De nye Google-sykdommene

Folks helseatferd blir påvirket av internett og nyhetsmedier. Og helsesekretærene er de første som får henvendelsene.

2013021811473220131214195154

vegard.velle@fagforbundet.no

Mye informasjon kan løse et problem – eller skape nye. Et nettsøk om et symptom kan gi pasienten nødvendig informasjon og gode råd om egenhåndtering av dette. Men ukritisk tillit til informasjon fra nettet kan også føre til at folk dropper en nødvendig legesjekk eller skaper angst for sykdom.

Strøm av pasienter

– Vi vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde, sier helsesekretær Gjertrud K. Betten på Surnadal legesenter.

Da Lars Monsen fortalte offentlig at han var rammet av borrelia, førte det til en strøm av bekymrede henvendelser til legekontorene. Det samme skjedde i romjula, da mediene kunne fortelle at en 11-åring døde av svineinfluensa.

Mange går på internett og googler sine egne plager og symptomer, og finner ut at de likner på det som er beskrevet der. Så ringer de til legekontoret, og der er det en helsesekretær som tar imot henvendelsen.

Redd for borrelia

– Etter at Lars Monsen fortalte om borrelia-smitten, fikk vi hendene fulle av folk som bekymret seg for at også de var smittet, sier Betten.

– Vi kan jo ikke avvise noen, så vi setter dem opp på en legetime. Vi tar en blodprøve, og da blir de fleste roligere. Men blant alle vi sjekket, fant vi ikke en eneste positiv prøve, forteller helsesekretæren i Surnadal.

Hastetime eller ikke

På Surnadal legesenter bruker de hjelpemiddelet Medarbeiderråd for legevakter og allmennlegekontorer. Det er et sett med standardspørsmål som skal hjelpe helsesekretærene med å stille de riktige spørsmålene til innringende pasienter. Ut fra samtalen setter helse­- sekretæren opp pasienten på en hastetime, en time om noen dager, eller pasienten og helsesekretæren blir enige om at pasienten skal se an hvordan det går med plagene.

– Som regel innkaller vi innringeren for sikkerhets skyld, sier Betten.

Google-plager

Også I Seljord har de «google-pasienter».

– Vi får inn en del pasienter som har googlet plagene sine på nettet og som har blitt bekymret, sier allmennlege Elisabeth Swensen i Seljord.

Hun merker at det fins mye mer åpen informasjonen om sykdommer enn før, som samtidig er usortert og uredigert. Den økte tilgangen på helseinformasjon gjør det både lettere og vanskeligere for folk, mener hun. På den ene siden er de mer informert, på den andre siden mer bekymret.

– Folk vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde.

Tror på folks plager

Swensen prøver å skille mellom folks symptomer, som hun i utgangspunktet mener er sanne, og årsaksforklaringen, som hun mener er legenes ekspertise.

– Jeg tror det er viktig å lytte til folks historier og plager. Jeg sier at jeg hører på dem og tror på dem, og at jeg vil prøve å finne årsaken.

– En person har ikke nødvendigvis blitt bitt av flått selv om hun kjenner igjen noen av symptomene til flåttsmitten.

Sykdomsforklaringer er business

Av og til må Swensen sette ned foten og si at det fins en grense for hva hun gjør for pasienten.

– Når noen sier at de vil at jeg skal sende blodprøven til et lite laboratorium i Kina, som de har lest om på nettet, sier jeg nei. Jeg jobber i det offentlige helsevesenet, og slikt gjør ikke jeg.

Internett kommet for å bli

– Morgendagens pasienter går foran i bruk av sosiale medier, til å innhente ønsket informasjon og til å debattere og drive helsepolitisk interessearbeid. Internett har kommet for å bli, påpeker Maria Gjerpe, helseblogger og lege.

De sosiale medieplattformene er her. Pasienter er e-pasienter og pasientkunder. Folk snakker om sine erfaringer med helsevesenet, om legen, om sykehuset, om helsesenteret i det åpne rom, på internett. Spørsmålet er ikke hvorvidt helsesektoren og helsepersonell trenger å delta – men på hvilken måte de skal delta på, mener hun.

Telefonråd er et oppslagsverk og verktøy for håndtering av pasienter i allmennpraksis og legevakt. Verktøyet er spesielt utformet for raske oppslag ved den første kontakten med pasienten, enten på telefon eller i skranken.

Artiklene i Telefonråd gir tilgang til den mest relevante informasjonen for rådgivningssituasjoner. Konkret inneholder det to oppslagsverk, som er knyttet sammen gjennom krysshenvisninger.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har det redaksjonelle ansvaret for innholdet i Telefonråd. Det kan lastes ned fra helsebiblioteket.no og installeres lokalt på egen datamaskin eller server. All bruk av verktøyet foregår offline, uten behov for nettilgang. Nedlasting og bruk er gratis.

MEST LEST:

Bjørn A. Grimstad

Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

Haukeland universitetssjukehus

Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

Ingeborg Vigerust Rangul

Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

Ambulansetjenesten Steigen

Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Helge Rønning Birkelund

Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

NOK ER NOK:  Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

NOK ER NOK: Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

Ambulansetjenesten Steigen

Fikk nok av hjemmevakt: Seks av ti ansatte i ambulansetjenesten sa opp jobben

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy