ELLEN HEGGESTAD

Det er kanskje ikke så overraskende at unge jenter snakker om noen de kjenner på den måten, men hvis vi forteller at Johnny Børresen er 88 år og bor på sykehjem, kommer utsagnet i et litt annet lys.

Nora, Ida og Johnny har mer til felles enn vi skulle tro ved første øyekast. De tre har nemlig skrevet bok sammen. Gjennom et samarbeid mellom Ammerudhjemmet bo- og kultursenter og Ammerud skole har beboere og elever i 7. klasse skrevet og delt tekster gjennom et helt år. Tekstene er samlet og utgitt i bokform under tittelen «Livslinjer – tekster på tvers av generasjoner».

Skrivekurs med forfattere

– I 2009 tok fysioterapeut og forfatter Eli Sol Vallersnes initiativ til et skriveprosjekt for eldre. Da vi fikk høre om dette, tok vi kontakt med henne, og ikke lenge etter kunne vi tilby kreative skrivekurs for beboerne, forteller kultur- og nærmiljøleder ved Ammerudhjemmet, Thomas Møller.

I dag holdes kurs i kreativ skriving på seks eldresentre. Kursene ledes av skjønnlitterære forfattere, og på Ammerudhjemmet er dette forfatterne Linda Cecilia Gabrielsen og Heidi Marie Kriznik.

Forfatterne utformer oppgaver og inspirerer deltakerne til å «bevege seg fritt gjennom minner og fantasi ved hjelp av det poetiske språket», som det heter i forordet til boka. Og alle kan delta. Frivillige hjelpere skriver for dem som ikke lenger mestrer det selv.

God stemning

Skrivekursene har betydd mye for deltakerne.

– Det inkluderende miljøet i gruppa, og at noen bryr seg om å høre det de har å fortelle, har gitt mange mer selvtillit og stolthet, forteller Kaia Nodland, ergoterapeut ved Ammerudhjemmet.

Men betydningen strekker seg ut over den enkelte – virkningene på miljøet rundt har vært vel så store. Når Kaia henger opp ukas utvalgte tekst morgenen etter kurset, blir det liv og røre og en god stemning rundt frokostbordet.

– Beboerne får noe å snakke om, og de ansatte kan oppleve nye sider ved beboerne som de ikke kjente til fra før, sier Kaia.

For det er ikke alltid lett å finne noe nytt å snakke om – heller ikke for pårørende som besøker sine gamle slektninger på sykehjemmet. Her kan tekstene være til hjelp. De kan gi innfallsvinkler til gode samtaler, og Kaia kan fortelle at flere av de pårørende har oppdaget helt andre sider ved slektningene sine gjennom historiene de har skrevet.

Bro mellom generasjoner

De gode erfaringene med skriveprosjektet inspirerte til å tenke enda større. Siden ambisjonen er at Ammerudhjemmet bo- og kultursenter skal være et naturlig møtested i nærmiljøet, er det viktig å nå ut også til andre grupper enn beboere, ansatte og pårørende.

Høsten 2011 kom kultur- og nærmiljøleder Thomas Møller på ideen om å invitere elever ved Ammerud

skole til å bli med på skriveprosjektet. Slik ble skrivingen til en bro mellom generasjonene, og språket og fantasien en arena hvor unge og gamle kunne møtes på samme arena.

Nora gikk i den klassen som fikk være med. Nå er hun tilbake på Ammerudhjemmet og hilser på Johnny og 98-åringen og de andre hun har blitt kjent med. Med sin knall rosa bluse er hun som et glimt av sol på en gråværsdag. Maja byr på pastellfargede drops fra en stor plastboks, glad over å møte Nora igjen.

– Det var morsomt å være med, erklærer Nora. – Vi lærte mye om hvordan de hadde det da de var barn. De hadde ikke telefon. Noen tok epler fra andres hager. På noen måter er vi ganske like.

Varmt om far

Johnny, med etternavnet Børressen, er en av dem som har skrevet om å stjele frukt. Men framfor alt har han skrevet varmt og nært om faren sin.

Johnny lyser opp når han får se Nora, og nå kommer også Ida løpende. Hun har vært på ridning, men har tatt seg tid til å stikke innom for å hilse på gamle kjente og slå av en prat.

Johnny tøyser og tuller og synger gamle sanger. Tekstene sitter som spikret. «Han sa jeg vil du skal bli, my little sweetheart, og hun sa yes, very well, og I love you.» Jentene ler, og Johnny ler med.

Maja, som egentlig heter Anne Marie Larsen, har skrevet flere av tekstene i boka. Med sine 98 år er hun Ammerudhjemmets eldste, men det hindrer henne ikke i å delta på skrivekurs hver mandag. Hun sitter i rullestol, men gjennom skrivingen kan hun la fantasien vandre i tid og rom.

Latter og gråt

Etter ti kurskvelder er det avslutning med litterær kafé. Da inviteres pårørende og ansatte til høytlesning med kaffe og nybakt kringle.

– Deltakernes beretninger om barndom, foreldre, krig og kjærlighet har gjort sterkt inntrykk på dem som har vært til stede, både gråten og latteren har sittet løst, forteller Kaia Nodland.

Hun beskriver litterær kafé som et sted hvor alle møtes som medmennesker, og hvor rollene som ansatt, pårørende eller beboer kan legges vekk. Oppmerksomheten er rettet mot tekstene og historien som fortelles.

Og nå som Ammerud skole er med i skriveprosjektet, er de selvskrevne deltakere på litterær kafé. Samarbeidet om skrivingen fortsetter, og nye elever er invitert til å delta. Ny bok er det også planer om.

– I bokform blir historiene enda sterkere og tydeligere bevis på de liv de er en del av, og at de er kryssende livslinjer som har vist seg å ha mer til felles enn vi kunne ane, sier ergoterapeut Kaia Nodland.