vegard.velle@fagforbundet.no
Hver eneste dag er en kamp for å overleve for fiskerne fra Gaza. De kjemper ikke mot storm og bølger, men forsøker å overleve den israelske marinen og innesperringen. I løpet av et tiår har flere tusen fiskere måttet gi opp livsverket sitt etter at Israel begynte å hindre fisket.
Å forlate fiskebåten er ikke en enkelt beslutning å ta for stolte fiskere som har tråkket i fotsporene til både fedre og bestefedre. Og på land venter skyhøy arbeidsløshet og fattigdom.
Fikk hånda skutt vekk
– Se på hånda mi forteller en mann og løfter den høyre armen sin. Hånda er borte, amputert ved håndleddet.
Så sent som i november, under våpenhvilen etter den forrige krigen i 2012, bestemte israelerne seg for å skyte en rakett på fiskebåten hans. Båten lå 2,5 nautiske mil utenfor kysten, godt innenfor grensa på tre mil, forteller han.
I Oslo-avtalen godtok palestinske ledere at Israel skulle få vokte sjørommet utenfor Gaza, mer eksakt 20 nautiske mil utenfor. Men Israel strammet raskt inn og satte en grense på seks, som senere ble innskrenket til dagens grense på tre nautiske mil. Israelske krigsbåter skyter på alt som nærmer seg grensa. Ofte skyter de på båter som er på innsiden med god margin.
Det rammer fiskerne dobbelt. Innenfor tremilsgrensa er det praktisk talt svart hav. Sjøbunnen er forurenset av de 90.000 literne med kloakk som hver dag slippes urenset ut i havet fra Gaza, som en følge av israelsk bombing av renseanlegget.
Kulehull på mage og lår
En mann kommer bort og trekker opp skjorta. På magen er et stort arr etter en kule. Deretter drar han ned buksa. På låret hans er enda et kulehull.
Fiskerne på havna utenfor Gaza by bobler over av historier. De er sinte og frustrerte.
– Vi var fire stykker i fiskebåten. Plutselig begynte fire store kanonbåter å skyte mot oss. De kjørte nærmere, og ba oss om å kle oss nakne og svømme til den ene av båtene. De tre andre fiskerne klarte å redde seg unna ved hjelp av andre fiskebåter, men jeg ble tatt til fange, forteller Khader Bakr.
Mens han var i vannet, fortsatte de å skyte på båten til den tok fyr, og den ene motoren eksploderte. Soldatene moret seg med å skyte rundt ham, mens han svømte dit han fikk beskjed om.
– Jeg trodde de skulle drepe meg. Jeg ble tatt om bord og satt på dekket i tre timer. De la meg i jern, tok bind for øynene mine og sparket meg mens de anklaget meg for å bistå terrorister.
Tolv fiskere og deres familier mistet levebrødet da båten ble skutt i stykker.
Fra overflod til nød
I underkant av 4000 fiskere fanger fisk i det livgivende Middelhavet, rett utenfor de vakre sandstrendene i Gaza. Før pleide de å være over 10.000. På 1990-tallet fanget fiskerne 4000 tonn fisk i måneden. I dag henter de opp 1400 tonn.
– Før drev vi veldedighet og ga bort fisk til de fattige. I dag er det vi som trenger hjelp, forteller Mefleh Aburiala, som har vært fisker hele sitt liv.
Gir elektrisk sjokk
Israelerne er kreative i sin maktutfoldelse. I stedet for å skyte med skarpt, skyter de ofte med vannkanon mot de glohete strålelampene som står tett i tett på fiskedekket for å lokke sardinene opp til overflaten. Eller de spruter på de like varme generatorene som holder lampene i gang. Resultatet er at lampene eksploderer og generatoren kortslutter og sender strømsjokk på det våte dokket. På denne måten har flere fiskere dødd.
– Senest i går ble to fiskere skadet på grunn av en vannkanon, forteller en fisker.
Av og til konfiskerer israelerne båtene. Eller de nøyer seg med å kutte linene til garna.
– Vil ødelegge økonomien
– Israel ønsker at vi skal sulte. De ønsker å ødelegge økonomien vår. Derfor rammer de oss, mener Zakaria Baker.
– Men det er vår rett å fiske. Våre fedre fisket, og vi vil fiske. Vi akter ikke å slutte, uansett hva Israel finner på.
Organiserer motstanden
Som et svar på overgrepene organiserer fiskerne seg i Union of Agricultural Work Committee, som fra 2009 har mottatt moralsk og økonomisk støtte fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.
Organisasjonen bidrar med penger til nye båter, hjelper med å restaurere båter som er ødelagt eller yter juridisk bistand. Nå har fiskerne også begynt å dokumentere hver eneste urett begått av Israels marine.
– Alle frisører blir til slutt psykologer også, sier Golandam Mirshahi.
Vanja Krøvel
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Ønsker debatt: Forfatter Olaug Nilssen ønsker seg at fagfolk kommer på banen og diskuterer problematikken rundt seksualitet og sterkt utviklingshemmede.
Eivind Senneset
Werner Juvik
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte