I løpet av halvannet år har helsepersonell varslet om 385 tilfeller av vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten. De aller fleste er rapportert fra psykisk helsevern, men helsepersonell, medpasienter og pårørende blir utsatt for slik utagerende adferd også i andre deler av helsetjenesten – når pasienten hentes hjemme, under transport til sykehus, i mottak og på poliklinikker og i somatiske avdelinger.

Det viser en ny publikasjon fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Det er usikkert hvor store mørketallene er, men det er ingen tvil om at voldelig og aggressiv adferd er et problem som både spesialist- og primærhelsetjenesten må ha en beredskaps- og forebyggingsplan for.

Det er oppskakende å bli trukket inn i en voldsepisode, men også den som slår blir rammet. Når voldsepisoden er over, vil pasienten selv ofte oppleve det som negativt å ha utøvd vold eller ha kommet med trusler.

Sykehus og andre spesialisthelsetjenester som oppdager at en pasient er skadet eller kunne ha blitt det som følge av oppholdet, skal melde fra om dette. Meldeordningen analyserer de mottatte meldingene i lys av dokumentert kunnskap, peker på forbedringsområder og foreslår tiltak gjennom publikasjoner (læringsnotater). Det er ikke tvil om at ofrene for vold og aggresjon er blitt utsatt for en uønsket hendelse, men hva med den som utøver vold mot andre?

Dette høres umiddelbart ut som å snu alt på hodet, men når er pasient utøver vold, er det nærliggende å spørre: Har pasienten fått riktig eller god nok behandling for sin lidelse – inkludert riktig diagnose, riktig medisinering, er han eller hun behandlet under riktige fysiske forhold, og har det vært riktig bemanning? Dersom volden kunne ha vært unngått med bedre behandling, har ikke da også voldsutøveren vært utsatt for en uønsket hendelse?

Også denne siden av problematikken bør tas med når helsetjenesten arbeider for å forebygge uønskede hendelser.

Å bli vitne til vold kan være alvorlig for pasienter som allerede er utrygge i behandlingssituasjonen. Dette gjelder spesielt dersom de har begrenset mulighet til å rømme fra situasjonen eller til å tilkalle hjelp.

Her må det også settes inn tiltak for å redusere skaden og for å hindre ny vold. Her er vi på linje med for eksempel Mayoklinikken i USA som har oppfølging av vitner som ett tiltak i sin sjekkliste for å følge opp voldsepisoder.

I læringsnotatet omtaler vi også vold eller trusler mot andre pasienter. Det er helsetjenestens ansvar å hindre at en pasient blir utsatt for vold fra andre, og det fins tiltak som har vist seg effektive.

Meldeordningen har identifisert fem områder som helsetjenesten kan bli bedre på: ressurser og bemanning; samarbeid; rutiner, retningslinjer og utstyr; erfaring og kompetanse; informasjon og kommunikasjon.

I læringsnotatet peker vi på tiltak som kan redusere omfanget av vold og aggresjon i helsetjenesten:

• Vurdere inntakskriterier, triage (vurdering, sortering og prioritering av pasienter) og risiko.

• Identifisere risikopasienter og -situasjoner.

• Undervise og utføre simuleringstrening.

• Lage sjekklister for kontroll av utstyr og påse at alarmer for å tilkalle hjelp virker.

• Informere om aggresjon i henvisning til andre avdelinger.

Noen av forbedringene er omfattende og kostnadskrevende. Andre kan gjennomføres raskt, slik som undervisning, trening med simulering og innføring av strategier for risikovurdering.

Meldingene vi har mottatt viser at spesialisthelsetjenesten har mange utfordringer knyttet til pasientenes og personalets sikkerhet – i et behandlingsmiljø og en arbeidssituasjon som til tider kan oppleves som dramatisk.

Meldeordningens oppgave er å rette oppmerksomheten mot mulige systemforbedringer. Det er viktig å forebygge vold og aggresjon, ikke bare av hensyn til medpasienter og personale, men også av hensyn til den som utøver vold – for det er mange som rammes når noen slår.

Spesialisthelsetjenesten har plikt til å melde fra om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ført til betydelig personskade.

Under mottoet Melde for å lære lager Meldeordningen læringsnotater som skal være til hjelp under forbedringsarbeidet. Det vurderes om Meldeordningen skal utvides til å gjelde primærhelsetjenesten, og om også pasienter kan melde fra om uønskede hendelser.

Referanse: Krogstad U, Saastad E, Enger Ø, Kolseth A, Hafstad E, Flesland, Ø. Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten – et pasientsikkerhetsperspektiv. Læringsnotat fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten 2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015.