Borgerlønn:

Borgerlønn: Her er de beste argumentene for og mot

DRØMMEN: For mange er dette meningen med livet. Men ikke alle kan ikke leve ut drømmene sine hvis borgerlønna skal finansieres.

DRØMMEN: For mange er dette meningen med livet. Men ikke alle kan ikke leve ut drømmene sine hvis borgerlønna skal finansieres.

Foto: Colourbox com.

Forskjellene øker. Teknologien overtar jobbene og velferdsordningene er kostbare og byråkratiske. Er borgerlønn svaret på utfordringene som arbeidslivet og velferdsstaten møter?

2019111208100020191114094645

sym@lomedia.no

I byrådsplattformen til Ap, Venstre, KrF og MDG går det fram at byrådet i Bergen vil ta initiativ til et prøveprosjekt om borgerlønn.

Borgerlønn betyr at man får utbetalt penger, uten at staten krever noe tilbake.

I en rekke land pågår debatten om innføringen av en universell inntekt til alle som svaret på utfordringene som vi står overfor i arbeidslivet og samfunnet. Den seigliva tanken er over 500 år gammel.

Nå vil byrådet i Bergen prøve ut borgerlønn

p

Argumentene for er mange:

• Borgerlønn vil fjerne fattigdom og redusere forskjeller.

• Kan bety mindre forbruk og være positivt for klima og miljø.

• Det vil fremdeles lønne seg å arbeide, men folk får større frihet til å realisere egne ideer og skape egne arbeidsplasser.

• Sosial dumping vil avskaffes

• Flere vil delta i frivillig arbeid.

• Kvinner vil få betalt for alt gratisarbeidet de nedlegger i familien og for samfunnet.

• Flere unge vil velge utdanning.

• Velferdssamfunnet vil forenkles og ressurser vil bli frigjort.

• Næringslivet styrkes fordi flere får bedre økonomi.

• De sosiale spenningene i samfunnet reduseres.

• Aktiviteten og kreativiteten i samfunnet vil øke.

• Tidsklemma reduseres.

• Samfunnstilliten styrkes.

Motargumentene stiller blant annet spørsmål ved finansieringen.

Nivået på ytelsen må være så høyt at folk kan leve av borgerlønna. Det blir kostbart.

• Men siden alle skal få borgerlønn må nivået være lavere enn trygdeordningene.

• Hvis borgerlønn fører til at færre jobber vil det bety økt skattetrykk på dem som arbeider og næringslivet.

• Økt beskatning vil gjøre næringslivet mindre konkurransedyktig.

• Færre som jobber betyr også flere som mottar borgerlønn. Og kostnadene øker.

• Det er ikke arbeidsledighet som er problemet, men at vi mangler arbeidskraft i framtida. Eldrebølgen kommer.

• Borgerlønn bryter med den norske modellen hvor alle skal bidra, gjøre sin plikt.

• Arbeid har i seg selv stor verdi for den enkelte og for samfunnet.

Til tross for at de fleste av motargumentene går på økte kostnadene og lavere inntekter for samfunnet, som er Milton Friedman, nobelprisvinnere i økonomi blant dem som har argumentert for løsninger tilsvarende borgerlønn. Og han er langt fra alene.

– Borgerlønn betyr hele folket på kontantstøtte, sier Fagforbundets leder

Mistet troen

– Fagbevegelsen er på defensiven og må løftet blikket. I framtida er løsningen en universell inntekt til alle. Budskapet kommer fra Andy Stern.

I ti år ledet han USAs største fagforbund, SEIU. På toppen av sin karriere overrasket han alle i 2010 og gikk av.

De siste årene har han studert utviklingen i arbeidslivet og jaktet på løsninger som kan sikre folk en bedre framtid. Han erkjenner at fagbevegelsen er så svekket i USA at den er ikke lenger har nødvendig makt til å fylle sin rolle i samfunnet.

p

I et dramatisk endret arbeidsliv med store teknologiske omveltninger er borgerlønn, en universell inntekt til alle, den eneste veien å gå, mener Stern. For noen år siden lanserte han boken «Raising the floor» som har utløst en bred debatt. Det samme gjorde debattboken til Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal for ett år siden. «Borgerlønn. Ideen som endrer spillet» argumenterer for at borgerlønn kan være svaret i en situasjon hvor arbeidslivet automatiseres og velferdsstaten er under press.

Her prøver de ut borgerlønn

Ikke bare en utopi

Tanken om en samfunnslønn til alle voksne mennesker, kan spores mange hundre år tilbake i tid. Allerede i Thomas More sin bok «Utopia», publisert i 1516, lanseres tanken som et virkemiddel for å stoppe folk fra å stjele mat.

Opp gjennom årene har en rekke sentrale politikere og økonomer trukket fram borgerlønn som et godt virkemiddel for å avskaffe fattigdom og redusere økonomiske ulikheter.

USAs president Richard Nixon klarte i 1969 nesten å få vedtatt en ordning som ville sikret alle familier en garantert inntekt. Hans etterfølger Gerald Ford, fikk i 1975 flertall for en redusert ordning målrettet mot fattige arbeidere.

Med unntak av det ferske byrådet i Bergen har det i Norge vært få politikere som har argumentert for borgerlønn. Arbeiderpartiets tidligere leder, Reiulf Steen, har også luftet tanken. I 1999 foreslo han å innføre en samfunnslønn som alle skulle få, uten noen form for prøving.

Ordningen skulle erstatte en stor del av dagens trygdeordninger, studiefinansiering og støtte til næringer med svak lønnsevne.

I 1986 ble BIEN, the Basic Income Earth Network, etablert for å skape et internasjonalt engasjement. I heftet «Borgerlønn» utgitt av BIEN Norge, defineres borgerlønn som en «inntekt som gis ubetinget til alle på individuell basis, uten behovsprøving eller krav om arbeide».

p

Og det er denne brede definisjonen som i stor grad preger dagens voksende debatt.

Det anerkjente britiske tidsskriftet The Economist har påpekt at borgerlønn kan bidra til likestilling mellom kjønnene. For første gang vil da millioner av kvinner få betalt for alt arbeidet de gratis utfører i familien og for samfunnet.

Sveits sa nei, Finland prøvde

Økende forskjeller, lønninger du ikke kan leve av, arbeidsløshet og limautfordringer er noe av bakteppet for dagens debatt. Konturene av et arbeidsliv hvor teknologien overtar stadig flere arbeidsoppgaver krever også nye løsninger.

Men selv i land med lav ledighet og små forskjeller, pågår det debatt om borgerlønn. Her ser man at mengden av sosiale ordninger både er kompliserte og kostbare. Alternativet kan være borgerlønn.

I Sveits var det for noen år siden folkeavstemning om innføring av en universell borgerlønn som ikke var tallfestet. Det ble antydet at nivået måtte være rundt 21 000 kroner i måneden. Regjeringen anbefalte nei og fikk et stort flertall med seg på å avvise forslaget. Like fullt viste undersøkelser at langt flere enn dem som stemte ja, mente at dette er en mulig framtidig løsning.

p

I Finland satte regjeringen i gang forskjellige prosjekter som skulle vise om borgerlønn var veien å gå for å møte utfordringene i arbeidslivet og løse byråkratiseringen av velferdssystemet. Her støttet sju av ti innbyggere en borgerlønn på rundt 1000 euro i måneden. I januar 2017 fikk 2000 arbeidsledige finner 560 euro skattefritt i måneden og uten noen forpliktelser. Etter ett år senere viste prosjektet at de som mottok borgerlønn i samme grad som andre arbeidsledige fikk nye jobber. Den store forskjellen var at de hadde mindre helseproblemer enn kontrollgruppen av vanlige ledige. De hadde også større tro på framtida og egen evne til å påvirke samfunnene.

En mengde forsøk

Finland er langt fra alene om å utforske tanken. Det britiske arbeiderpartiet har signalisert at de er positive til å prøve ut «basic income» hvis Labour vinner valget i desember. I Skottland pågår det utredningsarbeid rundt tema, I Canada varslet den da nyvalgte statsminister Justin Trudeau at han vil undersøke om borgerlønn – basic income – er veien å gå for å sikre bedre helsetilbud og sosiale ordninger. Man skal også teste om det fungerer bedre enn dagens garanterte minstelønn.

p

I land som Namibia, India, Brasil, Uganda, Nederland og USA er det enten gjennomført eller planlegges begrensede prosjekter. Gjennomgående viser prosjektene positive effekter på helse, utdanning og reduserer sosiale skiller. I Alaska har alle permanente innbyggerne siden 1976 mottatt «oljefond-penger». Beløpet har variert fra 800 til rundt 2000 dollar per innbygger. Alaska er den eneste staten i USA hvor forskjellene ikke har økt

Mange utfordringer

Innføringen av borgerlønn vil ikke løse alle sosiale utfordringer. I Finland var én av problemstillingene hvordan man skulle ivareta for eksempel aleneforeldre som har store boutgifter og trenger økonomisk støtte ut over en universell borgerlønn.

Det betyr heller ikke at vi kan avskaffe alt arbeid. Tvert imot vil det i stor grad være skatt av lønnsarbeid som finansierer ordningen. Og mange kritikere advarer mot å innføre en ordning hvor det ikke er noen motytelse. I norsk LO er man kritiske. Og LOs førstesekretær Peggy Hessen Følsvik har i LO-Aktuelt blant annet pekt på utfordringene rundt kapitalinntekter. Skal rene kapitalister få borgerlønn, undrer hun.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad påpeker at borgerlønn dessuten må ha et nivå som er høyt nok til å erstatte trygde- og sosialytelser. Og skulle det medføre at færre jobber og skattegrunnlaget reduseres, så må skattenivået økes, sa han til LO-Aktuelt under en debatt om borgerlønn med Leo Valen i «BIEN Norge».

Truer arbeidslivet

Mange frykter at borgerlønn vil føre til at folk ikke jobber. Prosjekt i USA på syttitallet viste at unge valgte utdanning framfor å gå tidlig ut i arbeidslivet. Ett av argumentene for innføring av borgerlønn er at folk får en økonomisk trygghet til å skape egne arbeidsplasser. Det vil utløse kreativt og nyskapning.

p

Den tidligere amerikanske fagforeningstoppen Andy Stern mener at selve årsaken til fattigdom og økende forskjeller er mangel på inntekt. Borgerlønn vil løse dette. Han frykter også konsekvensen av den teknologiske utviklingen som vil fjerne en mengde arbeidsplasser.

– Mangel på gode jobber og tilfredsstillende arbeid vil føre til at den neste generasjonen vil ønske å bygge et liv utenfor fattigdom og lavlønnsarbeid. Vi må forsøke å gi dem den muligheten, skriver Stern i et blogginnlegg.

Bergen vil prøve

Debatten om former for borgerlønn er ikke over. Og byrådet i Bergen er klar for å være med på et eventuelt prøveprosjekt i Norge. Byrådet som består av Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet de grønne, forutsetter at borgerlønnen skal gi en inntekt som er stor nok til å leve av. Om det kommer et nasjonalt prosjekt som Bergen kan delta i, er det per i dag ingenting som tyder på.

KILDER: Askeland og Waage: «Borgerlønn – veien videre for velferdsstaten». Andy Stern: Blogginnlegg, artikler og intervjuer. UBI Nordic: «Pilots and policies». Wikipedia. Forsker Werner Christie Mathisen: «Borgerlønn – en befriende utopi». Forsker Nanna Kildal: «Hvorfor snakker vi ikke om borgerlønn». Professor Ove Jakobsen: «Borgerlønn – en god idé i Norge.» BIEN Europe: «A brif history of basic income ideas». LO-Aktuelt. Kela/finske Nav og BIEN.org News.

Borgerlønn

• Den er betingelsesløs, uten krav til gjenytelse eller behovsprøving.

• Den skal gis til alle, men beløpet kan variere ut fra alder.

• Den er individuell, betales til den enkelte.

• Nivået skal være høyt nok til at vi kan leve verdige og aktive liv.

• Den skal erstatte andre sosiale ytelser og er lavere enn typisk arbeidsinntekt.

• Det er ingen begrensninger på muligheten til andre inntekter.

• Den er også kalt grunninntekt – «basic income».

Kilde: BIEN, LO-Aktuelt

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy