J. R. Navarro Fica

Pedagogisk leder og med i nettverket for barnehagelærere i Oslo

I forrige uke skrev Fagbladet om Høyres byrådslederkandidat, Eirik Lae Solberg, som støtter seg til foreldreundersøkelsen i Oslo fra 2018 og argumenterer for private barnehager. Dette til tross for at lederen for Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, noen dager før skrev et innlegg og kritiserte blant annet barnehagekonsernet Trygge Barnehager AS for å ha gjort seg rike på barnehagebarnas premisser.

Det at store barnehageaktører gjør dette, er ikke et påfunn, og det er heller ikke uvanlig. I flere år har vi sett hvordan barnehagekonsern opererer når selvangivelsene plukkes opp av nyhetsmediene og skrives om.

• SV: – Barnehage har blitt butikk

Ingen velferdsprofitører

Barnehagelovens paragraf 14a begrenser muligheten for å ta ut overskudd i ikke–kommunale barnehager. Med dette som utgangspunkt skal ikke barnehager kunne være velferdsprofitører.

Likevel har det kommet fram at kommersielle barnehager de siste ti årene har tatt ut 7 prosent utbytte og 14 prosent i konsernbidrag. Det vil si 20 prosent av det totale årsresultatet. Det kommer fram i Fafo-rapporten «Når velferd er til salgs».

Heldigvis har regjeringen tatt tak i dette og skal nå gjennomgå regelverket for private barnehager. Likevel føler jeg at det heller er høyresiden som stikker hodet i sanden når de harde faktaene kommer på bordet, og ikke byråden for oppvekst og kunnskap, slik Eirik Lae Solberg hevder i Fagbladets artikkel.

• Småbarnsforeldre bør være kritiske til kommersielle barnehagekonsern

Vil komme dårligere ut

Solberg er ikke den eneste som bruker resultatene av foreldreundersøkelsen som målestokk for kvaliteten i norske barnehager. Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner, har også brukt undersøkelsen for å argumentere for at vi har en forsvarlig bemanning i barnehagene våre.

Foreldreundersøkelsen består av gode spørsmål som kan hjelpe oss i hver enkelt barnehage for å heve kvaliteten i samarbeid med foreldre og byrådet. Men det finnes også spørsmål som ikke rettes mot det arbeidet som utføres av personalet i barnehagen, spørsmål om for eksempel bygningsmasse, romareal, utetilbud, lekematerial og mattilbud.

På spørsmålene knyttet til dette mener jeg de kommunale barnehagene alltid vil komme dårligere ut enn de private. Selvfølgelig vil de private barnehager som kan presentere flotte nybygg med kokker som daglig lager varmmat til barna, som tilbyr fantastiske tilrettelagte temarom, som lager flotte utfordrende utelekeplasser, og som har et hav av pedagogisk leke- og læringsmateriell, vinne. Det vil likevel ikke si at barna nødvendigvis har det så mye bedre i de private barnehagene.

Kvalitet handler i det høyeste grad om at barna har kompetente og tilstedeværende voksne under hele barnehagens åpningstid.

• Dette svarer Høyres byrådslederkandidat i Oslo på barnehage-kritikken

Ingen forskjell

Jeg er enig med Solberg om at det ikke har noe å si om barnehagen er kommunal eller privat når det kommer til kvalitet. Kvalitet handler om å ha et tilstedeværende personale som oppmuntrer, engasjerer og motiverer barn til å være nysgjerrige på det som er rundt dem.

Kvalitet handler om et personale som både kroppslig og mentalt er til stede under hele barnehagens åpningstid slik at barna kan undre seg og utforske nye oppdagelser, interesser og sitt personlige «jeg» i et varmt, godt og utviklingsfremmende pedagogisk miljø. Skal vi heve kvaliteten i norske barnehager, burde politikerne konsentrere seg om å legge til rette for at det er tilstrekkelig med bemanning under hele åpningstiden i norske barnehager.

Selv mener jeg mindre barnehagegrupper per avdeling er løsningen. Se for eksempel for deg fire store barn per ansatt på en avdeling med maks 16 barn. Og to små barn per ansatt på en småbarnsavdeling med maks åtte barn.

Må heve kompetansen

God kvalitet kommer også ved at ansatte i barnehagen får muligheten til å videreutdanne seg. Vi må respektere og forstå at grasrota trenger faglig input for å videreutvikle gode barnehager. Det er tross alt grasrota som vet best hva vi trenger av faglig kompetanse.

For å ta et konkret eksempel, mener jeg vi trenger øremerkede tilskudd for å heve kompetansen til barnehageansatte når det kommer til barn og seksualitet. Dette må vi gjøre for å forebygge seksuelle overgrep mot barn.

For å heve kvaliteten i barnehagene, uavhengig av om de er private eller kommunale, kan vi gjøre så mangt. Det viktigste er at barnehagene drives til det beste for barna. Når flere kommersielle barnehager viser seg å ikke gjøre det, synes jeg det er på sin plass å si ifra.