JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mer ros enn ris til ny barnevernslov

Det biologiske prinsipp må vike, men det er ennå usikkert om pålagt foreldreveiledning blir innført.

2013041111315120131216222117

karin.svendsen@fagforbundet.no

Barnevernløftet har skaffet regjeringa lovord både fra den politiske opposisjonen, fagfolk og brukerorganisasjoner. Den brede støtten kom tydelig fram på Ideelt barnevernsforums åpne høring om framtidas barnevern. Bare brukerrepresentanten og KrF-representanten var kritiske.

Ros til SV-statsråd

Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Kjetil Andreas Ostling, orienterte om forslag til endringer i barnevernloven som regjeringa la fram i forrige uke.

Ostling tok med seg mange lovord tilbake til departementet, blant annet fra Høyres Linda C. Hofstad Helleland som uoppfordret innrømmet at anbudspolitikken ikke har fungert på barnevernfeltet. Nesten alle partirepresentantene støttet i hovedtrekk forslagene og roste Inga Marte Thorkildsen for hennes engasjement for barnevernsbarna.

Kritikk fra KrF

Men statssekretæren fikk også med seg en del kritiske betraktninger fra Øyvind Håbrekke (Kristelig Folkeparti). Han avslørte liten tillit til at gode intensjoner og lovendringer kan løse de store utfordringene barnevernet står overfor. Håbrekke frykter en fortsatt økning i antall saker til barnevernet, og etterlyste en masterplan for å løse utfordringer knyttet til både rekruttering av fagfolk og forebygging.

– Vi er ikke i stand til å ta oss av alle barna som lever med omsorgssvikt i dag. Hvordan skal vi klare det heretter når antall barn som trenger hjelp, stadig vokser, spurte han og tok til orde for å mobilisere krefter også utenfor barnevernet – som blant annet frivillige organisasjoner og lokalmiljø.

Det biologiske prinsipp

– Det overordnete målet for vårt utvalg var å redusere den tida barn lever under skadelige betingelser, sa Willy-Tore Mørch, professor ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Nord-Norge og medlem i det såkalte Raundalen-utvalget.

Mørch understreket at det å vokse opp med sine biologiske foreldre har en betydelig egenverdi, men mener det biologiske prisnipp hittil har veid for tungt. Professoren gjorde rede for de alvorlige kognitive og emosjonelle følger det kan ha å vokse opp med omsorgssvikt, overgrep og misbruk. Han sa seg derfor fornøyd med at regjeringa foreslår å lempe på det biologiske prinsipp til fordel for barns utviklingsvilkår.

Obligatorisk foreldreveiledning

Regjeringa følger derimot ikke opp Raundalen-utvalgets forslag om at foreldre med endringspotensial skal kunne pålegges veiledning.

– En slik mulighet kan både sørge for at flere barn kan fortsette å bo sammen med sine biologiske foreldre – og ikke minst redusere den tida barn lever under skadelige betingelser, sa Willy-Tore Mørch.

Psykologen kunne fortelle at mange foreldre vegrer seg for å ta imot veiledning, men at hans erfaring gjennom veiledningsprogrammet De utrolige årene er at når foreldre først har blitt med i programmet, ønsker samtlige å fortsette.

Regjeringa har ikke avvist forslaget om obligatorisk veiledning, men vil utrede faglige og juridiske sider ved en slik lovendring.

– Her er det snakk om å pålegge et gode, sa Mørch som mente at en videre utredning ikke behøver å ta lang tid og som sterkt oppfordret departementet til å se på sammenhengen mellom kunnskapsbasert veiledning, det biologiske prisnipp og skadetid.

For seint og for lite

Maria Reklev sa at Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) var glad for at brukersida er hørt. Selv om organisasjonssekretæren i LFB mener BLD har fortjent de mange lovordene som er kommet i kjølvannet av arbeidet med ny barnevernlov, pekte hun også på noen utfordringer som de nye forslagene ikke har presentert noen løsning på.

Blant utfordringene som har ridd barnevernet i alle år er ifølge Reklev at barnevernet kommer inn for seint med for lite.

– Og barnevernsfeltet gjelder ikke bare de 55.000 barna som får hjelp fra barnevernet. Det omfatter også alle de barna som skulle hatt hjelp, men som ikke får det, sa hun.

Uløste problemer

Representanten fra LFB pekte også på de store forskjeller i hjelp, ikke bare mellom ulike kommunale kontorer, men også mellom ulike saksbehandlere. Hun finner ingen løsning på den utfordringen i forslaget til ny barnevernlov.

Hun er heller ikke overbevist om at alle barn får sin tillitsperson som de kan ta med seg på alle møter med barnevernet.

– Det hadde vært flott med en tillitsperson. Men vi har allerede problemer med å rekruttere tilstrekkelig mange tilsynsførere. Jeg kan derfor ikke se for meg hvordan vi da skal klare å rekruttere enda en person til hvert barn.

Som representant for en av brukerorganisasjonene uttrykte Marie Reklev også støtte til økt brukermedvirkning.

– Men hvem skal avgjøre om medvirkning virkelig har funnet sted, spør hun og antyder at saksbehandler og bruker ofte har ulik oppfatning av om barnet er lyttet til eller ikke.

Reklev stilte også spørsmålstegn ved muligheten til økt forebygging når forebyggende tiltak ikke er lovpålagt. I en økonomisk presset kommune må slike tiltak vike for lovpålagte tjenester, og LEB frykter at det vil føre til en ytterligere økning i antall akuttsaker.

Barne-, familie- og likestillingsdepartementet (BLD) har forberedt endring av barnevernloven i tre år. Statsråd Inga Marte Thorkildsen presenterte regjeringas endringsforslag 5. april.

Prop. 106L (2012-2013) består av en meldingsdel og en proposisjonsdel (lovforslag til Stortinget). Forslagene til lovendringene i barnevernloven bygger på fire utredninger.

Også et Barnevernpanel har arbeidet med endringene av barnevernloven. Panelet foreslår blant annet at barn som plasseres utenfor hjemmet, skal få oppnevnt en tillitsperson som barnet selv i størst mulig grad har valgt. Dette forslaget støtter regjeringen.

Stortinget skal etter planen behandle forslagene før sommeren.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy