Det er ikke alltid så lett å orientere seg i dagens nyhetsbilde og vurdere de ofte høyst forskjellige konklusjonene som trekkes av politikere og fagfolk.

Når Statistisk sentralbyrå melder om 128.000 arbeidsløse, og norske partiledere nesten uten unntak stadig uttrykker sin bekymring for hvordan vi skal klare å sysselsette bølgen av flyktninger som kommer i 2016, er det ikke særlig lystelig.

Da er det vel ikke så dumt av forbundslederen i Fagforbundet å foreslå å prøve ut sekstimersdagen og dele på jobbene, slik de har gjort med stort hell på sykehjem i Sverige? Men både LO og arbeidsgiverforeningen Spekter syns dette er en dårlig idé. Alle må jobbe mer, ikke mindre i årene framover.

I 1950 var det sju yrkesaktive bak hver pensjonist; i 2060 vil det være bare 1,7. For å opprettholde velferden, må alle i snitt jobbe 165 timer mer i året, sier forskerne. Og vi må heve pensjonsalderen, sier regjeringen, til tross for at vi ligger høyest i Europa på denne statistikken.

En Fafo-rapport viste i fjor at 40.000 unge lever uten jobb, studier eller noen form for støtte. Kunne vi kanskje la de eldre få nyte sitt otium og slippe ungdommen til? Kunne vi gjøre det attraktivt å ta en utdannelse som velferdsstaten har bruk for? Tilby folk hele stillinger og brukbar lønn?

Det er her jeg aner snusfornuftens øyebryn heve seg opp til hårfestet. Det går øyensynlig ikke an å være så naiv. Samfunnet er ikke så enkelt.

Men om vi gjorde det så enkelt, da? Om vi organiserte oss slik at alle fikk en jobb? Vi trenger visstnok 90.000 til bare i helse- og omsorgssektoren de neste tiårene. Vi kunne sette i stand veier, jernbaner og offentlige bygg. Vi kunne øke bemanningen i barnehager og skoler. Vi kunne ansette folk til å drive mottak i kommunal regi og bosette flyktninger.

På øya Seiland utenfor Alta ser det ut som om de har klart en nesten umulig oppgave – å ta imot seksti flyktninger på et sted med seks fastboende. I starten var det et sjokk for begge parter, men nå er de nyankomne med på fiske og i sving med motorsag for å rydde småskog.

Hvis det er vilje til det, er det mulig å løse utfordringene i framtidas arbeidsliv også. Men da må vi konsentrere oss om hvordan vi skal få det til, og blåse i om noen prøver å avfeie oss som naive godfjotter.