JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dårlig vedlikehold er dyrt

Vedlikeholdsetterslepet i offentlig bygningsmasse gir negative konsekvenser for både økonomien og folkehelsa.

2012110510013120131214191731

NRKs Brennpunkt hadde i august et innslag om omfattende vedlikeholdsetterslep ved skolebygningene i Bergen kommune. Som et resultat av manglende vedlikehold over flere tiår er inneklimaet ved om lag tjue av skolebygningene så dårlig at de ikke lenger kunne brukes. Noen må gjennom omfattende utbedringer før de igjen kan tas i bruk, mens andre må rives.

Dette er urovekkende. Det som er mest urovekkende, er at dette ikke er begrenset til verken skolebygninger eller Bergen kommune. På nasjonalt plan er oppgraderingsbehovet kostnadsberegnet til ­mellom 100 og 160 milliarder kroner. Dette representerer en ­omfattende og komplisert samfunnsutfordring.

Kommuner og fylkeskommuner eier og forvalter ca. 32.000.000 m2 fordelt på rundt 30.000 bygninger. Mange av landets kommuner har dårlig oversikt over hvilke bygninger de eier, kostnadene knyttet til forvaltning av bygningene og hva som er status når det kommer til bygningenes tekniske tilstand.

Mange kommuner har i tillegg dårlig oversikt over hvordan bygningene forvaltes. Det er uklare ansvarsforhold, og det fins ingen måling av hvor effektivt de kommunale bygningene forvaltes. Oversikten over eksisterende kompetanse og påkrevd kompetansebehov, er også dårlig.

Bildet er selvfølgelig nyansert, og det fins flere eksempler på kommuner som ivaretar eiendomsforvaltningen på en tilfredsstillende måte. Vi kommer likevel ikke forbi at en stor del av den kommunale bygningsmassen blir mangelfullt vedlikeholdt og er i dårlig stand. Det bygningsmessige forfallet er med andre ord et betydelig problem i mange kommuner.

Det er flere årsaker til vedlikeholdsetterslepet. En er at kommunene har for lite penger i forhold til kjente behov, forventninger og krav. Erfaring tilsier at det koster minst 100–170 kroner pr. m2 i året å vedlikeholde offentlige formålsbygg. Det er et beløp få – om noen – kommuner klarer å bevilge over vedlikeholdsbudsjettet år etter år.

Av en NOU fra 2004 framgår det at kommunene bruker under halvparten av dette. Dette skaper to utfordringer: å komme opp på akseptabelt nivå for å drive verdibevarende vedlikehold, og å ta igjen vedlikeholdsetterslepet som i mange tilfeller har bygd seg opp over flere tiår.

Det er også utfordringer knyttet til prioriteringer mellom primærfunksjoner og støttefunksjoner. For eksempel blir vedlikehold av skolebygninger nedprioritert for å styrke bevilgninger til undervisning. Dette synliggjør også utfordringer knyttet til manglende langsiktighet hos den politiske ledelsen. Det er en kjensgjerning at kortsiktige mål ofte vinner over langsiktige.

Kommunenes trange budsjetter tillater ikke økning av bevilgningene til vedlikehold uten å kutte i bevilgningene til de store sektorene helse, omsorg, sosial, oppvekst og skole. Kutt i bevilgningene til vedlikehold merkes først om flere år, mens kutt i bevilgningene til de sistnevnte sektorene merkes umiddelbart. Det er derfor vanskelig for lokalpolitikerne å styrke vedlikeholdet.

Resultatet er at vedlikehold år etter år blir en salderingspost. En annen realitet er at det er mer opportunt å klippe silkesnorer ved åpning av nybygg enn å gi mer til vedlikehold av eksisterende bygninger.

Manglende vedlikehold medfører en forringelse av bygningenes verdi og en økning av de øvrige driftskostnadene. En annen, og minst like viktig konsekvens, er dårlig inneklima. Dårlig vedlikeholdte skolebygg får negative følger for både barn og ansatte.

Vedlikeholdsetterslepet er derfor også en utfordring for folkehelsa. Dårlig inneklima fører blant annet til luftveislidelser, som er den hyppigste årsaken til korttidsfravær og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt.

Bare i undervisningssektoren medfører dårlig inneklima et tap av mellom 16.000 og 70.000 årsverk. Omregnet til økonomiske størrelser er de nega­tive konsekvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene.

Samhandlingsreformen som i disse dager rulles ut i landets kommuner, fører med seg et fornyet fokus på ­forebyggende folkehelsearbeid. Et godt forebyggende tiltak er å sikre et forsvarlig inneklima i offentlige bygninger, men som vist ovenfor, blir ofte primærfunksjonene nedprioritert i forhold til støttefunksjonene.

Omorganiseringene som er påkrevd som følge av samhandlingsreformen, påfører kommunene merkostnader. De statlige ekstrabevilgningene dekker imidlertid ikke fullt ut disse merkostnadene. Dersom dette i enda større grad går ut over vedlikeholdet av kommunenes bygninger, vil stadig flere barn over hele landet oppholde seg i klasse­rom og på aktivitetsskoler med ulovlig inneklima.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy