Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Mye informasjon kan løse et problem – eller skape nye. Et nettsøk om et symptom kan gi pasienten nødvendig informasjon og gode råd om egenhåndtering av dette. Men ukritisk tillit til informasjon fra nettet kan også føre til at folk dropper en nødvendig legesjekk eller skaper angst for sykdom.

Strøm av pasienter

– Vi vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde, sier helsesekretær Gjertrud K. Betten på Surnadal legesenter.

Da Lars Monsen fortalte offentlig at han var rammet av borrelia, førte det til en strøm av bekymrede henvendelser til legekontorene. Det samme skjedde i romjula, da mediene kunne fortelle at en 11-åring døde av svineinfluensa.

Mange går på internett og googler sine egne plager og symptomer, og finner ut at de likner på det som er beskrevet der. Så ringer de til legekontoret, og der er det en helsesekretær som tar imot henvendelsen.

Redd for borrelia

– Etter at Lars Monsen fortalte om borrelia-smitten, fikk vi hendene fulle av folk som bekymret seg for at også de var smittet, sier Betten.

– Vi kan jo ikke avvise noen, så vi setter dem opp på en legetime. Vi tar en blodprøve, og da blir de fleste roligere. Men blant alle vi sjekket, fant vi ikke en eneste positiv prøve, forteller helsesekretæren i Surnadal.

Hastetime eller ikke

På Surnadal legesenter bruker de hjelpemiddelet Medarbeiderråd for legevakter og allmennlegekontorer. Det er et sett med standardspørsmål som skal hjelpe helsesekretærene med å stille de riktige spørsmålene til innringende pasienter. Ut fra samtalen setter helse­- sekretæren opp pasienten på en hastetime, en time om noen dager, eller pasienten og helsesekretæren blir enige om at pasienten skal se an hvordan det går med plagene.

– Som regel innkaller vi innringeren for sikkerhets skyld, sier Betten.

Google-plager

Også I Seljord har de «google-pasienter».

– Vi får inn en del pasienter som har googlet plagene sine på nettet og som har blitt bekymret, sier allmennlege Elisabeth Swensen i Seljord.

Hun merker at det fins mye mer åpen informasjonen om sykdommer enn før, som samtidig er usortert og uredigert. Den økte tilgangen på helseinformasjon gjør det både lettere og vanskeligere for folk, mener hun. På den ene siden er de mer informert, på den andre siden mer bekymret.

– Folk vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde.

Tror på folks plager

Swensen prøver å skille mellom folks symptomer, som hun i utgangspunktet mener er sanne, og årsaksforklaringen, som hun mener er legenes ekspertise.

– Jeg tror det er viktig å lytte til folks historier og plager. Jeg sier at jeg hører på dem og tror på dem, og at jeg vil prøve å finne årsaken.

– En person har ikke nødvendigvis blitt bitt av flått selv om hun kjenner igjen noen av symptomene til flåttsmitten.

Sykdomsforklaringer er business

Av og til må Swensen sette ned foten og si at det fins en grense for hva hun gjør for pasienten.

– Når noen sier at de vil at jeg skal sende blodprøven til et lite laboratorium i Kina, som de har lest om på nettet, sier jeg nei. Jeg jobber i det offentlige helsevesenet, og slikt gjør ikke jeg.

Internett kommet for å bli

– Morgendagens pasienter går foran i bruk av sosiale medier, til å innhente ønsket informasjon og til å debattere og drive helsepolitisk interessearbeid. Internett har kommet for å bli, påpeker Maria Gjerpe, helseblogger og lege.

De sosiale medieplattformene er her. Pasienter er e-pasienter og pasientkunder. Folk snakker om sine erfaringer med helsevesenet, om legen, om sykehuset, om helsesenteret i det åpne rom, på internett. Spørsmålet er ikke hvorvidt helsesektoren og helsepersonell trenger å delta – men på hvilken måte de skal delta på, mener hun.