JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Børs eller katedral i barnehagene?

– Hva er årsaken til at barnehagene er blitt butikk, spør Svenn Arne Lie medlemmer og politikere under Fagforbundets møte i Skien. Målet er å sette offentlig finansiering av enorme overskudd på dagsorden.

2012110916531020131216205201

Fagforbundets fylkesleder i Telemark, Vidar Stang, ønsker en åpen debatt med medlemmene i private barnehager om ulike problemstillinger ved privatisering.

– Vi er ikke i mot de som jobber i private barnehager, men vi er i mot et system som muliggjør å ta ut millionoverskudd fra offentlige tilskudd. Og det uten å måtte satse noe som helst i egenkapital. Det fins ingenting som er så lukrativt som å starte og drive en privat barnehage. Det offentlige tar alle kostnadene og eierne kan skumme fløten, sier Stang.

Ulike motiv

Svenn Arne Lie, som tidligere er kjent for å refse norsk landbrukspolitikk, er nå rådgiver i Fagforbundet. Som en innledning på møtet gikk han gjennom ulikheten mellom offentlig og privat barnehagedrift.

– Det er forskjellige motiver som ligger til grunn for om barnehagene drives som forretning eller forvaltning, og det er viktig å skille mellom disse. Et kommunestyre skal styre for forvaltning, mens et konsernstyre tenker forretning, overskudd og profitt.

Uoversiktlig økonomi

Staten overførte, ifølge Lie, omtrent 30 milliarder til barnehager i fjor, der nesten halvparten gikk til private barnehager. De største kommersielle barnehageselskapene, Espiragruppen, Trygge barnehager og Acea Holding har mottatt en stor andel av disse pengene.

– Noen av selskapene har uoversiktlige strukturer med både et bemanningsselskap, et eiendomsselskap og et eget selskap for drift. Det blir da umulig å følge med på den offentlige pengebruken, som er en forutsetning for demokratiet, mener Lie og understreker at den viktigste grunnen til at så mye av offentlige midler kan havne i lommene til private eiere er at barnehagevirksomhet kan organiseres uoversiktlig og uten innsynsrett.

– Selskapsetableringer og -utskillelser gjør det problematisk å få oversikt over økonomien i de private barnehagene. Det er en myte at de private barnehagene drives og eies av sanitetskvinnene. De små er enten allerede, eller i ferd med å bli kjøpt opp av Espira og de andre store driftselskapene.

Vil barnehagebaronene til livs

– Alle disse overføringene er våre felles skattepenger, men de som går til privat barnehagedrift har vi lite kontroll med. Med dagens regelverk kan private drivere tjene seg søkkrike på barnehagedrift, fortalte Lie og viste til eksempler fra både store private barnehageselskaper og en privatperson som driver 31 familiebarnehager i Oslo-området.

Barnehageplass til alle som ønsker det har vært et politisk mål for flere regjeringer de siste årene. I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å øke bevilgningene til barnehageformål med 764 millioner kroner.

– Når forvaltning og forretning blandes sammen blir kommunene veldig naive. De krever ikke budsjetter over behovene som de kan ta stilling til. Det må jo være grenser for hvor lett man skal gjøre det for profittjegerne. Man sender over penger og håper det kommer barnehageplasser ut i andre enden, sa Lie, som også mente det er nødvendig at kommunene gjør klare avtaler med den enkelte barnehage om lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Følger regelverket

I Telemark og Vestfold tilbyr Grenland barnehagedrift (GBD) 870 barnehageplasser i til sammen ni barnehager. Ifølge avisa Varden hadde de en omsetning på 120 millioner kroner sist år, og daglig leder Knut Bråthen eier 70 prosent av aksjene gjennom morselskapet Ingeniør Kjell A. Bråthen AS. Knut Bråthen har også eierinteresser i Metro Renhold AS gjennom GBD. I tillegg er han styreleder for alle ni barnehagene. Ifølge Bråthen selv utgjør offentlige tilskudd omtrent 80 prosent av inntektene.

– Det er ikke feil det Bråthen gjør. Han er bare smart og har tilpasset seg regelverket. Det er dermed regelverket det er noe feil med. Om private klare å drive med millionoverskudd, ja da skjønner jeg ikke hvorfor kommunene ikke kan gjøre det samme, sier Vidar Stang.

Nina Holm Johnsen jobber i en av Bråthens barnehager, og er svært fornøyd med forholdene.

– Vi har alt på stell når det gjelder lønn. Vi har flotte møbler og mange PCer. Vi mangler ingenting. Hvorfor skal vi pese så på de private når disse er så bra? Kan de ikke tjene de pengene da? Vi har kanskje ikke så gode pensjonsavtaler som de ansatte i kommunale barnehager, men vi har det bra. Vi er heldige i Grenland Barnehagedrift.

Uenige tillitsvalgte

Tone Larsen er tillitsvalgt i Valhall Barnehage, som ikke er eid av noen store selskaper.

– Det de ansatte hos oss hører, er at fagforbundet er imot privatisering, men vi er stolte av vår barnehage. Iblant føler vi at vi kjemper mot fagforbundet også. Det er viktig at folk forstår at det er forskjeller mellom de private barnehagene også.

Nina Kleiv Jensen jobber i Borgeenga Barnehage i Porsgrunn, som også er eid av GBD.

– Mye av det Lie sier er nok riktig, men på den annen side hadde vi ikke hatt full barnehagedekning hvis det ikke hadde vært for private barnehager. Det er også langt lettere å få en fast stilling i en privat barnehage enn i en kommunal. Det er klart det er mye tryggere å jobbe i en kommunal barnehage, fordi om noe skjer eller barnehagen legges ned, kan man flyttes til andre steder i kommunen. I forhold til lønn, er det det samme. Som assistent ligger vi i hvert fall på samme lønn som de i kommunal sektor, men når det gjelder pensjonsordninger kan jeg ikke uttale meg.

Frykter privat monopol

Fylkesleder Stang er glad for at medlemmene har gode lokale avtaler med de private barnehagene, men frykter fremtiden.

– Det er greie lønns- og pensjonsvilkår, men ikke i nærheten av det man får i en offentlig barnehage. Vi mener at offentlige tjenester skal drives av det offentlige. Alt er bra i dag, men vi må se hva som kan skje den dagen vi har overskudd av barnehager og noen må legges ned.

– Vi ser også at de fire store konsernene er i ferd med å kjøpe opp de små. Dette kan føre til et privat monopol der kommunen mister all kontroll. Da er det de private barnehagene som styrer kommunene, og ikke omvendt, sier Stang, som også synes det er rart at reglene om mulighet for å ta ut overskudd er annerledes for private skoler enn de er for private barnehager.

Stolte av barnehagen

Både Stang og Lie er skjønt enige om at reglene må strammes inn slik at de private barnehagene må melde inn behov, sette opp budsjett og sende inn regnskap for kontroll.

– Det er de store selskapene som motsetter seg kostnadskontroll. De små er ikke i mot dette. Det er også langt lettere å drive lønnsforhandlinger for våre medlemmer i et åpent system. Målet er at medlemmene våre skal ha like gode lønns- og arbeidsvilkår uansett hvor de jobber, avslutter Stang.

Charlotte Johnskåsen har jobbert i Maurtua barnehage i fem år. Dette er en barnehage som også eies av Grenland Barnehagedrift.

– Vi som jobber her er stolte av barnehagen vår. Som tillitsvalgt er min oppgave blant annet å se på regnskapene. Der er det både ”annet-poster” og ”eventuelt-poster”, som er vanskelig å forstå innholdet i. Selv om eierne våre sier de ikke tar ut overskudd, hadde det likevel vært greit å kunne forstå innholdet i regnskapene. Kanskje kunne Fagforbundet hatt et kurs for oss tillitsvalgte i å lese og forstå regnskap?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy