INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Tolv spente barn fra Trollklubben i Tyrihans barnehage på Greåker har samlet seg i sofaen på personalrommet. De har fått besøk av rådgiver Harald Dean fra Stine Sofies Stiftelse som skal snakke om vold og overgrep.

– Uækk.

Et av barna roper høyt.

Harald Dean snakker om hva som er lov og ikke lov til å gjøre med barn. Han bruker et direkte språk og sier at det ikke er lov for voksne å slikke på tissen til barn.

– Det er i alle fall ikke lov til å slikke på tåfis, kommer det fra en av 5-åringene.

{f1}

• Se hva femåringene valgte å ta bilde av da de fikk kamera mellom hendene

Hva er lov?

– Jeg reiser rundt i barnehager rundt i hele Norge. Alle barn skal ha det bra og ikke ha det kjipt.

Barna ser spent på Harald Dean og fniser litt.

– Voksne bestemmer jo leggetider, godteri og TV. Hva er det voksne ikke har lov til å gjøre? Er det lov til å si stygge ting til barn? Er det lov til å være streng? spør han.

• Over 100.000 barn lever i familier med lav inntekt

Noen av barna forteller villig vekk om foreldre som krangler. Andre er mer opptatt av hva det ikke er lov til å gjøre med barn, som å klype hardt i armen eller stikke skarpe ting i øynene. Dean stiller åpne oppfølgingsspørsmål. Skulle han bli bekymret, tar han en samtale med barnet.

LATTER OG ALVOR: Triste tema kan også få fram latteren og kanskje spesielt hvis ordet bæsj nevnes. Mathilde, Aksel, Lilly og Nikolai og resten av Trollklubben i Tyrihans barnehage på Greåker lo godt. Pedagogisk leder Laila Kjølberg til høyre.

Werner Juvik

• Kronikk: Ved å skape entydige forestillinger om hva kvalitet i barnehagen er, skaper politikere vrangforestillinger

Åpent og direkte språk

Noen av barna deltar ivrig med innspill, andre er mer tause. Personalet er lydhøre for spørsmål og uttalelser som kan komme i etterkant.

Harald bruker dialogbaserte støttebilder. Han prater om ulike voldstyper, vold og seksuelle overgrep, hemmeligheter og hvem barna kan prate med. Barn vet hva som er lov og ikke. Bite, slå, klype, sparke, ta på kroppen på steder som man ikke skal ta på barn. Tema det ofte er vanskeligere for voksne å snakke med barna om.

– Det går an å prate med barn så åpent og direkte, er min erfaring.

{f2}

Svikt og svik

I 2017 kom utredningen «Svikt og svik» fra Barne- og likestillingsdepartementet. Den gjennomgår saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Utredningen viser at i de fleste sakene hvor barna eller familien fikk oppfølging fra flere offentlige tjenester, ble det ikke fanget opp hva som foregikk. Rett og slett fordi man ikke snakket med barna selv for å undersøke mulig mishandling.

Årsaken kan dels være mangel på kompetanse og rutiner for slike samtaler. Det kan også handle om utrygghet hos fagpersoner knyttet til hva eventuell avdekking kan føre til og hvordan den skal følges opp.

– Vi ser at arbeidspress og små forhold kan spille inn. Ofte vinner også lojaliteten til og identifiseringen med de voksne, sier Harald Dean.

VOKSNE SOM KRANGLER: Rådgiver Harald Dean fra Stine Sofie stiftelse forteller at det er lov og ganske så vanlig å krangle litt om støvsuging og oppvask, men ikke så mye at barn blir redde.

Werner Juvik

• Her finner du Fagbladet på Facebook

Skal spørre mer

Det enkle spørsmålet om hvordan barna egentlig har det er det viktigste og vanskeligste de ansatte i Tyrihans barnehage stiller barna.

– Foreldrene til barna er innom og henter og leverer hver eneste dag og kommer oss ansatte så nært. Nettopp derfor oppleves dette så vanskelig, sier styrer Rita Sjølie i barnehagen.

Når nye foreldre kommer med barna sine, har de ansatte oppstartssamtaler med dem. Da spør de om barna har opplevd eller vært vitne til rus, vold eller seksuelle overgrep.

– Det åpner opp en dør. Signaleffekten i dette er veldig bra og tydelig. Vår erfaring er at det som ikke sies i samtalen, kan komme etter en uke eller senere. Foreldrene er takknemlige for at de blir spurt, forteller Sjølie.

Nå skal de ansatte bli flinkere til å spørre barna også. Å snakke med barn om kroppen og grenser skal nå bli en del av jobben i barnehagen.

– Vi skal tørre å spørre mer. Vi må finne vår måte å gjøre det på og se hvordan det passer oss, sier barnehagestyreren.

HOLD OPP: Rådgiver Harald Dean fra Stine Sofie stiftelse viser barna hva de kan gjøre hvis noen ikke vil høre på dem. Hold fram hånda og si STOPP! Mathilde, Aksel, Lilly og Nikolai kjenner alle til stopp-signalet.

Werner Juvik

– Ring barnevernet og spør

Stine Sofies Stiftelse har reist rundt i barnehager i over ti år. Det er ikke uvanlig at det kommer opp saker. I fjor var Harald Dean involvert i å skrive flere bekymringsmeldinger sammen med barnehager han hadde vært i.

– Folk tar for sent kontakt med barnevern og politi. Det går an å ringe barnevernet og spørre hvis man er usikker. Det går også an å ringe anonymt, sier Harald Dean.

Pedagogisk leder Laila Kjølberg har noen hendelser hvor hun sammen med styrer lurer på om de gjorde rett. Hun valgte å ta kontakt med en far etter en episode som sønnen fortalte om, uten å spørre sønnen først om det var ok.

– Det finnes ingen fasitsvar. Noen ganger er informasjon som kommer til barnas hjem farlig for barnet, andre ganger er det hele en misforståelse. Det er tricky. Men det kan være lurt å ringe barnevernet først. Kanskje ligger det bekymringsmeldinger der fra før, sier Harald Dean.