Tori Aarseth

tori@lomedia.no

En av de første konsulentene som forklarte seg, en kvinnelig miljøarbeider, har vært medlem av Fagforbundet i ti år. Familien har en tradisjon for å være fagorganisert, og hun meldte seg inn så snart hun gikk ut i arbeidslivet. Men det var ikke før i fjor at hun tok kontakt med Fagforbundet om jobbsituasjonen sin i Aleris.

– Jeg var lurt til å tro at jeg var en løsarbeider uten rettigheter, sa hun i retten.

• Dette er stridsspørsmålene i Aleris-saken

– Føler at jeg har blitt straffet

Kvinnen står fremdeles i arbeid hos Aleris, og ønsker ikke å bli identifisert av hensyn til brukerne hun jobber med. Samboeren hennes, som også jobber som konsulent, var blant de første som tok ut stevning i saken. I retten forklarte kvinnen at hun mener at Aleris straffet henne for dette. Selv ble hun med på søksmålet senere, i fjor høst.

– Jeg ble satt opp på en bruker som ikke skulle ha kvinnelig vakt på natta. Det var veldig spesielt. Jeg følte at det var en straff, sa hun i retten.

Kvinnen forklarte at det gjaldt en krevende bruker som hadde en periode med mye utageringer. Brukeren hadde gått til angrep på personal, og uttrykt at han ønsket å skade kvinner. Da ble det besluttet at han skulle ha mannlig vakt om natta.

En annen konsulent som jobber på samme sted, bekrefter til FriFagbevegelse at han var til stede da kvinnen ble satt alene på denne brukeren, og at han kunne ha tatt den vakta i stedet.

Stendi, som er det nye navnet på Aleris Omsorg, opplyser til FriFagbevegelse at de ikke vil imøtegå det konsulentene forklarer i retten, men viser til at den andre siden av saken vil komme fram i løpet av rettssaken.

• Aleris Omsorg skifter navn

– Våken lenge i strekk

Kvinnen forklarte videre at da hun begynte i Aleris i 2016, var det kun tre ansatte tilknyttet boligen hun jobbet i, men opptil 40 konsulenter. Konsulentene hadde ikke hvilerom, og skulle som oftest være våken om natta, selv når de hadde stått flere døgn i strekk på jobb.

– Det er jo ikke mulig å være våken mer enn et døgn, så de må jo vite at vi sover av og til når vi egentlig skal jobbe våken natt. Det er ikke kultur for å snakke om at vi har en uforsvarlig turnus, sa kvinnen i retten.

Selv har hun stått opptil tre døgn i strekk på jobb, uten å ha lov til å sove. En annen av de fire som forklarte seg i dag, hadde stått over åtte døgn på jobb i strekk med bare ti timer søvn i løpet av hele perioden.

– Jeg husker veldig lite fra når jeg gikk av vakt etter den økta. Man er ikke seg selv, sa konsulenten i retten.

En tredje av konsulentene som vitnet mandag, beskrev det som å ha promille.

Kvinnen forklarte at hun på en slik vakt med flere våkne døgn i strekk, ofte prøvde å få litt søvn her og der, til tross for at det ikke var noe eget hvilerom.

– Jeg pleide å legge tomflasker foran døra til brukere så jeg skulle våkne hvis de sto opp. Vi jobber med brukere med tunge diagnoser, så det var for min egen sikkerhet. Det er ekkelt å vite at man er så trøtt at man kommer til å sovne, selv om man har plikt til å være våken, sa kvinnen.

– Det gjør noe med psyken

En av nøkkelpunktene i saken er hvorvidt konsulentene har hatt mulighet til å selv bestemme hvilke vakter de ønsker å ta. Aleris anfører at det at de ikke har hatt faste arbeidstider fra måned til måned, er en frihet som trekker i retning av at konsulentene har vært reelle oppdragstakere.

Mandag forklarte flere av konsulentene at de fikk vakter tildelt på basis av ønsker de sendte inn, men at de ikke følte at det lå mye frihet i det.

– Det verste er det psykiske presset, å lure på om jeg får timer neste måned. Når vaktboka ble lagt ut, så kasta folk seg over den som villdyr etter mat. Det gjør noe med psyken å jobbe slik fra dag til dag, forklarte kvinnen.

I 2017 inngikk Aleris et forlik med Skatt Øst der de betalte 17 millioner i arbeidsgiveravgift som følge av at Skatteetaten regnet mange av konsulentene som reelle arbeidstakere.

I etterkant måtte konsulentene fylle ut en sjekkliste for å kvalifisere til å stå som oppdragstakere.

– Det skapte massehysteri på jobb. Vi fikk lite info om hva det gjaldt. Det var tydelig av skjemaet at man kunne fylle det inn feil. Da ble jeg vettskremt, fordi det sto om hovedinntektskilden til både meg og mannen min, forklarte kvinnen.

Da hun konsulterte ledelsen om dette, fikk hun beskjed om at hun hadde to uker på seg til å skaffe en oppdragsgiver nummer to, ellers ville hun bli nedgradert til ringevikar, hevdet kvinnen. Men hun fikk ikke tilbud om fast jobb.

Kvinnen fikk spørsmål fra motparten om hvorfor hun fortsatte å jobbe der til tross for at hun beskriver det som belastende.

– Man havner i et system som det er vanskelig å komme seg ut av. Vi har jobbet oss så å si i hjel, sa kvinnen.

• Aleris-direktør Erik Sandøy: – Vi våknet opp til påstander vi ikke kunne forestilt oss i egen fantasi

Vil ikke kommentere

Aleris Ungplan & BOI ved administrerende direktør i Stendi, Erik Sandøy, opplyser at de ikke vil kommentere konsulentenes forklaringer fortløpende.

«Denne saken er i en tidlig fase. Vi ser at flere medier nå gjengir påstander saksøkerne har lagt frem i retten, før vår side av saken er lagt frem. Av respekt for tingrettsbehandlingen mener vi det er ryddigst å få belyst alle sider av denne saken i retten, og ikke føre en parallell rettssak i mediene. Dette i motsetning til Fagforbundet, saksøkerne og Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik som bruker dagen på tilhørerplass i Oslo tingrett, og som hele tiden bruker denne saken til å snakke kraftfullt og unyansert til mediene. Vi kommer derfor ikke til å kommentere saksøkernes påstander i mediene men avventer til at vår side av saken er lagt frem i retten. Denne saken har to sider, begge sider vil bli godt belyst i retten og forhåpentlig også i mediene», skriver Sandøy til FriFagbevegelse.

• Nå starter rettssaken mot Aleris: – Vi er rettsløse som oppdragstakere

• Aleris-advokat: – Konsulentene har ansett det som en fordel å være oppdragstakere