OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Tomta hadde stått tom i Bodø sentrum i nesten tre generasjoner, helt siden tyskerne bombet byen sønder og sammen 27. mai 1940. Etter mange år som bussoppstillingsplass startet debatten om hvordan ei så stor sentrumstomt kunne brukes. I 1999 sa noen kulturhus.

Det ble ikke kulturhus. I vinter åpnet et helt kulturkvartal med et av landets dyreste og mest avanserte konserthus. Veien dit har vært belagt med innsigelser og protester.

«All» var imot

«Et flertall er imot,» kunne avisa Nordland melde i 2009, to år etter vedtaket om at busstomta skulle bli kulturkvartal. Enda flere sa nei året etter. Det ble krevd folkeavstemming om å bruke så mye penger på konserthus. Protestene var enda mer høylytte da bidraget fra de engelske arkitektene Daniel Rosbottom og Dawid Howarth ble valgt. Helt feil, sa 82 prosent i avisas meningsmåling.

I vinter snudde stemningen. Folk gikk mann av huse for å besøke den nye storstua. 30.000 entret dørterskelen de første ukene.

Stormen gjør stolt

– Bodøværingene er stolt av Stormen i dag, forteller Stormen-sjef Sturla Hagen. Navnet ble valgt blant 714 bidrag i en navnekonkurranse. Hagen mener det er midt i blinken for bygningene, som ligger et lite kvartal fra kaia.

– Det beskriver både stedet Bodø og den stormfulle prosessen med omkamper og omgjøringsvedtak, mener han.

Like mye som kritikken gikk høyt i årene før Stormen ble realisert, har rosen vært sterk i ettertid. Teater- og kulturteknikere definerer salene blant de beste i verden, og om ikke Bodø-været gir besøkende musikere bakoversveis, så gjør lydkvaliteten det. Og besøkende forteller om sine opplevelser: The Guardian har viet både hus og prosess bred omtale, The Telegraph kåret bygningene til årets mest interessante og Statens byggeskikkpris går i år – ikke overraskende – til Stormen.

Rocken overlevde

– Fy flate for et hus. Fancy. Nesten sykt.

Det hviskes i rekkene blant kultur- og teaterteknikere fra hele landet på omvisning i storsalen når scenetekniker Svein Bjørhusdal demonstrerer hvordan veggene kan justeres. Med et tastetrykk har han gjort om veggprofilene i hele salen fra myke til harde og et nytt akustisk bilde som resultat.

– Lydteknikere som kommer hit, sier bare wow. Salene er allerede etterspurt til liveopptak, foreller Bjørhusdal, som er arrangementsansvarlig og scenetekniker i tillegg til ansvarlig for rockeklubben Sinus.

– Mange var skeptisk til å flytte rockeklubben inn i et konserthus, men kritikken har allerede forduftet. Frykten for at miljøet skulle smuldre vekk i et stort konserthus viste seg å være ugrunnet, forteller Bjørhusdal.

– Sinus har doblet omsetningen i løpet av vintermånedene. Vi ser at klubben har beholdt det gamle publikummet i tillegg til nye besøkende, forteller han.

Landets beste

Lokale band får øve her hver dag det ikke er andre arrangementer.

– Våre band har garantert landets beste øvingslokale, gliser Bjørhusdal.

– Hit kommer både rockeband, storband og kor. Bodø er allerede en rockeby, og det blir spennende å se hva som vil skje med musikken i byen framover med disse mulighetene, kommenterer han.

Teknologisk vidunder

Omvisningen går videre til rommet teknikerne er mest stolt over – lydstudioet.

– Dette er noe av det kuleste på hele huset, mener Bjørhusdal. Fra studioet går til sammen 68 mil med kabler for lyd og bilde.

– Her kan vi gjøre liveopptak fra alle saler, forteller han, mens besøkende kolleger tar plass ved skjermen. Akkurat nå viser den scenen i storsalen der de akkurat har vært.

– Vi ser alle musikere fra alle vinkler og kan for eksempel gi beskjed om å endre plassering på en mikrofon for å få best mulig lydbilde, forklarer Bjørhusdal.

Skapt for allbruk

De 191 rommene er skapt for å utnyttes til alle mulige formål. Vegger kan flyttes og snus. Seks barer kan rigges og fjernes etter behov. Orkestergrava kan fjernes og gjøre plass for flere stolrader på knappe 2,5 timer. Rockeklubben har en mesanin som kan skilles ut og gjøres til for eksempel et alkoholfritt område under konsertene.

Daglig leder Sturla Hagen beskriver bygget slik:

– Vi har lykkes med å skape et bygg som er svært godt egnet til mange ulike formål, uten å være dårligere til noe.