Frode Rønning

frode.ronning@lomedia.no

Fremskrittspartiet har en lang historie med å jobbe mot sentrale tariffavtaler, arbeidsmiljøloven og ikke minst: Kritisere LO.

Dette kommer fram i en masteroppgave i historie ved Universitetet i Bergen, levert av Erling André Flote i 2008.

– En historisk gjennomgang viser at Fremskrittspartiets mål er det samme som det alltid har vært: Å bekjempe fagbevegelsens politiske makt, sier Flote.

Han har lest alle partiprogrammene siden partiet ble stiftet i 1973 og alle stortingsdebattene om arbeidslivsspørsmål. I tillegg har Flote lest partiavisa Fremskritt og pløyd igjennom avisdebatter der partiet har deltatt. Arbeidet hans strekker seg fram til 2007.

Han finner at Frp har endret en del av retorikken, men de politiske grunnstolpene er de samme.

Kamp mot tariffavtalene

Allerede i 1981 fremmet Fremskrittspartiet sin kritikk mot landsdekkende tariffavtaler. Disse avtalene sikrer små lønnsforskjeller innen samme bransje og på tvers av bransjer.

Fremskrittspartiet gikk mot at LO og arbeidsgiverne avtaler lønnsøkning på tvers av bransjer og bedrifter.

Og formann Carl I. Hagen fordømte tariffavtalene på det sterkeste:

«Hvis en arbeidsgiver tilbyr en ungdom jobb til 15 kroner timen og ungdommen vil ha jobben til den prisen, kommer organisasjonstyrannene og hyler: Nei, det er under tariffen!» sa han i en tale holdt 12. mai 1985.

I samme tale påsto Hagen at LOs makt var i strid med grunnloven.

Arven fra Hagen er fortsatt ivaretatt i Frp.

I 2005 uttalte dagens nestleder Per Sandberg følgende i Stortinget:

«Hvorfor er det slik at en norsk arbeider [...] ikke selv kan bli enig med sin arbeidsgiver om sin egen arbeidstid, sine egne arbeidsoppgaver og sin egen lønn.»

Faglig utvalg

Partiet satte i 2007 ned et faglig utvalg og laget et faglig-politisk hefte. Her blir retorikken endret, slik at partiet ønsker å «justere» det kollektive avtalesystemet, ikke avskaffe det:

«Dagens sentrale tariffavtaler er ikke tilpasset den stadig økende konkurranse for næringsliv og norske arbeidstakere. I den sammenheng bør lokale arbeidstakerorganisasjoner, arbeidstakerne og arbeidsgiverne i større grad kunne ta forhandlinger lokalt, tilpasset de lokale utfordringer og lokale fortrinn.»

Fremskrittspartiets faglig-politiske hefte skulle justere den politiske kursen noe, men fortsatt vil partiet jobbe mot sentrale tariffavtaler.

Hvis vi går til programmet for kommende periode, er partiet fortsatt kritisk til sentrale tariffavtaler:

Her står det at: «Vi vil arbeide for å justere det kollektive avtalesystemet», og partiet ønsker at «den sentrale potten må reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger».

En nasjonal tariffavtale inneholder ikke bare lønnsbestemmer. Den sier også noe om ferie, permisjoner, lengde på arbeidsdagen og arbeidsuka. Nedbygging av de sentrale avtalene vil føre til lokale ulikheter i både ferie og arbeidstid.

Fremskrittspartiets sier det slik i sitt prinsipprogram:

«Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås i enighet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i de enkelte bedriftene.»

– Partiet sier stort sett det samme som de har sagt. Historisk sett ønsker Frp å fjerne sentrale forhandlinger. De har gjort det til et ideologisk spørsmål. Partiet mener det svekker din personlige frihet at andre bestemmer over lønna di, sier Flote.

Kamp mot LO

Frp-leder Siv Jensen gikk onsdag hardt ut, og anklaget LO for å komme med feilaktige påstander om Frp.

Selv har partiet angrepet LO fra første dag. Forløperen Anders Langes parti ble stiftet 8. april 1973 og på stiftelsesmøtet gikk partileder Lange hardt ut mot daværende LO-leder Tor Aspengren, og kalte ham for «kjempelur», «maktsyk» og «tjukk». Siden har angrepene på LO fortsatt.

Flote finner mange eksempler på harde angrep og negativ omtale av LO gjennom partiets historie.

– Fremskrittspartiet vil ha bort LO som politisk aktør på sentralt plan, sier Flote.

I valgprogrammet for 1985 skreiv Frp at «Et fritt arbeidsmarked kan ikke fungere så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakerne og arbeidsgiverne.»

Dette er en ideologiske avvisning av fagbevegelsen. Når partiet skriver monopollignende kan dette bare forstås som store arbeidstakerorganisasjoner, som LO, og store arbeidsgiverorganisasjoner, som NHO.

Denne setningen har overlevd i 28 år, og finnes fortsatt i programmet for 2013 til 2017:

«Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke godt så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere.»

Ikke fradrag for kontingent

Før Frp-landsmøtet i mai la flertallet i programkomiteen fram forslag om at medlemmer i LO i praksis ikke skal ha rett til fradrag for fagforeningskontingenten. Forslaget var nemlig at medlemskap i fagorganisasjoner som gir støtte til politiske partier ikke skal gi rett til skattefradrag. Dette punktet ble fjernet under behandlingen på landsmøtet, men det ble vedtatt å avvikle fradraget for fagforeningsmedlemskap, og erstatte det med et generelt skattekutt.

Fremskrittspartiets skepsis til LO kom også til syne i 2005. Ifølge VG uttalte nåværende Frp-leder Siv Jensen at LO måtte stenges ute fra alle høringer på Stortinget. Dette er høringer som er åpne for alle norske organisasjoner. Grunnen var at LO allerede var representert gjennom Arbeiderpartiet.

Perioden 2005-2007 var en periode historiker Flote kaller for «kamp mot pampeveldet». Frp brukte i denne perioden mye krefter på å angripe LO-toppene:

«De vanlige gutta på gølvet, de vanlige medlemmene i LO, og deres synspunkter og interesser, blir ikke lenger ivaretatt av pampeveldet i LO», sa Siv Jensen i 2005 til VG.

Flote ser en helt klar strategi fra Frp. Partiet ville utnytte det tette forholdet mellom LO og Ap til å slå en kile mellom toppene i LO og vanlige medlemmer. Dette hadde vært en strategi fra tidligere partileder Carl I. Hagen siden 1980-tallet. Han skjønte ifølge Flote at partiet aldri ville vokse seg stort uten arbeidervelgerne. Dette var hele grunnlaget for visjonen bak «fremskrittsbevegelsen». Carl I. Hagen formulerte det slik i sin tale til landsmøtet i 2003:

«Vi er det nye arbeiderpartiet! Vi tilpasser oss nye tider. Frp kan forene arbeidstakere og arbeidsgivere mot den griske staten».

Fra angrep til justeringer

En rød tråd i Fremskrittspartiets programmer er angrepene på arbeidsmiljøloven. Dette er i de siste programmene moderert til «justeringer» og «forenklinger».

Helt fram til 2001 var partiet mot alle bestemmelser i arbeidsmiljøloven som ikke gikk direkte på sikkerhet og helse.

Nå har partiet beveget seg vekk fra den kompromissløse linja, men programmet er mer uklart. I programmet for 2013 til 2017 heter det følgende:

«Fremskrittspartiet vil liberalisere arbeidsmiljøloven slik at den sikrer arbeidslivet fleksible, men trygge rammer og gi rom for lokal tilpasning».

Her går det en lang linje i partiets politikk. Mindre skal avtales sentralt, og det skal bli større forskjeller mellom ulike bedrifter.

LOs gjennomgang av hva alle partiene har stemt i Stortinget viser hva Frp legger i dette. Partiet har blant annet stemt mot likebehandling av vikarer og fast ansatte. Frp har også gått mot sentrale verktøy i kampen mot sosial dumping.

Thatcher er helten

Både lederen og nestlederen i Fremskrittspartiet har et forbilde i Storbritannia: Tidligere statsminister Margareth Thatcher.

Nestleder Per Sandberg forklarte i en stortingsdebatt i 2005 hvorfor:

«Storbritannia reformerte arbeidslivspolitikken gjennom tøffe oppgjør med fagforeningene og en rekke arbeidslivslover. Det var tøft, og det var kompromissløst. Thatcher hadde en klar målsetting, og hun nådde frem», sa Sandberg.

Han konkluderte med at Thatchers politikk var bra for engelsk økonomi.

Da Thatcher kom til makta i 1979 var 50 prosent av engelske arbeidstakere organisert. I 2010 var tallet sunket til 26 prosent.

– Sandbergs uttalelse tyder på at han så for seg et lignende oppgjør med norsk fagbevegelse som Thatcher tok i Storbritannia. Slik understreket han enda en gang Frps ønske om å fjerne makta og påvirkningen LO hadde i arbeidslivet og politikken, sier historiker Flote.

Frps stortingsrepresentant Robert Eriksson vil ikke uttale seg om masteroppgaven.

– Jeg kan ikke kommentere saken før jeg får lest oppgaven, sier Eriksson til frifagbevegelse.no