Leger til leie?

Forsikringsselskapenes leger erklærer at de følger sitt beste medisinske skjønn. Men kan vi stole på det?

2012101014261420131216202952

vegard.velle@fagforbundet.no

Erklæringene fra selskapenes leger har stor innvirkning på resultatet for ulykkes- eller yrkesskade.

– De ser som regel ikke den skadelidte selv, likevel overprøver de jevnlig vurderinger gjort av legespesialistene som har undersøkt pasienten, forteller Per Oretorp, assisterende generalsekretær for Personskadeforbundet LTN (tidligere Landsforeningen for trafikkskadde).

Forsikringsselskapenes leger hevder selv at de er frie og uavhengige, men enkelte av dem konkluderer til fordel for forsikringsselskapene i sak etter sak, nesten uavhengig av hvor godt dokumentert skadene og plagene til den skadelidte er.

Godt betalt

Legene kan jobbe for en rekke ulike selskaper og får svært godt betalt, ifølge advokat Thomas Benestad, som selv har jobbet i forsikringsbransjen.

Legeerklæringene er gull verdt. I et eventuelt rettsoppgjør ender uttalelsene opp som en del av bevisbildet. Og med en slik vurdering i hende, kan forsikringsselskapet avvise eller så tvil ved yrkesskaden eller personskaden, og avvise og trenere saken i årevis. Det sparer de penger på.

Gir opp

Resultatet er ofte at den skadelidte til slutt ikke orker mer.

– Kun unntaksvis har den skadelidte en advokat i ryggen. De fleste har verken tid eller penger til å kjøre en årelang prosess mot forsikringsselskapet, forteller den erfarne advokaten Tor Ingebrigtsen, partner hos Kco advokater.

Vedkommende gir opp eller søker et forlik som kan være langt lavere enn det personen ville fått dersom skaden eller sykdommen var blitt kompensert fullt ut. De aller fleste sakene blir løst minnelig. Omkostningene ved å ta saken inn i rettsapparatet er så høye at de færreste skadelidte tar risikoen.

Populær hos forsikringsselskapene

Det dreier seg sannsynligvis om noen titalls leger som ofte går igjen i sak etter sak, ifølge Ingebrigtsen.

En legekonsulent som forsikringsselskapene gjerne bruker og som flere advokater karakteriserer som spesielt lite nøytral, er Tor Norseth. Bak seg har han en karriere som instituttsjef ved Yrkeshygienisk institutt, forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

De siste årene har en rekke forsikringsselskaper, som Gjensidige, Trygg, Protector og Oslo forsikring, bedt ham vurdere krav fra folk som er blitt yrkesskadd. Flere advokater som representerer de skadelidte, stoler ikke på hans uttalelser og mener de ikke er objektive.

– Norseth er en av dem forsikringsbransjen ofte bruker. Jeg unngår ham, siden han har en svært tett kobling til forsikringsselskapene. Min erfaring er at rapportene hans som oftest ender i oppdragsgiverens, ikke den skadelidtes favør, forteller Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat hos Fagforbundet.

Påfallende konklusjon

En annen advokat som har dårlig erfaring med Norseth, er Karl-Inge Rotmo. Han er til daglig advokat for LO, og representerer yrkesskadde. En av de siste han hjalp, var en sterkt redusert mann på drøyt 60 år. I et langt yrkesliv som bilmekaniker var han blitt utsatt for både uhell, sterk risting og løsemidler. Resultatet var svekket korttidshukommelse og sløvhet, smerter i hender, armer og føtter, impotens samt astma.

Mannen er grundig utredet av en håndfull spesialister. De konkluderer med at sykdommene stammer fra røffe og helsefarlige arbeidsforhold, og er enig i at mannen har krav på yrkesskadeerstatning. De fleste ville tenke at saken er opplagt. Men i stedet for å betale ut erstatningen, sendte Yrkesskadeforsikringsforeningen saken til Norseth, som primært skulle vurdere tidspunktene for når de ulike skadene inntraff.

Hans svar var at mannen ikke var yrkesskadd, med ett unntak, nemlig en støyskade som ikke var tema i oppgjøret.

– Norseths vurdering var i høyeste grad overraskende, siden både Nav og flere legespesialister etter omfattende utredninger godkjente både løsemiddelskaden og vibrasjonsskaden. Det er påfallende at Norseth kan konkludere slik uten en gang å ha truffet pasienten, mener Rotmo.

Pengene skaper bindinger

Thomas Benestad er en av landets mest erfarne personskadeadvokater. Også han oppfatter Norseth som lite nøytral, og mener det ikke er tilfeldig at forsikringsselskapene plukker ut akkurat ham igjen og igjen, selv etter at han er pensjonert og ikke lenger har autorisasjon som lege.

Benestad mener det er naturlig og bra at forsikringsselskapene knytter til seg medisinsk kompetanse, siden forsikringsselskapet tross alt skal betale ut betydelige beløp, men er kritisk til måten dette fungerer på i dag.

– Legene får meget godt betalt, så du skal ikke ta mange sakene før det synes godt på kontoutskriften. Bevisst eller ubevisst skaper de høye honorarene uheldige bindinger til forsikringsselskapet, tror han.

Les også: – Mine uttalelser blir gjort på et saklig og vitenskapelig grunnlag, sier Tor Norseth.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Fagforbundet Oslo

Her er kravene i Oslos kommuneoppgjør

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy