LO i mellomoppgjøret:
– Må sikre kjøpekraften
LØNNSOPPGJØR: LO-leder Gerd Kristiansen diskuterer med Fagforbundets leder Mette Nord.
Sissel M. Rasmussen
LO går inn for et generelt tillegg til alle i årets mellomoppgjør. – Vi kan ikke akseptere reallønnsnedgang flere år på rad, sier leder Gerd Kristiansen.
kathrine.geard@fagbladet.no
I dag la hun fram forslag til hovedlinjene for årets mellomoppgjør for LOs representantskap. Kristiansen understreker at LO har to hovedmål i tariffpolitikken: Arbeid til alle og rettferdig fordeling.
– I krevende tider blir fordelingen desto viktigere. I en situasjon hvor deler av arbeidslivet har gode inntektsutsikter, mens andre områder sliter tungt, er dette særdeles viktig.
Kan ikke akseptere
Det tekniske beregningsutvalget (TBL), et utvalg med representanter fra begge sider i arbeidslivet, anslår at prisene i Norge fra 2016 til 2017 vil øke med to prosent. LO mener at det gjør det enklere å sikre eller øke reallønna framover. Det vil si at lønna ikke spises opp av prisstigningen.
Utviklingen fram til 2015 har vært at reallønna har vært god, en trend Kristiansen ikke forventer i årene som kommer. Men hun aksepterer ikke nedgang flere år på rad.
– Derfor krever vi at kjøpekraftsutviklingen må sikres i 2017 – gjennom et generelt tillegg til alle. Tiltak for lavlønte og likelønn videreføres som en del av føringene fra hovedoppgjøret, understreker Kristiansen.
Les også: Lønna sank mer enn tidligere antatt
Det er en grense
Hun legger til at i en situasjon der de som har mest fra før, får store skattereduksjoner samtidig som vanlige arbeidstakerne har nedgang i reallønn, vil ikke folk forstå eller akseptere om toppledere forsyner seg mer enn andre av den verdiskapingen som alle bidrar med.
Fagforbundets leder Mette Nord sier seg hjertens enig i at det er en grense for hvor lenge vi kan ha nedgang i reallønna. Hun peker blant annet på at det svekker folks kjøpekraft og påvirker norsk økonomi i negativ retning. Et enstemmig LOs representantskap vedtok forslaget til årets mellomoppgjør.
Alle tapte
Bakteppet for debatten er tallene TBU la fram mandag. Utvalgets beregninger viser at lønnsveksten fortsatt går ned. Lønningene steg med 1,7 prosent for alle, mens prisveksten endte på 3,6 prosent i fjor. For industriarbeidere falt lønnsveksten fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. For statsansatte falt lønnsveksten fra 2,8 til 2,4 prosent og for kommuneansatte fra 3,3 til 2,5 prosent i samme periode. Alle grupper ble dermed lønnstapere.
– Vi ser av tallene at oppgjøret blir utfordrende. Mange av våre medlemmer hadde ingen eller negativ reallønnsvekst i fjor. Dette må vi ta med oss til forhandlingsbordet i år, lød kommentaren fra Mette Nord.
Ifølge VG var det uenighet innad i LOs inntektspolitiske utvalg om hvilket nivå de skulle legge på årets lønnskrav. Avisa skriver at flere forbundsledere gikk inn for over tre prosent i lønnsøkning i 2017, noe som skal ha irritert industriforbundet Fellesforbundet, som vanligvis er det forbundet som setter rammen for oppgjørene i LO.
Les også: Dette er snittlønna i over 100 yrker
Uaktuelt sier NHO
Samtidig har administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri i NHO sagt det er helt uaktuelt å være med på krav på tretallet.
– Vår industri tåler ikke særnorske tillegg. Lønnstilleggene i våre viktigste konkurrentland, i Skandinavia, Tyskland og England, er langt nede på to-tallet. Det er uaktuelt at det gis mer i Norge.
Mette Nord understerker på sin side at partene i tariffoppgjøret må ta realitetene inn over seg og bidra til rettferdig fordeling og reallønnsutvikling for alle arbeidstakere.
– Vi må sørge for at mellomoppgjøret i 2017 sikrer våre medlemmer en positiv utvikling i kjøpekraften.