VEGARD VELLE

vegard.velle@fagforbundet.no

• Her er de nye superbussene

Den sterke veksten i kollektivtrafikken kom etter at fylkestinget i Sør-Trøndelag i 2008 valgte å sette all kollektivtrafikk ut på anbud.

– Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik, reiser land og strand rundt og skryter av anbudsutsettingen. Men tiltakene som er gjennomført kunne vært gjennomført uten anbud. Det var nye investeringer som førte til endringer, mener Rune Magnussen, tillitsvalgt i Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening.

Markant økt rutetilbud

Forskningsstiftelsen De Facto har, på oppdrag fra Fagforbundet, vurdert kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag etter anbudsutsettingen. Rapporten «Busstransport i Sør-Trøndelag – erfaringer med anbud» spanderer flere godord på satsingen og peker spesielt på:

• Et markant økt rutetilbud.

• En formidabel trafikkvekst i Trondheimsområdet.

• Nyere og mer miljøvennlige busser.

• Lavere billettpriser.

Dette har blitt svært positivt mottatt av de reisende.

• Krever klimanøytrale busser

Dårligere arbeidsforhold

Men framgangen har hatt sin pris. Rapporten peker på at arbeidsforholdene er blitt verre etter overgangen til private selskaper. Pensjonen er blitt dårligere, grunnbemanningen lavere og andelen deltidsstillinger øker. «De ansatte møter en ledelse som ikke kan gjøre noe med forhold som er låst i kontraktene, mulighetene for medbestemmelse og engasjement for å utvikle tilbudet har blitt dårligere,» sier rapporten.

– Oppstykkingen i ulike selskaper og ulike oppdrag går ut over muligheten til å lage fulle stillinger. Mange har måttet akseptere en nedgang, for eksempel fra 100 til 60 prosent. Og det er alvorlig, fordi den ansatte så vidt tjener til smør på brødskiva, påpeker hovedverneombud Harald Sehm i Nettbuss. Han mener det burde vært et krav fra fylkeskommunen, som legger ut anbudene, at alle ansatte skal ha tilbud om fulle stillinger.

De Facto-rapporten peker også på en arbeidshverdag som er «sterkt ovenfra og ned-styrt».

– Vi merker at vi får stadig mindre innflytelse over arbeidshverdagen vår. Avstanden til dem som planlegger rutene er stor, noe som betyr at de går inn for ruter som gjør at det blir svært liten tid til overs i hver ende av ruta, forteller Rune Magnussen.

• Fagbladet på Facebook

– Pensjonene var for dyre

Erlend Solem, fylkesdirektør for samferdsel i Sør-Trøndelag, administrerer busstilbudet i fylket. Han mener rapporten er et partsinnlegg, og at det er vanskelig å si noe sikkert om endringene i arbeidsforholdene. Som kommentar til at sjåfører har fått dårligere pensjon, sier Solem at noen av selskapene hadde særavtaler med sjåførene som var langt på utsiden av bussbransjeavtalen.

– Det var store ulikheter, og det er fornuftig med en felles avtale, mener han.

At det er lavere grunnbemanning, hevder han bunner i at administrasjonsselskapet AtB har overtatt stillingene til administrasjon og planlegging. Han er også enig at antallet deltidsstillinger kan ha økt relativt sett, noe han tilskriver oppsplittingen av rute- og skolekjøring i distriktene, og at det nå er flere selskaper som kjører i Trondheim. Likevel peker han på at det totale antallet heltidsstillinger er mye høyere i dag enn før bussanbudene i 2011.

• Få Fagbladets nyhetsbrev her

Tomkjøringen har økt kraftig

Rapporten peker på at det er blitt mange flere busser som kjører tomme, noe som belaster miljøet og klimaet unødig. Bussene kjører oftere enn før tomme fra et sted for å kunne starte på en ny rute et annet sted. Beregninger fra Sør-Trøndelag fylkeskommune konkluderer med at tomkjøringen utgjør drøyt 20 prosent av antallet rutekilometer, mens Statistisk sentralbyrå anslår 34 prosent i 2013, ifølge De Facto.

Ifølge Solem er årsaken at Team Trafikk nektet administrasjonsselskapet AtB å benytte depotet Team Trafikk leide av Trondheim kommune. Dermed måtte fylkeskommunen etablere et nytt depot ni kilometer unna. Dette alene har økt tomkjøringen med 1,5 millioner kilometer i året. Det lages nå planer for et nytt hoveddepot som skal ligge mer sentralt.

Dårligere busstilbud i distriktene

– Kollektivtilbudet er blitt dårligere i distriktene, og tilbudet utenfor rushtida er svekket. Utformingen av kontraktene fører til at tomme busser ofte kjører forbi passasjerer som ønsker å være med. Det skaper både frustrasjon og sinne i befolkningen, heter det i De Facto-rapporten.

Hovedvernombud Harald Sehm har stor forståelse for frustrasjonen.

– Oppdelingen av busstrafikken i fire selskaper – Nettbuss, Trønderbilene, Tide og Boreal – gjør det umulig å lage en god kjøreplan. Det er frustrerende å være sjåfør også og måtte kjøre forbi busstopp med ventende passasjerer.

En kostbar tabbe

Solem er ydmyk overfor denne kritikken.

– Vi delte regionbussanbudet i rute- og skolekjøring. Dette er en kostbar tabbe. Det betyr blant annet at sjåfører på skolebussene ikke kan kjøre ruteturer mens ungene er på skolen. Det gir en dårlig utnyttelse av både sjåfører og busser, sier Solem.

– De fleste er enige om at vi gjorde en dyrekjøpt feil vi må leve med til 2021 når kontraktene går ut. Oppdelingen av rute- og skolekjøringen har også bidratt til økt tomkjøring, forteller Solem.

Solem forsvarer at bussruter i distriktene er nedlagt, men ser også uheldige sider.

– Vi kjører mer utenfor byene enn før. Men enkelte steder er busstilbudet blitt dårligere. Det skyldes at skolebussene ikke plukker med seg passasjerer og at ruter er lagt ned. Enkelte steder kjørte vi tidligere med tomme busser dag etter dag. Det var en forferdelig bruk av offentlige ressurser, sier fylkesdirektøren for samferdsel.

Sterk vekst i kollektivtrafikken

– Kollektivtrafikken har de siste årene hatt suksess nesten over hele Norge, ifølge Carl Ivar Delingsrud, rådgiver i Fagforbundet. Det skyldes blant annet den sterke urbaniseringen. Det er ingen grunn til å stikke under stol at det har gått svært bra med bussen i Trondheim, mener han.

– Verre har det vært for sjåførene. De er lei av å få nye arbeidsgivere hele tida, og det er en direkte følge av alle anbudene.