Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

«Vi er sterkt uenige i at dette løses ved at de pensjonsberettigede kastes ut av styret,» skriver representanter fra LO, Unio, Akademikerne og YS i et brev til Finanstilsynet.

Fagorganisasjonene mener det er av ”vital interesse for de ansatte i Oslo kommune hvordan forvaltningen av tjenestepensjonen dere organiseres… Både forsikring og pensjon er av vesentlig betydning for de ansatte.”, sier de i et referat fra et møte mellom kommunen og fagorganisasjonene, datert 4. juli.

Vi burde vært Høyre-politikere

Byrådet begrunner ekskluderingen med «økt profesjonalisering av styret i selskapet», altså behovet for en annen type kompetanse.

– Vi burde vært Høyre-politikere, for da hadde vi vel hatt kompetanse, sier Mari Sanden lettere ironisk. Hun er den ene av to personer som blir lempet ut av styret til det nye forsikringsselskapet. Roger Dehlin, nestleder i Fagforbundet Oslo, er den andre.

Det er ikke bare Fagforbundet som reagerer. Også fagsammenslutningene Akademikerne, YS og Unio er sterkt mot behandlingen av representantene fra fagbevegelsen.

– Vi representerer de pensjonsforsikrede og har naturlig nok interesser i hvordan forvaltningen av pengene skjer, sier Sanden.

Misliker fagbevegelsen

Mari Sanden tror byrådet misliker at fagbevegelsen har innsyn og innflytelse over pensjonspengene.

– Dette handler om å bli kvitt oss. Jeg tror det er så enkelt som at høyrebyrådet vil fjerne vår innflytelse. De synes ikke vi har noe der å gjøre.

Da bystyret reduserte størrelsen på tjenestepensjonen fra 70 til 67,3 prosent for et par år siden, ble det bråk. Sanden tror byrådet nå ønsker å kutte enda mer i pensjonen. Hun mistenker også at de vil fjerne hele systemet med ytelsesbasert pensjon, altså at størrelsen på pensjonen er avgjort på forhånd. Og heller legge om til et system med innskuddsbasert pensjon, der pensjonen avhenger av avkastningen på de innbetalte pensjonspremiene.

Tror byrådet lyver

Forklaringen om at høyrebyrådet vil lempe ut representantene for de pensjonsberettigede for å øke kompetansen, tror ikke Mari Sanden noe på. Finansbyråden, som er selskapets generalforsamling, disponerer fem plasser i styret. Dette er styrets flertall, og finansbyråden kan utpeke hvem hun vil til disse plassene.

Hvis ekskluderingen av de pensjonsberettigedes representanter blir gjennomført vil det nye forsikringsselskapet være eneste offentlige pensjonsordning der de forsikrede ikke er representert.

KLP har for eksempel tre arbeidstakerrepresentanter i sitt styre, den nye pensjonskassen for helseforetakene i Osloområdet har tre av ni styremedlemmer fra fagbevegelsen. Både i Akershus’ og Trondheims kommunale pensjonskasser sitter flere styremedlemmer fra arbeidstakerorganisasjonene. Selv i Storebrand sitter Akademikerne i styret og YS i representantskapet (som kontrollerer styret).

En styrke med fagorganiserte

– Forslaget om å kaste representantene for de ansatte og forsikrede i Oslo kommune kommer ikke fra Oslo pensjonsforsikring AS, mener Mari Sanden.

Styret i Oslo pensjonsforsikring har oppsummert i flere årsberetninger at sammensetningen av styret er en ”styrke for selskapet”.

Trenger juridisk og økonomisk kompetanse

– Vi ser ikke dette som en maktkamp i det hele tatt, men et spørsmål om å besette styret med personer som har rett kompetanse og kan forvalte pengene i forsikringsselskapet på en best mulig måte, sier Kristin Vinje, finansbyråd i Oslo.

Hun peker på at det stilles strengere krav til finansforvaltning framover fra myndighetene. Et nytt selskap vil få et bredere ansvarsområde, noe som skaper et større behov for finansiell og juridisk kompetanse i styret.

Korrekt fremgangsmåte

– Vi mener at vi har full mulighet til å endre dagens styresammensetning og at måten vi har håndtert dette på er korrekt, sier Vinje.

Ifølge Vinje gjør sammenslåingen av Oslo Pensjonsforsikring og Oslo forsikring at kommunen må tenke nytt.

– Det blir for mange føringer i styret dersom både ansatte-representanter og representanter for de forsikrede i Oslo kommune skal sitte der, mener finansbyråden. Av de ni styremedlemmene i styret sitter også to representanter fra de ansatte i forsikringsselskapet. Disse verken vil eller kan Vinje fjerne.

At årsberetningen til Oslo pensjonsforsikring uttrykker at sammensetningen av styret i Oslo pensjonsforsikring er en ”styrke for selskapet”, mener hun ikke er noe argument.

– Vi ønsker ikke å videreføre strukturen fra ett av selskapene inn i det nye sammenslåtte.

Sterkt økende pensjonskostnader

Kristin Vinje påpeker at sterkt økende pensjonskostnader er en hovedutfordring for Oslo kommune i årene som kommer, og at staten ikke kompenserer denne økte kostnaden. For et par år siden nedjusterte kommunen størrelsen på den ytelsesbaserte pensjonen fra 70 prosent til 67,3 for nyansatte.

– Ytelsesprosenten i Oslo kommune var spesielt høy sammenlignet med andre kommuner. Derfor justerte vi den ned. Framover er vi nødt til å gjennomføre flere tiltak for at vi skal få en bærekraftig økonomi i kommunen.

Skeptisk til ytelsesbasert pensjon

Vinje ser problemer med dagens ytelsesbaserte ordning.

– Den ytelsesbaserte ordningen er både svært dyr og legger all risikoen på arbeidsgiveren. Både banker og forsikringsselskaper beveger seg derfor bort fra denne pensjonsformen, sier Vinje, som mener Oslo kommune bør ta opp til diskusjon om de vil fortsette med denne pensjonsformen.

Vinje sier at byrådet vil komme tilbake med en orientering om dette i løpet av høsten. Oslo kommune og fagorganisasjonene avventer nå svar fra Finanstilsynet.