Tøffe damer som banet vei:

– Mye viktig kvinnekamp foregikk i fagbevegelsen

Jenny Jordahl (t.v) og Marta Breen har laget boka "60 damer du skulle ha møtt sammen"

Jenny Jordahl (t.v) og Marta Breen har laget boka "60 damer du skulle ha møtt sammen"

Kathrine Geard

Kvinnesak og faglige rettigheter står i sentrum når Jenny Jordahl og Marta Breen tegner og forteller om 60 damer du skulle ha møtt.

2016110810384920161108103940

-– Alle kvinnene i boka er pionerer som brøyt grenser og normer i sin samtid.

kathrine.geard@fagbladet.no

-– Alle kvinnene i boka er pionerer som brøyt grenser og normer i sin samtid. De var først, ofte mot alle odds, sier forfatter Marta Breen og tegneserieskaper Jenny Jordahl om hovedpersonene i deres nyeste samarbeidsprosjekt, «60 damer du skulle ha møtt. Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt».

Her møter du blant andre landets første kvinnelige prest, første kvinnelig fabrikkinspektør, den første kvinne som holdt offentlige foredrag og den første kvinnelige fagforeningsleder. Som en motvekt til tradisjonelle historiebøker der menn dominerer laget de to sin egen historiebok, i tegneserieformat.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fra boka "60 damer du skulle ha møtt. Tegninger av Jenny Jordahl, tekst av Marta Breen

Fra boka "60 damer du skulle ha møtt. Tegninger av Jenny Jordahl, tekst av Marta Breen

Inspirasjon utenifra

Ideen er ikke sugd av eget bryst, innrømmer Breen, men inspirert av svenske og britiske tegneseriebøker der markante kvinner er portrettert.

-– Vi tenkte at norske damer også fortjente å bli trukket fram, sier hun.

Kvinnekamp er en rød tråd, men de 60 foregangskvinnene i boka har gjort seg bemerket innen ulike felt som kunst, kultur, idrett, utdanning, forskning, næringsliv, motstandsbevegelse, politikk, journalistikk, kvinnesaksforeninger og fagbevegelse. Jordahl og Breen mener det er gode grunner til å trekke fram forbilder fra kampen for arbeidernes rettigheter.

– Mye viktig kvinnekamp foregikk i fagbevegelsen. Her gikk de foran og banet vei.

Politisk oppvåkning

Et eksempel er Ellisif Wessel, som var med på å starte landets første fagforening – Nordens Klippe i Kirkenes. Hun kom fra en rik familie, men reagerte på hvordan arbeiderne ble utnyttet og ble en glødende kommunist. Hun gjorde en stor innsats for fagforeningen og var både sekretær og kasserer. Wessel var også en dyktig fotograf som dokumenterte den fattige arbeiderklassens elendige kår. Hennes hjem ble et møtested for revolusjonære arbeidere. Resultatet var overvåking og forfølgelse.

– Men hun var en beintøff dame som sto på sitt til det siste.

Det var også Fernanda Nissen. Med sin borgerlig overklassebakgrunn ble hun en av landets første kvinnelige journalister. Men da de kvinnelige arbeiderne på fyrstikkfabrikken gikk ut i streik på grunn av horrible arbeidsforhold ble hun engasjert i deres sak.

– Fyrstikkarbeiderstreiken var en milepæl i norsk arbeiderhistorie. De vant fram med sin kamp, som ikke bare var viktig for dem, men for hele fagbevegelsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fra boka "60 damer du skulle ha møtt". Tegninger av Jenny Jordahl, tekst Marta Breen.

Fra boka "60 damer du skulle ha møtt". Tegninger av Jenny Jordahl, tekst Marta Breen.

Valgt til leder

Da fyrstikkarbeiderne litt seinere dannet landets første fagforening for kvinner ble nettopp Nissen valgt som leder.

-– Det var vanlig at de tok inn andre utenfra som ledere. På dette tidspunktet var det ingen arbeiderkvinner som hadde stått på en talerstol. Man var nødt til å komme fra en liberal borgerlig bakgrunn for å ha styrke til å ta en sånn rolle.

