FORDYRER: Biler fra Norsk Gjenvinning og RenoNorden som tømmer husholdningsavfall på Haraldrud fredag morgen. Oslo har hatt anfallshåndteringa på anbud i mer enn 20 år, og høyest gebyrøkning av byene.
Werner Juvik
Innsamling av avfall fra husholdningene er en lovpålagt kommunal oppgave, som derfor skal utføres til kostpris – det vil si at kommunen ikke har lov til å tjene penger på å utføre oppgaven. Det hindrer ikke selskaper i å ta ut profitt, når de har vunnet anbud i kommuner som har valgt å konkurranseutsette tjenesten. Den profitten betaler du gjennom det kommunale renovasjonsgebyret.
Dyrere med anbud 2
Det politiske argumentet for å sette renovasjon ut på anbud, er at det skal bli billigere. Det har det ikke blitt, tvert imot, viser en fersk rapport fra forskningsstiftelsen DeFacto.
Stiftelsen har gjennomgått utviklingen i de 20 største kommunene gjennom de ti siste åra. Tallene er entydige; rapporten dokumenterer både at gebyrene er høyest i kommuner med anbudsutsatt renovasjon og at kostnadsveksten har vært størst i disse kommunene fra 2004 til 2014.
Fagbladet har gjort en tilsvarende gjennomgang av samtlige kommuner i ett fylke, Nord-Trøndelag. Der sammenlignet vi gebyrnivået i kommuner med anbudsutsatt renovasjon og kommuner med renovasjon i egenregi. Gjennomgangen viser et tilsvarende resultat som DeFactos gjennomgang av de 20 største kommunene. Nord-trønderske kommuner som har satt renovasjon ut på anbud, tar mer i gebyr fra innbyggerne enn kommuner i samme fylke med renovasjonen i kommunal regi.
– Markant høyere
– Vi ser at gebyrene er markant høyere i kommunene der renovasjon er anbudsutsatt. Veksten i gebyrene gjennom de ti siste åra har også vært størst i disse kommunene, bekrefter utreder i DeFacto, Idar Helle.
Det er tidligere påvist negative utslag for ansatte i anbudsutsatt renovasjon, med sterkt press på lønns- og pensjonskostnader for å vinne anbudskonkurransen. Lokale renovasjonsarbeidere finner gjerne annet arbeid. Ofte blir renovasjonen videreført med innleid arbeidskraft fra Øst-Europa.
– I denne rapporten har vi tatt for oss og dokumenterer prisutviklingen for innbyggerne i kommuner der husholdningsrenovasjonen er satt ut på anbud, sier Helle. Til tross for lavere lønninger, reduserte pensjonskostnader og sterkt press på arbeidsvilkåra, så har altså tjenesten ikke blitt billigere, men heller dyrere for innbyggerne, ifølge rapporten.
xxx
Oslo høyest økning
Oslo kommune begynte å sette renovasjon ut på anbud allerede tidlig på 90-tallet. I 2003 gikk siste rest av den kommunale tjenesten over til private. I DeFactos gjennomgang kommer hovedstaden dårligst ut hva gjelder gebyrøkning. Gebyret for Oslos innbyggere er mer enn doblet de siste ti åra, med en prisøkning på 136 prosent – fra 1462 kroner i 2004 til 3499 kroner i fjor. Oslo-folk betaler 2,5 ganger mer enn innbyggere i Trondheim, der renovasjonen er drevet i egenregi. Oslo-folk betaler 80 prosent mer enn bergensere, som får sitt husholdningsavfall ekspedert av et interkommunalt foretak.
Rapporten viser til flere grunner til at renovasjonen er dyrere i Oslo. Milliardinvesteringer og overskridelser på mottaks- og sorteringsanleggene på Klemetsrud og Haraldsrud har bidratt til å heve gebyrene. I tillegg sorterer Oslo ut matavfall, noe Trondheim ikke gjør.
– Av de 20 byene er det flere enn Oslo som har mottaksanlegg. Det forklarer derfor kun deler av gebyrforskjellene, sier Helle. Han mener utviklingen av renovasjonsgebyr i hovedstaden kan defineres som mer eller mindre ute av kontroll.
I rapporten vises også til at Trondheim har hatt et renovasjonsfond som nå er oppbrukt. Neste år kan det derfor være aktuelt å øke renovasjonsgebyret med opptil 40 prosent for å sikre balanse mellom inntekter og utgifter i fondet. Likevel, selv med en maksimal økning vil Trondheim ligge 1500 kroner under årsgebyret for renovasjon i Oslo.
