Alt du må vite om kommuneoppgjøret
Lønnsoppgjøret i kommunene: Du har allerede fått over halvparten
LØFTE: – For LO har det alltid vært et mål å løfte fra bunnen slik at oppgjørene får en god sosial profil. Slik blir det i år også, sier Pål Skarsbak.
Martin Guttormsen Slørdal
De ansatte i kommunene kan vente seg et lønnsoppgjør med en økonomisk ramme på rundt 4,4 prosent som i oppgjøret mellom LO og NHO.
per.flakstad@fagbladet.no
– Målet er en reallønnsvekst for alle medlemmene, og at de som har minst skal få mest, sier Pål Skarsbak som er leder for Lov og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet.
Det er forhandlingssammenslutningen LO Kommune som forhandler for Fagforbundets medlemmer, og forhandlingsleder er forbundets leder, Mette Nord.
Dette er kommuneoppgjøret:
Lønnsoppgjøret for de ansatte i norske kommuner gjelder ca. 460.000 ansatte.
Rundt 170.000 er medlemmer i Fagforbundet.
Det forhandles med KS, Kommunenes interesseorganisasjon.
Det er fire forhandlingssammenslutninger som forhandler for de ansatte. Det er LO Kommune, YS, Unio og Akademikerne.
Oslo kommune er et eget tariffområde med egen tariffavtale. Det er LO Kommune Oslo som forhandler for Fagforbundets medlemmer.
En god del av pengene er allerede brukt
Oppgjøret mellom LO og NHO, det såkalte frontfagsoppgjøret, endte med en ramme på 4,4 prosent. I den norske frontfagsmodellen danner dette resultatet en norm for de andre lønnsoppgjørene fordi det setter standarden for hvor høy lønnsøkning den konkurranseutsatte industrien i Norge tåler.
• LO: Enighet i lønnsoppgjøret
Ifølge Skarsbak vil LO Kommunes forholde seg til en økonomisk ramme på rundt 4,4 prosent.
Samtidig er en god del av pengene allerede brukt opp i overheng og glidning (se faktaramme), som er beregnet til 2,3 og 0,2 prosent. Det betyr at det er under halvparten av den den økonomiske rammen igjen å forhandle om.
• Hvordan blir fem kroner i timen til 4,4 prosent?
– Det som er aller viktigst for oss, er hvordan den rammen vi forhandler om skal fordeles. For LO har det alltid vært et mål å løfte fra bunnen slik at oppgjørene får en god sosial profil. Slik blir det i år også, sier han.
Dette er overheng og glidning:
Overheng: Når du får et lønnstillegg som gjelder fra for eksempel 1. mai, vil du ha høyere månedslønn i desember enn den gjennomsnittlige månedslønnen for hele året siden det inneholder fire måneder uten lønnstillegget. Året etter vil du, uten noe ekstra lønnstillegg, ha tjent mer enn året før siden du da har tolv måneder med høyere lønn i stedet for åtte måneder året før.
Forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Det omgjøres til prosent og skal regnes inn i rammen det forhandles om. Tommelfingerregelen er at jo senere du får lønnstillegg, desto større blir overhenget.
Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og skal regnes inn i den totale økonomiske rammen det forhandles om.
Et annet mål for LO har alltid vært et generelt kronetillegg til alle.
– På denne måten løfter vi hele laget av de kommunalt ansatte, sier Skarbak.
Diskusjon om frontfagsmodellen
Forhandlingssammenslutningen Unio har tidligere utfordret frontfagsmodellen med krav om at ansatte med høy utdanning i kommunene må få høyere lønnstillegg enn det som er avtalt i oppgjøret mellom LO og NHO.
LO Kommune og YS Kommune har tradisjonelt krevd konkrete tillegg i kroner og øre, siden det merkes best blant de som i utgangspunktet tjener minst.
Kronetillegg og prosenttillegg:
Et kronetillegg er et konkret tillegg i lønnen på et bestemt beløp mens et prosenttillegg gis som en avtalt prosentandel av den lønnen du har.
Fagforbundet ønsker i størst mulig grad kronetillegg siden dette gir størst uttelling for dem med lavest lønn.
Et tillegg på 2 kroner betyr 2 prosent hvis du har en timelønn på 100 kroner, mens det utgjør én prosent hvis du har en timelønn på 200 kroner. Hvis alle fikk 2 prosent ville de med 100 kroner få et tillegg på 2 kroner, mens de med 200 kroner ville få 4 kroner.
Et prosenttillegg vil med andre ord føre til at de som tjener mest, får et høyere lønnstillegg enn de som tjener mindre, og forskjellen mellom dem vil øke.
– Kommunalt ansatte med inntil fire års høyskole- eller universitetsutdanning i snitt tjener om lag 200.000 kroner mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien. Lærere med mer enn fire års utdanning har en gjennomsnittslønn som ligger mer enn 300.000 lavere enn de med samme utdanningsnivå i industrien, skrev forhandlingsleder Geir Røssvoll på Unios nettside i slutten av mars.
Han mener Frontfagsmodellen må praktiseres mer fleksibelt, slik at de gruppene som over tid har blitt hengende, kan få tatt igjen etterslepet.
– Frontfagsmodellen er fleksibel, kontrer Pål Skarsbak. Han sier at Fagforbundet og LO Kommunene tidligere har fått gjennomslag for en høyere økonomisk ramme enn industrioppgjøret når de økonomiske beregningene viser at de kommuneansatte har blitt hengende etter privat sektor, sier Skarsbak.
• Enige i Spekter-forhandlinger: Se når de lokale forhandlingene skal være ferdige
Frist natt til 1. mai
Årets mellomoppgjør for kommuneansatte starter torsdag 24. april, og fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er natt til 1. mai.
– De kommuneansatte er en stor og mangfoldig gruppe med alt fra ansatte uten formell kompetanse til ansatte i stillinger som krever en mastergrad. Dette gjør forhandlingene krevende, men målet vårt er å bli enig med KS om en forhandlingsløsning, sier Pål Skarsbak.
Spørsmål og svar om ord og begreper i et lønnsoppgjør:
Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Hva er forskjellen på dette og et hovedoppgjør?
SVAR: I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Mellomoppgjøret kalles også for et justeringsoppgjør siden det mest handler om å justere lønnen mellom hovedoppgjørene i forhold til blant annet prisutviklingen.
Vil et lønnsoppgjør med en ramme på 4,4 prosent bety at jeg får 4,4 prosent mer lønn?
SVAR: Nei. En lønnsramme sier noe om hvor mye den totale gjennomsnittslønnen øker fra et år til det neste. Blant annet skal overheng, glidning og andre lønnskostnader regnes inn i rammen. Den kan derfor ikke sammenliknes med lønnstillegget for den enkelte ansatte. Det du får i kroner og øre kalles et tarifftillegg.
Når et oppgjør får en ramme på for eksempel 4,4 prosent, betyr heller ikke det at de ansatte får prosenttillegg. De ansatte i kommune-Norge har tradisjonelt fått et generelt kronetillegg. Den garanterte minstelønnen på ansiennitetsstigen har også økt med et kronebeløp.
Hva er ansiennitet?
SVAR: Hvor lenge du har vært aktiv i et yrke eller hvor lenge du har jobbet i en virksomhet kalles ansiennitet. Veldig mange tariffavtaler har en såkalt ansiennitetsstige som gjør at lønnen øker jo lenger du har jobbet i yrket eller vært ansatt i virksomheten.
Hva er en økonomisk ramme?
SVAR: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.
Hva er kjøpekraft?
SVAR: Dette er verdien av lønnen din, eller med andre ord mengden av varer og tjenester du kan kjøpe for de pengene du tjener. For å opprettholde kjøpekraften din, må du ha like mye i lønnsøkning som prisnivået øker.