KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Vi har fått melding fra UDI om tildeling av de første beboerne, så de kan egentlig flytte inn når som helst, sier fungerende mottaksleder Ida Meesker Kjerkol.

Hun har tatt i mot Fagbladet i den særpregede murgården fra 1921 langs hjørnet av Alexander Kiellandsplass, som tidligere var hospits for rusmisbrukere i Oslo. Nå er Ila hybelhus bygget om til asylmottak med plass til 150 beboere, med mulighet for vekst til 180 ved behov. Først fikk de beskjed om at tre var klare, men antallet oppdateres hver dag. De regner med at 70-90 vil bo her innen utgangen av september.

Les også: • – Private sykehjem og asylmottak genererer millioner til private formuer

God plass for barn og voksne

Inne bærer de romslige lokalene fortsatt litt preg av byggeplass, men det meste er gjort klart for innrykk. Familierom og andre soverom av ulik størrelse, aktivitetsrom for alle, stort felleskjøkken, et mindre kjøkken, biblioteksrom og en egen barnebase med rom for ulike aktiviteter. Blant annet tumlerom og verksted for formingsaktiviteter der leker og malesaker venter på å bli brukt.

– Vi har gått inn for at det skal bli en fin plass å bo, at det skal bli et hjem i den periode folk bor her. Det er ikke tilfelle ved andre mottak.

Mottaket på Ila er bemannet med 4,6 stillinger. I tillegg står et pedagogisk ressursteam på tre personer klare til ta seg av barna sammen med Kjerkol, som egentlig er ansatt som barnefaglig ansvarlig. Men fungerer som mottaksleder inntil Herdis Nundal, som er ansatt i stillingen, kommer på plass.

Les også: • – Kommuner kan bremse asylspekulasjon

Glad for kommunal jobb

Ressursteamet er ambulerende og betjener også transittmottakene på Torshov og Refstad. De tre i teamet, Sissel Rugtvedt Larsen, Nadia Houmid og Annett Westad, er beordret til Ila gjennom byrådsavdelingen oppvekst og kunnskap, men er glade for det og ser fram til å gjøre enn innsats for barna som kommer. Fungerende mottaksleder ivrer også etter å komme igang med sin egentlig jobb.

– Det er spennende å være del av en helt ny gruppe som skal jobbe sammen, men så langt lover alt veldig godt, sier Kjerkol, som er medlem i Fagforbundet.

Hun jobbet tidligere på Refstad som drives av Hero, har også jobbet for Norsk Folkehjelp, og beskriver begge aktører som faglig erfarne og dyktige. Men nå er hun glad for å jobbe i et kommunalt mottak selv om det nok vil ta noe tid å få driften på skinner.

– Det betyr bedre betingelser og større sikkerhet for de ansatte. Og har vi et mye større nettverk og organisasjon bak oss, sier Kjerkol, som legger til at kompetansekravene til personalet også er lagt litt høyere her.

• Følg Fagbladet på Facebook

Håper å bli integreringsmottak

I påvente av søknadsbehandling, bosetting eller hjemreise ved avslag, får alle asylsøkere tilbud om å bo i ordinære asylmottak. Slike mottak er spredt over hele landet. Oslo kommune ønsker at det primært er flyktninger som har fått opphold, eller som høyst sannsynligvis vil få det, som skal bo i Oslo mottak mens de venter på å bosette seg i de enkelte bydelene i Oslo. Det vil gi grunnlag for å starte integreringsprosessen så tidlig som mulig. Derfor ønsker man også at mottaket på Ila blir ett av de fem mottaken som UDI har planer om å gi status som såkalte integreringsmottak.

– Hva vil det innebære?

– Det betyr økte ressurser og økt bemanning. Asylsøkere som innvilges opphold vil da få tildelt bydel med en gang og vi kan starte overgangsfasen til et vanlig liv fra første dag i mottaket, sier Ida Meesker Kjerkol.

Integreringstiltak vil bli satt inn straks flyktningene kommer. Det vektlegges tett samarbeid mellom sivilsamfunnet og kommunen. Når det gjelder frivillige er det inngått intensjonsavtale med Røde Kors, Caritas og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), opplyser Oslo kommune.