På et sykehjem har alle ansatte en rekke oppgaver som skal utføres i løpet av en arbeidsdag. Når arbeidstempoet er høyt, hender det at pasientenes mulighet til meningsfulle aktiviteter må vike for mer basale oppgaver.

Under min videreutdanning i ergoterapi innenfor allmennhelse skrev jeg en prosjektoppgave om hvilke refleksjoner helsearbeidere på sykehjem har rundt begrepene aktivitet, meningsfull aktivitet og tilrettelagt aktivitet, og om bruk av aktivitetsdosett kan øke oppmerksomheten rundt meningsfulle aktiviteter på sykehjem.

I første del av prosjektet samarbeidet jeg med ergoterapeut Anne Mette Grandaunet. Vi utviklet et spørreskjema og utførte fokusgruppeintervju med seksten personer med helsefaglig bakgrunn på to sykehjem.

Mange pasienter på sykehjem er syke på grunn av aldersforandringer, multisykdommer, funksjonsbegrensninger og ferdighetstap. I tillegg har mange pasienter kognitiv svikt, noe som kan bety vansker med å huske, orientere seg, vurdere, kommunisere, planlegge og/eller utføre praktiske handlinger.

Personer med demens kan utvikle atferdssymptomer som aggresjon, uro og passivitet, som kan føre til bruk av farmasøytisk behandling. Professor i sykepleie og psykiatri, Ann M. Kolanowski, sier at farmasøytisk behandling ikke har demonstrert noen sterk effekt mot aggresjon og passivitet, og at det kan ha negative bivirkninger hos skrøpelige eldre. Ved atferdsbehandling anbefaler hun derfor å benytte miljøbehandling som første behandlingsform.

Aktivitet kan være helt naturlig og dagligdags. Aktivitet er alt mennesker gjør for å holde seg opptatt, inkludert å ta vare på seg selv (egenomsorg), nyte livet (fritid), og bidra økonomisk og sosialt i samfunnet (produktivitet). Aktiviteter kan være en blanding av fysiske, sosiale og mentale aktiviteter som gir økt glede, interesse, våkenhet, redusert kjedsomhet og høyere livskvalitet.

Meningsfulle aktiviteter er aktiviteter som er av personlig interesse og kan gi pasienter med demens en følelse av glede, tilhørighet, opprettholdelse av selvbestemmelse og personlig identitet.

Pasienter på sykehjem har ofte behov som ikke blir imøtekommet på grunn av manglende eksterne og interne ressurser. Aktiviteter som ikke er godt nok tilrettelagt for pasienter med demens, kan skape forvirring og økt aggresjon.

Forskriften om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester (2003), sier at brukere skal få tilfredsstilt grunnleggende behov som selvstendighet, styring av eget liv, mulighet for sosialt samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. Kommunen skal gi tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter for personer med demens, eller personer som har vansker med å uttrykke sine behov.

Det er her aktivitetsdosetten kommer inn i bildet. «Det er fint at det er en plan for aktiviteter, akkurat som når man gir medisiner i en dosett,» står det i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Her anbefales aktivitetsdosetten som er en systematisk metode der medisinen er byttet ut med aktiviteter. Metoden krever en individuell kartlegging av pasienters behov og interesser. Funnene fra kartleggingen legges så inn i en ukentlig plan med tilpassede aktiviteter for den enkelte.

I fokusgruppeintervjuene i prosjektoppgaven kom det fram at helsearbeidere på sykehjem har en relativt god forståelse av begrepet aktivitet. Det kom imidlertid fram at helsepersonell tenker mest på fysiske aktiviteter, mens det ble sagt lite om sosiale og mentale aktiviteter. De fleste intervjuobjektene unngikk spørsmålet om tilrettelagte aktiviteter, og de valgte heller å prate om andre ting. For at pasienter skal få gjennomføre meningsfulle aktiviteter, kan det være nødvendig å øke de ansattes kunnskaper, samt øke interessen for ulike aktiviteter og tilrettelegging av disse.

Intervjuobjektene så på aktivitetsdosetten som en god metode, der arbeidet er systematisk og dokumentert. Det ble ytret at metoden kan øke oppmerksomheten rundt aktiviteter på sykehjem og føre til at også stille og rolige pasienter blir sett – ikke bare de som roper.

Det ble også nevnt at metoden kan være godt egnet for urolige pasienter, men at lav bemanning og hektiske arbeidsdager kan gjøre det vanskelig å prøve ut aktivitetsdosetten. Det kom også fram at helsepersonell har behov for å bli bedre på å planlegge arbeidshverdagen sin og at de trenger kurs og motivasjonsforelesning før de setter i gang.