De har stoppet halvannet tusen branner

Etter en knusktørr mai og juni i store deler av sør- og øst-Norge, trodde mange det verst var over. Det var da det startet.

Per 18. juli hadde brannmannskaper taklet 1546 branner i inn- og utmark så langt i år, de aller fleste de siste ukene. Torsdag 12. juli var en foreløpig topp, med 146 registrerte branner på 24 timer.

Vi har alle et ansvar for å unngå skogbrann!

Kontroll på samtlige branner

Enhver brann kan bli storbrann og katastrofe i løpet av kort tid, når det er så knusktørt i skog og mark som nå. Allerede tidlig i juni måned varslet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), at forholdene var like truende nå som foran storbrannen i Froland for ti år siden – den største siden krigen. Siden har tørken bare fortsatt.

Brann- og redningsansatte, Sivilforsvaret og et stort antall frivillige har taklet samtlige branner hittil, og har hver eneste gang sørget for at ingen av brannene har fått utvikle seg til mer enn at noen titalls mål er svidd av.

– Innsatsen har vært vanvittig sterk, sier innsatsleder ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen, Morten Thoresen. Etter at han gikk på vakt forrige torsdag, har det gått i ett.

– Vi har vært ute på 36 skogbranner siden torsdag. Fra torsdag klokka 18 til søndag klokka 12 gikk det 27 utrykninger, forteller han. Det er bare i distriktet til Nedre Romerike. Thoresen fastslår:

– Vi har aldri vært i nærheten av noe slikt.

Et råkjør på ansatte

– Det er ingen tvil om at det har vært et råkjør på mannskaper. Vi er i unntakstilstand der arbeidsmiljølovens bestemmelser settes til side, sier Thoresen, som bekrefter at mange har rundet 100 timer overtid på under ei uke. Det har vært behov for langt flere enn de som har vakt.

– Men vi har faktisk ikke behøvd å kalle inn folk som har fri. Ansatte har avbrutt ferier og frivakter og stilt uoppfordret. Innsatsen har vært utrolig.

Likevel, det koster.

– Ingen snakker om prislappen nå, men bare i overtidsbetaling så har vi nok rundet en million kroner. I tillegg kommer alt utstyr som blir svidd av. Blant annet har vi et stort forbruk av pumper som ryker etter flere dager i kontinuerlig drift, og det er brukt flere hundre tusen kroner til mat og vann som kjøres inn til mannskapene, oppsummerer Thoresen. Han levner ingen tvil om at det ganske sikkert kommer søknad om ekstrabevilgninger.

(saken fortsetter under bildet)

– Problem å holde folk igjen

– Brannmenn ønsker alltid å gjøre jobben. Problemet er oftest å holde dem igjen, sier klubbleder Henrik Knapskog ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Han påpeker at ledelsen har et ansvar for å sørge for at mannskap får nødvendig hvile også ved kriser.

– Den enkelte ansatte tenker ikke nødvendigvis selv på hvor lenge denne har vært på vakt - ikke når det det er full aksjon, men vi opplever at ledelse har vært flinke til å beordre avlastning og sende folk til hvile, forteller han.

– Et problem er likevel en generell lav bemanning. Den er kun på minimumsnormen, og det er ikke godt nok til å ivareta store hendelser uten stor belastning på mannskapene, sier Knapskog.

Imponert over frivillige

I brannområdene gjør mannskaper full innsats fem timer av gangen. Deretter tas de ut for hvile, for så å gå inn igjen med full tyngde. Mannskap som kommer inn ekstra etter å ha avbrutt ferie eller fridager gjør innsats så lenge de kan.

– Vi opplever at det er vanskelig å få mannskap til å ta hvile, forteller Thoresen.

Kenneth Wangen er til daglig røykdykker ved Romerike brann og redningsvesen. Han tok ferie etter ei arbeidsuke som nådde 140 timer, det vil si et snitt på 20 timer hver eneste dag uka gjennom.

– Jeg nærmet meg hundre overtidstimer, men det er flere som har jobbet mer, forteller Wangen, som akkurat nå bytter ut skogbrann med familieferie på Legoland i Danmark.

– Mest av alt er jeg imponert over hvor mange frivillige som har stilt opp for å hjelpe oss ute i felt. Folk har stilt opp overalt, forteller han.

Også Thoresen melder om veldig god hjelp fra blant annet jordbrukere som har laget brannkorridorer ved å dynke skogen med vanningstanker etter traktor.

Full innsats fra Sivilforsvaret

Helikopter flere ganger om dagen

22. juni bevilget regjeringen 12,5 millioner kroner ekstra til skogbrannberedskap, hovedsakelig for å styrke helikoptertjenesten. Den ble økt fra tre til fem helikoptre i slutten av juni, stasjonert med to på Torp, to på Kjeller og ett på Værnes. Det var før torden- og lynværet begynte. Siste uke har hele 22 helikopter vært i drift. Mandag ble ti av dem lånt ut til Sverige, der 60 branner pågår – flere mer eller mindre ute av kontroll.

– Normalt anmoder vi om helikopterbistand annet hvert skuddår. Denne uka har vi bedt om helikopter mer enn 20 ganger, og fått det hver gang, forteller Thoresen.

Takk fra den svenske statsministeren

– De gjør en formidabel innsats

DSB-direktør Cecilie Daae er imponert over brannmannskapene.

– Jeg vil rose den formidable innsatsen som gjøres av brannvesenet, Sivilforsvaret og frivillige både på bakken og i luften, skriver DSB-direktør Cecilie Daae på direktoratets nettside. Hun forsikrer at beredskapen i Norge skal opprettholdes på høyeste nivå selv om både mannskap og helikoptre er satt inn i bistand til Sverige de siste dagene. I tillegg til ti helikoptre har frivillige fra Stjørdal brann- og redningstjeneste samt brannmannskaper fra Røros og Os reist til Sverige for å bistå kolleger .

– Vi gjør løpende vurderinger av vårt eget behov for mannskaper og utstyr mens de bistår svenskene. Helikoptrene kan tilbakekalles ved behov, opplyser Daae.

Har forebygget mange branner

Statistisk er de aller fleste skogbranner forårsaket av menneskelig aktivitet som grilling, bål eller arbeid i skogen med maskiner, gnister fra togskinner og lignende.

Denne sommeren er et unntak.

– Samtlige av brannene i vårt distrikt var forårsaket av lynnedslag. Faktisk ingen av menneskelig aktivitet, forteller Thoresen i Nedre Romerike.

Han viser til et omfattende forebyggende arbeid som har forskånet dem for enda flere branner, spesielt tidligere på sommeren. Da trodde dem de ville gå klar av skogbranner.

– Mannskap har kjørt rundt og slukket griller og bål og snakket med publikum. Vi har gjort avtaler med arrangører av idrettsstevner, om at de bare skal bruke gassgriller stående på ikke brennbart underlag, vannslange tilgjengelig og at en person skal være brannansvarlig. I tillegg har vi hatt god dialog med skognæringen. De har bare drift på flatmark, bruker ikke kjetting på traktorene og holder seg ved maskinene i halvtime til en time etter at de er avslått, slik at det er folk til stede mens motorene kjøles ned. Vi har også lånt ut slanger til skogdriftere. Alle har vært skikkelig på for å unngå branner, forteller han.