Israels marine skyter på palestinske fiskere

– Israelerne ønsker sjøen for seg selv – de vil jage oss vekk. Derfor skyter de på oss. I høysesongen, som nå, skyter de etter oss flere ganger om dagen, forteller fiskeren Zakaria Baker.

2013051314404920131216224909

vegard.velle@fagforbundet.no

Hver eneste dag er en kamp for å overleve for fiskerne fra Gaza. De kjemper ikke mot storm og bølger, men forsøker å overleve den israelske marinen og innesperringen. I løpet av et tiår har flere tusen fiskere måttet gi opp livsverket sitt etter at Israel begynte å hindre fisket.

Å forlate fiskebåten er ikke en enkelt beslutning å ta for stolte fiskere som har tråkket i fotsporene til både fedre og bestefedre. Og på land venter skyhøy arbeidsløshet og fattigdom.

Fikk hånda skutt vekk

– Se på hånda mi forteller en mann og løfter den høyre armen sin. Hånda er borte, amputert ved håndleddet.

Så sent som i november, under våpenhvilen etter den forrige krigen i 2012, bestemte israelerne seg for å skyte en rakett på fiskebåten hans. Båten lå 2,5 nautiske mil utenfor kysten, godt innenfor grensa på tre mil, forteller han.

I Oslo-avtalen godtok palestinske ledere at Israel skulle få vokte sjørommet utenfor Gaza, mer eksakt 20 nautiske mil utenfor. Men Israel strammet raskt inn og satte en grense på seks, som senere ble innskrenket til dagens grense på tre nautiske mil. Israelske krigsbåter skyter på alt som nærmer seg grensa. Ofte skyter de på båter som er på innsiden med god margin.

Det rammer fiskerne dobbelt. Innenfor tremilsgrensa er det praktisk talt svart hav. Sjøbunnen er forurenset av de 90.000 literne med kloakk som hver dag slippes urenset ut i havet fra Gaza, som en følge av israelsk bombing av renseanlegget.

Kulehull på mage og lår

En mann kommer bort og trekker opp skjorta. På magen er et stort arr etter en kule. Deretter drar han ned buksa. På låret hans er enda et kulehull.

Fiskerne på havna utenfor Gaza by bobler over av historier. De er sinte og frustrerte.

– Vi var fire stykker i fiskebåten. Plutselig begynte fire store kanonbåter å skyte mot oss. De kjørte nærmere, og ba oss om å kle oss nakne og svømme til den ene av båtene. De tre andre fiskerne klarte å redde seg unna ved hjelp av andre fiskebåter, men jeg ble tatt til fange, forteller Khader Bakr.

Mens han var i vannet, fortsatte de å skyte på båten til den tok fyr, og den ene motoren eksploderte. Soldatene moret seg med å skyte rundt ham, mens han svømte dit han fikk beskjed om.

– Jeg trodde de skulle drepe meg. Jeg ble tatt om bord og satt på dekket i tre timer. De la meg i jern, tok bind for øynene mine og sparket meg mens de anklaget meg for å bistå terrorister.

Tolv fiskere og deres familier mistet levebrødet da båten ble skutt i stykker.

Fra overflod til nød

I underkant av 4000 fiskere fanger fisk i det livgivende Middelhavet, rett utenfor de vakre sandstrendene i Gaza. Før pleide de å være over 10.000. På 1990-tallet fanget fiskerne 4000 tonn fisk i måneden. I dag henter de opp 1400 tonn.

– Før drev vi veldedighet og ga bort fisk til de fattige. I dag er det vi som trenger hjelp, forteller Mefleh Aburiala, som har vært fisker hele sitt liv.

Gir elektrisk sjokk

Israelerne er kreative i sin maktutfoldelse. I stedet for å skyte med skarpt, skyter de ofte med vannkanon mot de glohete strålelampene som står tett i tett på fiskedekket for å lokke sardinene opp til overflaten. Eller de spruter på de like varme generatorene som holder lampene i gang. Resultatet er at lampene eksploderer og generatoren kortslutter og sender strømsjokk på det våte dokket. På denne måten har flere fiskere dødd.

– Senest i går ble to fiskere skadet på grunn av en vannkanon, forteller en fisker.

Av og til konfiskerer israelerne båtene. Eller de nøyer seg med å kutte linene til garna.

– Vil ødelegge økonomien

– Israel ønsker at vi skal sulte. De ønsker å ødelegge økonomien vår. Derfor rammer de oss, mener Zakaria Baker.

– Men det er vår rett å fiske. Våre fedre fisket, og vi vil fiske. Vi akter ikke å slutte, uansett hva Israel finner på.

Organiserer motstanden

Som et svar på overgrepene organiserer fiskerne seg i Union of Agricultural Work Committee, som fra 2009 har mottatt moralsk og økonomisk støtte fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

Organisasjonen bidrar med penger til nye båter, hjelper med å restaurere båter som er ødelagt eller yter juridisk bistand. Nå har fiskerne også begynt å dokumentere hver eneste urett begått av Israels marine.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Fagforbundet Oslo

Her er kravene i Oslos kommuneoppgjør

 – Jeg håper Stortinget sørger for at Norge tar imot flere enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier Erik Fjeldstad Næss.

– Jeg håper Stortinget sørger for at Norge tar imot flere enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier Erik Fjeldstad Næss.

Karin Svendsen

Erik har vært to ganger i Moria-leiren: – Hver eneste dag var det noen som voldtok, knivstakk og sloss

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy