Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

FORSKNINGSRAPPORT: – Asylbarna betaler prisen for anbud

Flere statlige omsorgssentre ville gjort det lettere å håndtere den kraftige økningen i antallet enslige mindreårige asylbarn, mener Bjørn Ingar Skogvang.

Han er regiontillitsvalgt for Fagforbundets ansatte ved alle institusjoner Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) drifter i region Øst, som dekker fylkene Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark, samt familievernfeltet i Oslo.

MER OM ASYLMOTTAK:

Småkommuner vil drive mottakene selv

– Kommuner kan bremse asylspekulasjon

Bufetats fem regioner leverer statlige barne- og familieverntjenester på vegne av staten under styring av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det innebærer blant annet barneverninstitusjoner, familievernkontorer, og fire statlige omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, eller EMA blant fagfolk. Disse mottakene, som er de eneste statlige i landet, ligger i Bærum, Kirkenær, Gjøvik og Ringerike.

– Da det i sommer begynte å komme 20 barn i uka sa vi at vi ikke ville klare dersom det økte til 50. Men da det skjedde klarte vi det også, sier Skogvang, som forteller at det har vært ekstremt mye å gjøre på alle nivåer.

– Men det har også vært morsomt å jobbe med dette. Alle har brettet opp ermene. Samholdet og dugnadsånden i etaten, og at vi faktisk har taklet utfordringene, er utrolig gøy.

MER OM FLYKTNINGENE:

Liv Tørres: − Flyktningstrømmen ingen trussel for norsk velferdsstat

Sunndal sier ja takk til flere flyktninger

Kritisk

Men samtidig er Skogvang svært kritisk til at Bufetat ikke har fått vide nok fullmakter til å opprette nye statlige sentre for enslige mindreårige. Myndighetene har bare gitt grønt lys for å opprette underavdelinger til eksisterende sentre. En unødvendig hemsko i en vanskelig situasjon, mener den tillitsvalgte, som påpeker at det er like mye arbeid å opprette små som store avdelinger.

– Dessuten er det bare Region øst som har statlige mottak for mindreårige. Jeg mener vi bør heller spre ansvaret på alle fem regioner.

Etaten anbefaler

Det mener også ledelsen i Bufetat. Avdelingsdirektør Øystein Stokvold, som har ansvaret for EMA-området i Region øst, sier de har anbefalt at det åpnes for at det midlertidig opprettes nye statlige omsorgssentre også i andre regioner.

– Det er viktig at den statlige kapasiteten økes for å kunne møte behovet framover. Fortsetter utviklingen i 2016 er det høy risiko for at private ikke klarer å tilby nok plasser. Og det er en smertegrense for hvor mange midlertidige avdelinger våre enhetsledere på eksisterende sentre kan håndtere, sier Stokvold.

Kompetanse

Han poengterer også at etablering av statlige sentre andre steder enn på det sentrale østlandsområdet er viktig for å kunne skaffe nødvendig kompetanse og utnytte mulighetene i hele landet.

– Det har vært en svært høy belastning på mange enheter i Region øst det siste året, og nye midlertidige statlige sentre i andre regioner vil være hensiktsmessig da det gir en større spredning av risiko og bedre utnyttelse av ressurser.

I dialog

Det er direktorartet (Bufdir) som tar seg av kommunikasjonen med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) om EMA-situasjonen.

– Vi har dialog med departementet knyttet til å sikre tilstrekkelig kapasitet for EMA-området framover. Det er ikke fattet noen beslutninger foreløpig, sier assisterende direktør i Bufdir, Aud Lysenstøen.

Hun legger til at Bufetat har klart å levere gode og forsvarlige tjenester til tross for en kraftig økning i tilstrømning av enslig mindreårige asylsøkere.

-– Dette skyldes hardt arbeid i Bufetat, i tillegg til svært gode bidrag fra private aktører. Vi ser det som viktig å bruke alle aktører framover for å sikre et robust apparat.

Strenge krav

Inntil nylig utgjorde EMA-feltet en liten del av Bufetats ansvarsområde. De fire sentrene hadde ved forrige årsskifte til sammen 89 plasser. Men i mai spratt ankomsten av barn opp fra under fem til over ti i uka, og fra i sommer har behovet for omsorgsplasser skutt voldsom fart. Antallet mindreårige barn som hittil i år er kommet til Norge har passert 800. Det har vært en tøff og krevende jobb å utvide kapasiteten i tritt med tilstrømmingen av barn som trenger å bli tatt hånd om. Barn under 15 år er barnevernets ansvar, og det stilles strengere krav til omsorg og oppfølging av dem enn for ungdommer mellom 15 og 18 år, som UDI tar seg av. For å møte behovet har Bufetat opprettet rundt ti nye avdelinger under de eksisterende statlige omsorgssentrene, og i tillegg inngått samarbeid med en rekke private leverandører.

Foretrekker private

Skogvang mener ideologi er årsaken til at myndighetene så langt har sagt nei til opprettelse av flere statlige omsorgssentre.

