De gode sidene ved å være sykepleier

Jeg er sykepleier ved et av sykehjemmene her i byen. Ikke bare i den siste tiden, men stort sett så lenge jeg kan huske har flere i helsesektoren gått ut i media og fortalt hvor tungt det kan være.

2013091711510120131216235303

De har helt rett i det! Så hvorfor har vi valgt dette sier dere? Jo, det skal jeg fortelle: Jeg svarer for meg selv, som valgte eldreomsorgen. Og svaret mitt er til pasientene, da dere er de viktigste for meg. En stor del av pasientene på sykehjem er personer med demens. Jeg vil være der for mennesket som ikke finner en sammenheng i tilværelsen. Jeg vil skape de gylne øyeblikk, de gode stunder, bringe frem smilet isteden for fortvilelsen. Jeg vil trygge, trøste, prate, støtte, motivere og berolige deg. Jeg tar deg på alvor. Jeg respekterer deg utrolig høyt! Du har levd et langt liv og sitter inne med mye visdom og erfaring. Tenk så heldig jeg er når du deler dine minner med meg!

Når du føler velvære er jeg glad, da har vi vært lenge på badet og i klesskapene dine. Vi velger ut klær for dagen sammen. Du blir alltid så flott! Du har din yndlingsparfyme og kanskje et smykke du vil ha på deg. Frisyren er kronen på verket så er du klar for å starte dagen. Du er glad, du føler deg vel. Da du satt på toalettet ryddet jeg rommet ditt. Redde sengen. La på sengeteppet. Satte opp vinduet og vannet blomstene dine. Nå ser rommet ditt pent ut, det vet jeg du liker.

Så blir du med inn på felleskjøkkenet vårt. Her serveres det frokost:) her har vi det meste å velge i, men du vil som vanlig ha det beste du vet og det får du. Noen ganger takker du ja til noe annet, for eksempel eggerøre, røket laks, eggesalat, omelett, speilegg osv. Du kan kanskje ha problemer med å spise. Jeg sitter da ved din side og hjelper deg. Noen pasienter kan føle det som et tap å måtte motta hjelp. Dette må jeg være klar over. Du som pasient må vite at for meg er det et privilegium å kunne hjelpe deg.

Det er litt travelt på et sykehjem. Vi har litt dårlig samvittighet noen ganger fordi vi ikke drevet med aktivisering i den grad vi vil. Men de fleste dagene får vi til noe. Vi prater mye, dere liker å fortelle. Dere viser oss bildene fra deres barndom og liv. Vi snakker om hvordan det var da. Dere spør litt om våre liv også. Og vi deler, vi lytter til musikk, vi kan gå en tur ut med de som klarer det og ønsker det. Når du glemmer din sykdom, når du smiler og ler. Når du takker om og om igjen og forteller meg at du har det godt nå.

Når du til slutt en dag vil takke for deg skal vi sammen med din lege og dine nærmeste legge til rette for en verdig død. Da får jeg kanskje sitte ved din side. Et hvert tegn på smerter og ubehag skal lindres. Kanskje sitter dine nærmeste der og da håper jeg at jeg klarer å ivareta dem også. Det er en ære å få ivareta mennesket i denne tiden av livet og helt til den siste stunden.

Så til alle dere som blir skeptiske til å jobbe innen helsesektoren: Ja, det er tungt. Ja, vi har litt lite ressurser. Ja, lønna skulle vel kanskje vært litt bedre. Ja, vi er slitne etter jobb. Men vi vet at vi har fått frem smilet hvor det først var gråt. Vi har lindret smerter, sorg, angst og savn. Man kan ikke måle den følelsen i penger.

Vi trenger flere sykepleiere og hjelpepleiere. Ikke vær redd for å gå denne veien. Kom inn i et yrke hvor jobbmulighetene er mange og varierte, sjansen for selvutvikling og selvrealisering er store. Videreutdanning dersom du ønsker det blir sett på som en stor ressurs av arbeidsgiver. Dette gir muligheter til stipend og støtte under utdanning. Kom så skal vi sammen gjøre det enda bedre!

MEST LEST:

Bjørn A. Grimstad

Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

Haukeland universitetssjukehus

Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

Ingeborg Vigerust Rangul

Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

Ambulansetjenesten Steigen

Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Helge Rønning Birkelund

Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

NOK ER NOK:  Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

NOK ER NOK: Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

Ambulansetjenesten Steigen

Fikk nok av hjemmevakt: Seks av ti ansatte i ambulansetjenesten sa opp jobben

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy