KNUT A. NYGAARD

knut.nygaard@fagbladet.no

PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Nå er dobbelt så mange i streik i energisektoren, og dette kan bli langvarig.

Til sammen streiker nå 538 ansatte i 30 bedrifter. 20 av disse er medlemmer i Fagforbundet.

Streiken var et faktum fredag morgen for to uker siden, etter at partene ikke klarte å mekle fram enighet om en avspaseringsordning.

Da ble 230 streikende tatt ut i fase én, og nå er vi inne i fase to men ytterligere 308 ansatte i streik, 6 av de nyuttatte er medlemmer i Fagforbundet.

Streiken omfatter medlemmer i EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta og Parat, mens Tekna, Nito og Maskinistforbundet kom til enighet med KS Bedrift.

Det er arbeidsgivernes krav om å redusere avspaseringsordningen for beredskapsvakter i energisektoren fra tre til to dager som er årsaken til at partene ikke kom til enighet, ifølge fagforbundet.no.

Stein Guldbrandsen, leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, sier at kravene til arbeidsgiversida var urimelige og at en kun krever likebehandling.

– Etter syv døgn på jobb ønsker vi å beholde tre hviledager. Det tilsvarer det som ansatte i energiverk organisert i NHO har hatt i tariffavtalen lenge, sier han.

Svekket arbeidsmilkjølov

– Fram til 2015 har arbeidsmiljøloven sikret de nødvendige hviledagene. Nå er den svekket, og sikrer bare to hviledager. Når KS Bedrift (arbeidsgiverorganisasjonen) kun ønsker å ligge på lovens minstestandard mener vi de ikke ivaretar sikkerheten til de ansatte. Noe som i dette tilfellet betyr at det blir streik, sier Guldbrandsen.

– Mindre belastende

– Å ha beredskapsvakt i et energiselskap er vesentlig mindre belastende i dag enn da arbeidsmiljøloven ble vedtatt tilbake i 1977 – og nivået for avspasering ble satt. Den teknologiske utviklingen med mobiltelefonens inntog har ført til at vakten ikke lenger må sitte hjemme ved fasttelefonen, men kan bevege seg i et stort område. Stortinget har tatt konsekvensen av at belastningen ved beredskapsvakt er noe annet i dag, og redusert antall avspaseringstimer, sier Bjør Ravlo Rydsaa, administrerende direktør i KS Bedrift, ifølge FriFagbevegelse.no.

Mister ti dager

Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, hvor den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe sju timer for å få en time med avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år. Det utgjør omtrent ti færre hviledager i året for en beredskapsvakt.