For Breen var det en utfordring å skrive så korte tekster som sjangeren krever. Det var nesten som å skrive dikt.

– Men det var en morsom utfordring. Jeg måtte veie ordene, og kutte og kutte for å stå igjen med essensen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tegneserieskaper Jenny Jordahl (t.h) og forfatter Marta Breen har laget boka  "60 damer du skulle ha møtt" sammen.

Tegneserieskaper Jenny Jordahl (t.h) og forfatter Marta Breen har laget boka "60 damer du skulle ha møtt" sammen.

Kathrine Geard

Leser søker bok

Forfatteren hadde også nytte av samarbeidet med «Leser søker bok», en forening som arbeider for å gjøre bøker lettere tilgjengelig for mennesker med nedsatt leseevne. Her fikk teksten en ekstra språkvask der vanskelige eller lange ord ble luket ut. Samtidig passet Jordahl på å legge litt ekstra informasjon i tegningene. Hun tegnet ut fra Breens manus, men oppgaven krevde i tillegg mye research for å finne ut hvordan kvinnene, tidstypiske klær, ting og omgivelser så ut.

– Så tegningene av kvinnene er portrettlike?

– De er jo stiliserte utgaver, men du skal kunne kjenne dem igjen. Så har jeg karikert dem for å gi dem personlighet og liv, forklarer Jordahl.

Hun synes det var veldig spennende å tegne ekte historier, som det ikke er gjort så mye av i Norge, og vil gjerne skape mer av det. Kanskje blir det en oppfølger.

Relevante damer

På spørsmål om hva kan man lære av disse banebrytende kvinnene i dag trekker de fram Gina Krog, som i sin tid tok initiativ til på danne Norsk Kvinnesaksforening, skrev og talte kompromissløst om likestilling, og var en drivkraft bak innføringen av almen stemmerett.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fra boka "60 damer du skulle ha møtt. Tegninger av Jenny Jordahl, tekst av Marta Breen

Fra boka "60 damer du skulle ha møtt. Tegninger av Jenny Jordahl, tekst av Marta Breen

– Hun sa ting som er like relevant i dag om at politiske rettigheter må gjelde for alle uansett. Mye av det hun mente om likestilling og feminisme har overlevd.

Katti Anker Møllers ekstremt progressive syn på sex, prevensjon og avkriminalisering av abort er heller ikke gått ut på dato.

Selv om dagens Norge er et mye bedre sted for kvinner enn det samfunnet disse pionerene måtte tåle er ikke alt fryd og gammen, understreker Breen og Jordahl.

– Det blir sett på som litt sytete om man i dag påpeker at det fortsatt finnes forskjeller. Men sju av ti kilder i mediene er fortsatt menn. Åtte av ti biografier som utgis handler om menn. To av tre nekrologer handler om menn. Menn dominerer film og tv. Vi håper boka kan inspirere til flere historier drevet fram av kvinner.

Boka treffer bredt

Målgruppa for boka var i utgangspunktet unge mellom 15 og 25 år. Men det har vist seg at folk i alle aldre kjøper den. Mye tyder på at publikum setter pris på sjangeren. Det dukket opp 450 personer på lanseringen. Og før julesalget har satt inn er boka trykket i et nytt opplag. Marta Breen og Jenny Jordahl har tidligere samarbeidet om boka «F-ordet. 155 grunner til å være feminist» som ble tildelt Kulturdepartementets fagbokpris for ungdom, og om «Den store rumpefeiden», som er et kritisk blikk på medienes forskjellsbehandling av menn og kvinner.

Marta Breen

(f. 1976) er journalist og forfatter med seks bøker bak seg, blant annet «Født feminist» (Gyldendal, 2014) og «F-ordet» (Manifest, 2015).

Jenny Jordahl

(f. 1989) er designer og illustratør, og står bak den populære tegneserien «Livet blant dyrene». Hun har tidligere laget «F-ordet» (Manifest, 2015) og «Den store rumpefeiden» (Manifest, 2016) sammen med Marta.

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Helge Skodvin

Vernepleier Fredrik måtte ta baklengs salto på jobbintervju

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy