gjaldt dette ca. 70.000 mennesker.

– Vi må fortsette dette viktige arbeidet, men dessverre ser vi at politikken som Høyre- og Frp-regjeringen fører tar oss i feil retning, sier Fagforbundets leder Mette Nord til Fagbladet.

Regjeringen mener at de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som trer i kraft fra 1. juli vil bidra til å redusere ufrivillig deltid fordi større fleksibilitet vil gjøre det enklere å sette opp turnuser i blant annet helsevesenet med flere større eller fulle stillinger.

NHO er enig i dette: – Endringene i loven gir oss mulighet til å øke grensene for gjennomsnittberegning av arbeidstid og øker muligheten for å jobbe flere søndager etter hverandre. Dette er to forhold som vil gjøre det enklere å lage skiftplaner med større stillinger. Vi mener dette kan bidra til å redusere ufrivillig deltid både i privat og offentlig sektor, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard til Nationen.

Mette Nord rister oppgitt på hodet av denne argumentasjonen: – Ansatte i kvinnedominerte yrker må altså finne seg i å jobbe lengre vakter og flere søndager etter hverandre for å få full stilling med full lønn. Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn en langt steg tilbake når det gjelder likestilling, og stikk i strid med prinsippet om at kvinner og menne skal ha de samme mulighetene og rettighetene på arbeidsmarkedet, sier hun.

– Det finnes gode muligheter til å lage turnuser og arbeidsplaner med fulle stillinger inennfor det lovverket som fortsatt gjelder, og uten å øke belastningen på kvinner som jobber i helsesektoren på den måten som regjeringen legger opp til i den nye arbeidsmiljøloven, sier Mette Nord.

Fagforeninger er viktige

Hun peker også på at regjeringens skatte- og avgiftspolitikk, som etter hennes mening gir størst uttelling for dem som har mest fra før, også bidrar til å øke ulikehetene mellom fattige og rike.

– Selv det er blitt større lønnsforskjeller også i Norge, har tariffdekningen vært viktig for å demme opp mot ulikehet, sier Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning, til Dagsavisen.

– Fagforeningene er viktige, og ofte undervurdert av økonomene, sier Kalle Moen, leder av Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen.

Han peker på at innflytelsen til fagforeningene er gått tilbake i Europa og at andelen organiserte er halvert.

– Høy organisasjonsgrad og kollektive avtaler mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne er viktig for å bevare et stabilt og produktivt arbeidsliv, sier Mette Nord.

– Dessverre ser vi også i Norge klare tegn til oppsplitting og fragmentering av avtaleområder, noe som gjør det utfordrende for fagforeningene å etablere tariffavtaler for små grupper arbeidstakere. Hvis dette får lov å utvikle seg, vil også det bidra til at vi før stadig større økonomiske ulikeheter også i Norge, mener hun.

Ansatte i kvinnedominerte yrker må altså finne seg i å jobbe lengre vakter og flere søndager etter hverandre for å få full stilling med full lønn.

Mette Nord, leder i Fagforbundet

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy