Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

Det førte også til at flere kvinner til å engasjere seg i både organisasjons- og fagforeningsarbeid. I Namsos er en av kvinnene historiske. EL & IT-medlem Venke Heimdal, ble i 2005 valgt til første kvinnelige leder i LO i Namsos og Omegns. I Namdalsavisa sto det:

«I går ble det gjennomført et historisk valg på årsmøtet i LO i Namsos og Omegn. Da klappsalven tordnet for Venke Heimdal, var også historiens første kvinnelige leder av organisasjonen valgt».

Markering

Sammen i styret i fikk Venke med seg fem kvinnelige styremedlemmer. Blant dem er Inger Camilla Mohrsen, som er kollega av Venke i Opplysningen 1881, og like ivrig i fagforeningsarbeidet. Hun satt allerede i styret i LO i Namsos og Omegn som ungdomsrepresentant i 2005. I dag leder hun i familie- og likestillingspolitiske utvalg i Nord Trøndelag. I den forbindelse er hun også med i arbeidet med markeringen av 100-årsjubileet i regionen.

– Vi legger den største markeringen av stemmerettsjubileet til 8. mars. Vi kommer til å se fremover, men også bakover på historien, og vise hva dette har betydd for kvinnene i Norge, sier hun. Programmet er ennå ikke helt spikret, men blant annet skal jenter i utradisjonelle yrker presentere seg, og det vil bli holdt appeller.

– Jeg skal blant annet holde en appell om stemmerett og om demokratiet, smiler Inger Camilla. Både Venke og tillitsvalgt i Opplysningen 1881, Hanne Lise Fahsing, kommer til å være representert i salen på kulturhuset 8. mars.

Viktig å stemme

Å gi kvinner stemmerett for 100 år siden var starten på likestillingseventyret vi har opplevd i Norge. Selv husker Hanne Lise at hennes egen mormor virkelig levde ut drømmene sine.

– Hun reiste blant annet utenlands og arbeidet, lærte seg flere språk. Hun viste meg at det er mulig å gjøre hva man vil, uansett kjønn. Hun var veldig engasjert, opptatt av politikk, og mente at borgerplikten skulle brukes, sier Hanne Lise, og forteller at selv da mormoren var bitt så gammel at hun selv ikke kunne kjøre bil eller knapt nok gå, skulle hun likevel stemme, og Hanne Lise kjørte henne til stemmelokalet. Hanne Lise innrømmer at hun er veldig farget av mormoren.

– Hun er forbildet mitt. Og jeg ser jo at jeg følger hennes eksempel også, smiler Hanne Lise, som også har mer fremtredende politiker i slekta si. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Johan Wiik (1885-1970), var onkelen til mormoren.

Ikke i mål

Kvinnekampen i Norge har vært et eventyr de siste hundre år. Men i mål mener Namsos-damene at vi langt fra er.

– Det har skjedd så mye at vi kan se forandringene fra generasjon til generasjon. Det skal vi glede oss over. Men vi har en del ugjort igjen. Vi vil ikke være i mål før vi har fått likelønn og lik arbeidstid på plass, sier de. Andre ting som man må se på er arbeidslivet i Norge mener Namsos-kvinnene.

– Så lenge arbeidslivet vårt er så konservativt og kjønnsdelt som det er, har vi ikke vunnet likestillingskampen, sier de tre. At det må kvotering til for å få kvinner inn i styre og stell er faktisk en ting Venke ikke er noe glad for, men hun er snar til å legge til at alternativet i hvert fall ikke er noe bedre. Nå kommer i hvert fall kvinner med.

– Men jeg tror at mange kvinner føler seg tvunget til å si ja til styreverv med dette systemet, enn faktisk å bli innstilt fordi hun er den best kvalifiserte, og det synes jeg ikke noe om, sier Venke.

Mobilisere alle

I våre dager ser vi dalende valgdeltakelse. De tre EL & ITerne ønsker en mobilisering for å få flere til å gå til stemmeurnene.

– Det er viktig å forklare at det å bruke stemmeretten er den viktigste spillebrikken vi har i demokratiet vårt, sier de. 2013 er året for å forklare dette.

– Det må synliggjøres at det er ikke alle som er så heldige som oss i Norge, slår Venke, Inger Camilla og Hanne Lise fast.