Helsefagarbeider nektes fire timer ammefri. Nå får hun støtte av tusener
BA OM FIRE TIMER: – Mannen min prøver å få barnet vårt til å sove, men det går ikke, sier helsefagarbeideren. Bildet er et illustrasjonsbilde og viser ikke moren og barnet som er omtalt i saken.
Frank May / NTB
– Endelig blir jeg hørt, sier hun.
hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no
Amming er det eneste som får barnet til å sove lenger enn en halvtime, forteller helsefagarbeideren.
Hun jobber i en todelt turnus i en kommunal hjemmetjeneste. For å få barnet til å sove, søkte hun om ammefri de siste fire timene av kveldsvaktene.
– Vi har prøvd smokk og flaske mange ganger. Jeg ligger inne med barnet i mørket og ammer 5–6 ganger i løpet av de fire timene. Noen ganger er det oppe i åtte amminger.
– Hvorfor har du behov for fire timer?
– Barnet mitt har refluks og gulper mye. Barnet sovner klokken 19, men våkner mange ganger rett etter at barnet har sovnet. Barnet våkner senest etter 30 minutter, men ofte tar det bare 15 minutter, sier hun til Fagbladet.
Helsefagarbeideren ønsker ikke å stå fram med navn og bilde. Fagbladet kjenner identiteten hennes. Hun snakker norsk, men det er ikke hennes morsmål.
• Småbarnsmor Nora (29) slår alarm: Ber Fagforbundet kreve bedre amme-avtale
Smokk og flaske nytter ikke
Kravet ble avvist av arbeidsgiver. Etter flere runder tok hun saken til Tvisteløsningsnemnda (*1)
Vedtaket kom i midten av mars. Til hennes store overraskelse fikk hun ikke godkjent kravet.
Avgjørelsen er skrevet om i VG, etter at organisasjonen Ammefri startet en underskriftskampanje for helsefagarbeiderens sak.
Dette er første gang hun uttaler seg offentlig om saken.
Kommer hjem til gråt
I stedet har hun fått innvilget ammefri uten lønn de to siste timene av vakta, fra klokka 21–23.
Da kommer hun hjem til et gråtende barn.
– Mannen min prøver å få barnet vårt til å sove, men det går ikke. Når jeg kommer hjem, er barnet vårt overtrøtt og stressa, og sovner ofte ikke før klokka er 22.30. Neste morgen må barnet tidlig opp for å gå i barnehagen.
– Hvordan er det for deg å være på jobb når du vet at barnet ditt får så lite søvn?
– Det er veldig stressende. Vi har alltid mye å gjøre på jobb, og jeg prøver å konsentrere meg. Men det er veldig vanskelig, sier helsefagarbeideren.
Hun sier også at stresset har påført henne smerter i rygg og nakke.
Mener hun ikke ammer i fire timer
Overfor Tvisteløsningsnemnda argumenterer kommuneadvokaten på vegne av arbeidsgiver at de fire timene skyldes andre behov enn å gi barnet næring via amming.
Fagbladet har lest brevet og alle andre dokumenter som omtales i denne saken.
Arbeidsgiver viser til at en annen rettighet, lønnet ammefri, er begrenset til to timer. Derfor legger de til grunn at to timer også bør være tilstrekkelig tid for ulønnet ammefri.
«Skal fritiden faktisk brukes til amming, tar dette kortere tid enn 4 timer», skriver de.
Loven setter ingen øvre grense
Arbeidsmiljøloven skiller mellom betalt og ubetalt ammefri. Ifølge loven er det ingen øvre grense for hvor lenge, eller hvor ofte en kvinne kan få fri uten lønn for å amme sitt barn:
• Kvinner som ammer sitt barn, kan kreve den fri hun av den grunn trenger.
• Det kreves bare at tiden brukes til å amme.
• Arbeidsgiveren mener i denne saken at det ikke er bevist at alle de fire timene hun har søkt om brukes til amming.
– Ikke sannsynlig
Flertallet i nemnda slår fast at loven ikke setter en øvre tidsgrense for ammefri, men at kravet er at tiden faktisk brukes til amming.
De mener at arbeidsgiver har sannsynliggjort at helsefagarbeideren ikke trenger mer enn to timer til faktisk amming, og at de andre resterende timene dekker andre behov.
• Når kan du ta fri med lønn for å amme? – Lovløse tilstander rundt puppen
Startet underskriftskampanje
Organisasjonen Ammefri ga helsefagarbeideren rådet om å sende saken til Tvisteløsningsnemnda.
Leder Lisa Nybrott er sjokkert over vedtaket. Hun mener loven helt klart åpner for fire timer ulønnet ammefri.
Men etter at Ammefri delte saken i sosiale medier, begynte støtteerklæringene å renne inn.
– Jeg var på jobb da VG-saken om underskriftskampanjen kom ut. I bilen på vei hjem kjente jeg tårene presse på. Endelig blir jeg hørt, sier helsefagarbeideren til Fagbladet.
Underskriftskampanjen har i skrivende stund samlet inn over 5400 underskrifter.
STØTTER AMMEFRI: Organisasjonen Ammefri og nettstedet for amming over ett år, mener arbeidsgiver skiller mellom ulike typer amming. Skjernbilde av oppropet.
Skjermbilde av opprop for ammefri
Ikke klar for fulltidsjobb
Helsefagarbeideren mener kravet om ammefri har skapt mye uenighet på arbeidsplassen.
Hun kom tilbake fra foreldrepermisjon da barnet var åtte måneder gammelt.
Hun sier hun først ble møtt med påstander fra avdelingsleder om at hun ikke var klar for å jobbe fulltid, fordi hun ba om ammefri på kveldsvakt.
Hun mener hun ble nektet inntil to timer betalt ammefri på kveldstid, selv om hun hadde krav på det (*2).
Hun sier også at hun ble tilbudt redusert stilling.
Arbeidsgiver sier til Fagbladet at de ikke kjenner seg igjen i disse påstandene.
– Etter søknad om ammefri forsøkte arbeidsgiver å få en god dialog med helsefagarbeideren og legge til rette for ammefri, skriver HR-sjefen i kommunen(*3) til Fagbladet.
Ble bedt om å droppe kveldsvakter
I et brev helsefagarbeideren har sendt til kommunen, skriver hun at avdelingslederen avslo kravet om betalt ammefri på kveldsvakt muntlig. Ifølge henne begrunnet avdelingslederen det med at ammefri på kvelden var en ulempe for arbeidsgiver.
• Ifølge forarbeidene til Arbeidsmiljøloven, og Arbeidstilsynet, er det arbeidsgivers ansvar å finne en løsning hvis tiden for ammefri skaper problemer. Det står også at arbeidsgiver ikke kan bestemme når ammefri tas ut.
Arbeidsgiver skriver at de ikke kjenner seg igjen i disse påstandene, men at de gikk i dialog om hvordan de skulle løse det, og tematiserte mulige alternativer.
Ifølge helsefagarbeideren foreslo de heller at hun kan erstatte kveldsvaktene med dagvakter, med en time lønnet ammefri inntil barnet fyller ett år. Hun mener arbeidsgiver ba henne søke om dette. Ifølge et notat fra leder ble dette innvilget selv om det ikke var behov for ekstra dagvakter. Arbeidsgiver skriver til Fagbladet at de tilrettela for at hun kunne være hjemme på kvelden, fordi det fremstod som det viktigste kravet for den ansatte. De viser også til at hun takket ja til å jobbe dagvakter.
Tapt inntekt
I brevet til kommunen skriver helsefagarbeideren at det er svært uheldig at hun ble rådet til å søke om dagvakter med en time lønnet ammefri. Hun hadde egentlig rett på inntil to timer betalt ammefri på kveldsvakt. Dette resulterte i tapt inntekt fordi hun gikk glipp av kvelds- og nattillegget.
Barnet blir ett år
Da har ikke helsefagarbeideren lenger rett på betalt ammefri fordi hun er bundet av Hovedtariffavtalen mellom KS og Fagforbundet/LO.
Hun søker om ulønnet ammefri i fire timer på kveldsvaktene. I slutten av november får hun en legeerklæring der det står at «det anbefales at arbeidsgiver tilrettelegger slik at ovennevnte pasient får nødvendig tid til amming.»
I stedet får hun valget mellom:
• Ulønnet ammefri fra 19-20,30
• Ulønnet ammefri 21-23
• Permisjon fra alle kveldsvakter uten lønn. Vaktene blir ikke erstattet med dagvakter, som medfører at hun går ned i stilling. Arbeidsgiver sier til Fagbladet at de ville tilrettelagt for erstatningsvakter på dagtid, men oppfattet ikke at hun ønsket dagvakter.
Det ender med innvilget permisjon fra alle kveldsvakter fram til 31. desember, men hun sender en ny søknad om fire timer ulønnet ammefri på kveldsvakt.
Etter et møte med ledelsen 5. desember får hun innvilget to timer ulønnet ammefri på slutten av kveldsvakten.
Kalles inn til HR-møte
I starten av desember kalles hun til møte med avdelingsleder, kommunens HR-rådgiver og virksomhetsleder. Hun har med seg hovedtillitsvalgt i kommunen fra Fagforbundet.
Helsefagarbeideren blir bedt om å skaffe en ny legeerklæring for å dokumentere behovet for hyppig amming på kvelden.
I brevet arbeidsgiver senere sender til Tvisteløsningsnemnda, står det også at den skal dokumentere at barnet hadde mageproblemer. «Dette med tanke på ammefri på kveldsvakter.»
Arbeidsgiver skriver i brevet at «en slik legeerklæring foreligger imidlertid ikke», og at den forrige ikke tilsier at barnet har et særskilt behov for amming(*4).
• Derfor er kvinner mer syke enn menn – vil ha nasjonale tiltak
Når saken ble behandlet i Tvisteløsningsnemnda, legger flertallet i nemnda vekt på at arbeidstaker ikke har dokumentert eller sannsynliggjort at behovet for tid til amming på kveldstid er større enn de to timene hun har fått innvilget.
De viste til at det ikke fremgår av legeerklæringen at det er behov for lengre tid til amming. De gir arbeidsgiver medhold.
Nemndas mindretall gir helsefagarbeideren medhold. Det viser til at loven ikke setter noen øvre grense for ammetiden, selv om fire timer «fremstår som noe lang tid». Mindretallet oppfatter ikke at det er grunnlag for å overprøve helsefagarbeiderens vurdering av at dette er tiden hun trenger til amming.
– Ser til fagpersonell
Fagbladet har spurt kommunens HR-sjef om hvordan de ser for seg at en legeerklæring skal dokumentere behovet for hyppig amming i fire timer.
– Hva bør det stå, helt konkret?
– Arbeidsgiver ser til hva fagpersonell anser som naturlig tid for amming, da særlig vurdert opp mot det konkrete barnets behov. Derfor må en legeerklæring være tydelig på eventuelle konkrete behov for barnet, skriver HR-sjefen.
• Amme-legen kjemper for aktiv dødshjelp: – Vi er mange leger som er for dette
Fagbladet har spurt HR-sjefen om kommunen ville innvilget fire timer ulønnet ammefri dersom det sto i legeerklæringen at helsefagarbeideren hadde behov for fire timer.
HR-sjefen svarer ikke direkte på spørsmålet, men skriver i en e-post at det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om formålet er amming eller noe annet.
– Etter tilbakemelding fra helsepersonell tar amming av barn som er eldre enn ett år kort tid, skriver HR-sjefen.
Nekter ikke legeerklæring
Helsefagarbeideren fikk ikke ny legeerklæring. Hun sier at hun oppfattet det som at legen ikke mente at det var behov for en ny og mer detaljert legeerklæring for å få ulønnet ammefri, og godtok det.
I ettertid sier hun at hun tror det kan ha skjedd en misforståelse mellom dem.
Legen sier til Fagbladet at legeerklæringen ble nevnt i starten av timen, men at de brukte mest tid på å diskutere barnet.
– Vi leger er mest opptatt av å finne rett behandling, og fokuset ble derfor på videre plan og tiltak.
Hun understreker at hun ikke ville nektet helsefagarbeideren ny legeerklæring.
*1 Her avgjør jurister fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden uenigheter knyttet til rettigheter i Arbeidsmiljøloven.
*2 Siden helsefagarbeideren jobber i kommunen, har hun etter Hovedtariffavtalen rett på inntil 2 timer betalt ammefri i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.
*3 Avdelingslederen er også forelagt kritikken. HR-sjefen svarer på vegne av avdelingslederen og kommunen.
*4 Krav om særskilt behov for amming gjelder bare hvis man søker om lønnet ammefri etter at barnet er fylt ett år. Det har helsefagarbeideren ikke søkt om.