-– Regjeringen vil rett og slett ha private aktører framfor at staten vokser. Dersom det hadde vært økonomi som var poenget så hadde de vel fokusert på statlig også slik at en kunne hatt et bedre forhandlingsgrunnlag opp mot de private.

Bufetat har i stor grad kjøpt plasser av private aktører gjennom rammeavtaler eller enkeltkjøp. Skogvang understreker at private drivere også trengs. Men sier de kunne håndtert veksten bedre om de hadde fått en generell fullmakt, og med en gang hadde fått lov å opprette flere statlige mottak med større kapasitet.

– Det ville gitt bedre styring, jevnere fordeling og mindre press på lederne, som nå har fått ansvaret for mange avdelinger. I stedet fikk vi en presisering av kvalitetsforskriften som gjorde at vi kunne øke kapasiteten noe ved bruk av dobbeltrom.

Rigger stort

UDIs nye anslag er at det kan komme opp til 1000 enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i løpet av året. I øyeblikket har pågangen avtatt noe. I uke 48 kom det 26 barn til Norge. I uke 49 kom det 16 barn. I Bufetat er de fortsatt svært opptatt av å bygge opp nok kapasitet. Selv om tilstrømmingen av barn er mindre i øyeblikket er det ingenting som tilsier at flyktningstrømmen vil stanse for godt, understreker Stokvold.

Han viser til at nedgangen har sin naturlige forklaring i at det ofte er færre i bevegelse om vinteren. Innføringen av grensekontroll i Sverige og Norge har også sannsynligvis hatt en effekt på ankomstene.

– Men det betyr ikke at flyktningene er borte. Det er fortsatt enormt mange av dem i Europa. Vi så en merkbar endring etter at Sverige innførte grensekontroller, og en endring av denne kontrollen kan medføre betydelige endringer i ankomster til Norge igjen. Vi planlegger for et scenario der vi må håndtere 3000 barn ved utgangen av 2016.

Roser tillitsvalgte

Avdelingsdirektøren berømmer de tillitsvalgtes innsats i den krevende situasjonen.

– De tillitsvalgte har naturligvis sin rolle og skal sørge for at alt foregår innenfor akseptable rammer. Men de har hele tida vært løsningsorienterte, vi har hatt et enestående godt samarbeid.

Det er Bufetats ansvar å gi barn under 15 år plass i et omsorgssenter mens asylsøknaden deres behandles, og likeledes å bosette dem som får lov å bli. Erfaringsmessig får over 90 prosent av av disse barna opphold i Norge. I normale tider tilbringer barna rundt 7-8 måneder på omsorgssentrene før de plasseres i en kommune. Men den store tilstrømmingen gjør naturligvis også at bosetting er blitt en betydelig større oppgave. Så langt i år har Bufetat klart å bosette 127 barn, mens 124 som har fått avgjort sin sak venter. Mindreårige barn blir plassert i døgnbemannet bofellesskap med andre barn eller i fosterhjem.

Trenger fosterforeldre

Kommunene vil gjerne ha omsorgssentre fordi det betyr viktige arbeidsplasser, men bosetting av barn møter betydelig skepsis. Kutt i finansieringstilskuddet fra Staten har ikke gjort saken bedre. Skogvang frykter at det nå blir en stor opphopning og at barn blir værende alt for lenge i sentrene.

– Min klare tale er at dette handler om barn som ikke bør være del av et politisk spill. Alle kommuner må ta ansvar. Selv små kommuner kan bosette barn. Om det ikke er mulig med bofellesskap burde de åpne for at familier kan være fosterhjem , sier Skogvang, som oppfordrer alle som kan til å vurdere å bli fosterforeldre.

Gjennomsnittsalderen i denne yngste gruppa asylsøkere er 13,5 år, men det er også kommet barn som bare er ni år. De fleste er gutter fra Afghanistan, Eritrea og Syria.

- Barna som kommer uten omsorgspersoner er de mest sårbare, men også de letteste å integrere. De har gjennomgående en veldig positiv innstilling til skole og fritidssysler, påpeker Skogvang.

Private blir viktigst

På spørsmål fra Fagbladet om departementet vil følge anbefalingen fra Bufetat svarer statsråden slik:

– Departementet har gjennom høsten hatt tett kontakt med Bufdir om økt kapasitet i omsorgssentrene som følge av den økte tilstrømmingen av enslige mindreårige under 15.

– Bufetat har gjort en stor innsats i en svært krevende situasjon for å få etablert nye midlertidige plasser til alle nyankomne. Noe av kapasiteten er etablert gjennom utvidelser av eksisterende sentre. Det viktigste virkemiddelet for å etablere kapasitet har imidlertid vært kjøp av plasser i privat sektor, og dette vil departementet legge til grunn også i 2016, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp).

Fra kommunikasjonsavdelingen i departementet legges det til at Bufdir etter planen ska legge fram forslag til en utbyggingsplan for 2016, men at den ennå ikke foreligger .

– Departementet ønsker ikke kommentere enkeltelementer i en slik plan før den foreligger og departementet har behandlet saken, sier de.