Fullt mulig å rekommunalisere
Rapporten viser til at europeiske kommuner i stadig større grad tar tjenesten tilbake i fellesskapets kontroll. En rapport KS fikk utarbeidet, vises en klar tendens til at større bykommuner i land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark tilbakefører avfallshåndteringen til egen kommunal regi.
Rapporten peker på noen årsaker til at både Europeiske og norske byer opplever økte kostnader på renovasjonstjenesten når denne settes ut på anbud:
• Avfallstjenester i kommunal regi gir mange steder muligheter for større kapasitetsutnyttelse og mer kostnadseffektiv drift enn når den utføres av private bedrifter.
• Selve anbudsprosessen koster penger for kommunen, fra å utarbeide kontraktene og å gjennomføre anbudskonkurransen til oppfølging og kontroll av hvordan tjenesten utføres.
• Rapporten Menon 2015 utarbeidet for KS peker også på at fravær av reell konkurranse kan medføre at kostnadene ved anbudsprosessen ikke tjenes inn igjen med lavere priser på renovasjonsdriften.
Kommentar kommer
Fagbladet har vært i kontakt med NHO Service, der renovasjonsbedriftene er medlem. De ønsker å komme tilbake og kommentere funnene fra DeFacto når de har fått og lest rapporten. Saken vil bli fulgt opp.
Les også: Klemetsrudanlegget ble aksjeselskap i sommer.
– Ubegripelig sløsing med innbyggernes penger
Leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen, ber kommunene våkne.
– Det er nå dokumentert at private selskaper verken driver mer effektivt eller rasjonelt enn kommunene selv, kommenterer Stein Guldbrandsen. Han mener den ferske DeFacto-rapporten bør være en vekker og et utgangspunkt for å rekommunalisere tekniske tjenester i kommuner der dette er satt ut på anbud.
– Det er ubegripelig når kommunale ledere og politikere klager over dårlig kommuneøkonomi, men velger å sløse bort innbyggernes penger på denne måten, sier han.
Guldbrandsen påpeker at i tillegg til de økte renovasjonsgebyrene som innbyggerne må betale for anbudsutsatt renovasjon, så sitter kommunene også med kostnader knyttet til anbudsprosessene.
I rapporten fra DeFacto reises spørsmål om lovligheten av at kommuner lar renovasjonsselskaper innkassere høy profitt på renovasjon mens kommuner selv er pålagt å utføre tjenesten til selvkost.
– Det er absolutt et interessant definisjonsspørsmål, samtykker Guldbrandsen.
Guldbrandsen har tidligere påpekt kritikkverdige forhold i renovasjonsselskaper.
Prisnivået i de største byene
Gebyrøkning fra 2004 til 2014
Oslo (RenoNorden og Norsk Gjenvinning) økte fra 1462 til 3449 kroner
Bergen (Interkommunalt foretak) økte fra 1722 til 1929 kroner
Trondheim (Kommunalt foretak) økte fra 1241 til 1388 kroner
Stavanger (Interkommunalt foretak) økte fra 1493 til 2224 kroner
Kristiansand (RenoNorden) økte fra 2162 til 3140 kroner
Lønnsomme selskaper
Selskapene som har spesialister seg på kommunal husholdningsrenovasjon, har gode resultater (2014-regnskap):
RenoNorden: Driftsinntekt 585 millioner, driftsresultat 104 millioner
Norsk Gjenvinning: Driftsinntekt 1.983 millioner, driftsresultat 170 millioner
Ragn-Sells: Driftsinntekt 973 millioner, driftsresultat 19 millioner
Franzefoss gjv.: Driftsinntekt 927 millioner, driftsresultat 67 millioner
Veireno: Driftsinntekt 55 millioner, driftsresultat 12 millioner
Dette bør vekke kommunene til en massiv rekommunalisering i teknisk sektor.
Leder SST, Stein Guldbrandsen
Gebyrene er markant høyere i kommunene der renovasjon er anbudsutsatt.
Utreder i DeFacto, Idar Helle
70/30
Agnes Bridge Walton
Helsefagarbeiderne i hjemmetjenesten i Oslo gjør samme jobb uansett om de er ansatt i kommunen eller i kommersielle velferdsselskaper. Likevel tjener hjemmehjelpen i kommunen over 100.000 kroner mer i året.
Gorm Kallestad, NTB og Privat
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.
Werner Juvik
Jonas Fagereng Jacobsen
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.
Werner Juvik