Tori Aarseth

tori.aarseth@lomedia.no

De 24 krever også etterbetaling på i snitt 1,3 millioner hver for en rekke ytelser og tillegg de ville ha hatt som arbeidstakere, blant annet overtids- og helligdagstillegg, feriepenger og pensjon.

– Aleris-saken er en av de største og viktigste arbeidslivssakene i norsk rett på årevis. Saken handler om arbeidsfolk skal ha rett til å være arbeidstakere som er beskyttet av arbeidsmiljøloven, eller om de i realiteten skal tvinges til å være selvstendig næringsdrivende uten rettigheter, sier leder Mette Nord i Fagforbundet til FriFagbevegelse.

Erik Sandøy, administrerende direktør i Aleris Omsorg, mener at saken vil klargjøre rammene for hele bransjen, uansett utfall.

– Retten skal ta stilling til hvilke rammer som skal gjelde for å benytte selvstendig næringsdrivende innen helse og omsorg. Dette er viktige spørsmål vi ser frem til å få en rettslig avklaring på slik at vi kan legge opp vår drift etter gjeldende regelverk, skriver Sandøy i en e-post til FriFagbevegelse.

• Utfallet av saken vil få konsekvenser for norsk arbeidsliv i framtida, sier spesialist på arbeidsrett

Konsulent: – Vi er rettsløse

De 24 konsulentene har jobbet som miljøterapeuter i Aleris Ungplan & BOIs omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser, utviklingshemming og rusproblematikk. Her kjøper kommuner, bydeler og statlige aktører som UDI og Bufetat plass til brukere de har ansvaret for.

Kim Pilgaard er én av de 24 saksøkerne.

– Vi er rettsløse som oppdragstakere, for vi er ikke nevnt i lovgivningen om arbeidsrett. Når man forhandler med en stor, multinasjonal organisasjon, så er man en veldig liten brikke i et spill. Man har ingen makt, sier Pilgaard til FriFagbevegelse.

Pilgaard forteller at han jobbet på halvårskontrakter. Uten en tariffavtale i bunn, har han ikke klart å nå fram med forhandlinger om økning i timesatsen.

– Der er ingen forhandling. Det er et diktat. Tre ganger har jeg forsøkt å stå på kravene og forhandle økning i honorar, og da har jeg fått beskjed om at hvis ikke jeg er tilfreds, så kan jeg finne meg en annen jobb, sier Pilgaard.

Han har regnet seg fram til at mens han selv har hatt en lønnsøkning på seks prosent de siste ti årene, ville han hatt en økning på 60 prosent hvis han var omfattet av en tariffavtale. Noe av dette skyldes at han har tatt utdannelse underveis.

Sandøy understreker at Pilgaard selv har valgt å jobbe som konsulent.

– Som konsulent så er det ikke slik at man har krav på å få høyere honorar hvis man ber om det. Utover dette ønsker jeg ikke å kommentere spesifikke påstander fra en av saksøkerne i forkant av rettssaken, skriver Sandøy.

Pilgaard forteller at arbeidsforholdene ellers har vært gode på hans arbeidssted, men slik har det ikke vært for alle de 24. Flere av dem har i løpet av høsten stått anonymt fram og fortalt om ekstreme arbeidstider, underbemanning og fryktkultur på sine arbeidssteder.

• Aleris-sjefene fikk over 13 millioner i bonus på fem år

Aleris: – Vi ønsker faste ansettelser

Sandøy mener at konsulentbruken har vært innenfor det loven tillater.

– Gjeldende lovverk gir full anledning til bruk av selvstendig næringsdrivende konsulenter innen helse og omsorg. Alle saksøkerne har frivillig inngått kontrakt med Aleris Ungplan & BOI der det fremgår at de er å betrakte som oppdragstakere og ikke ansatte, skriver Sandøy.

Han mener også at det innenfor de tjenestene Aleris leverer, er behov for en viss grad av oppdragstakere.

– Våre brukere har omsorgsbehov som ikke alltid passer inn i de rammer som ligger i offentlige ordninger. Selvstendig næringsdrivende konsulenter er gjerne folk med tilpasset kompetanse som ønsker fleksibiliteten og friheten til å levere tjenester når det passer dem. Både kommuner, brukere og pårørende har behov for tilpasset kompetanse, skreddersøm og fleksibilitet for å skape et godt omsorgstilbud, skriver Sandøy.

Saken fortsetter under bildet.

Erik Sandøy, administrerende direktør i Aleris Omsorg. Arkivfoto.

Tri Nguyen Dinh

Likevel jobber Aleris for å øke andelen faste ansatte, ifølge Sandøy.

– Vår holdning har hele tiden vært at vi ønsker faste ansettelser. Diskusjon av fast ansettelse har derfor vært et eget punkt i konsulentenes standardkontrakt ved signering og i årlige oppfølgingssamtaler, skriver han.

• Aleris måtte betale 17 millioner kroner til Skatteetaten fordi konsulenter egentlig skulle vært ansatt

Fagforbundet: – Styrkeforhold som hører fortida til

For Fagforbundet står slaget om selve arbeidstakerbegrepet og faste ansettelser som hovedregelen i norsk arbeidsliv.

– Konsulentene har levd med et trusselbilde om at hvis ikke du gjør som du får beskjed om, så har du ikke mer jobb i morgen. Det er et styrkeforhold som hører fortida til, sier Nord.

– Aleris mener at det er nødvendig å bruke konsulenter til en viss grad i denne typen tjenester. Hvor går grensa for dere? Mener dere at det ikke er legitimt å bruke konsulenter i det hele tatt?

– Jeg mener at arbeidsmiljøloven gir gode muligheter og begrensninger. Er det arbeid av forbigående karakter, så sier loven at du har rett til å ansette folk i midlertidige stillinger. Men vi mener at dette er arbeid av varig karakter. Selv om noen brukere går ut av systemet, så kommer det nye inn, sier Nord.

Saken fortsetter under bildet.

Leder Mette Nord i Fagforbundet.

Jan-Erik Østlie

Ettersom konsulentene har stått som selvstendig næringsdrivende, har heller ikke arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid og hviletid blitt fulgt.

– Vi mener at de 24 medlemmene våre har blitt utsatt for rundt 20 000 lovbrudd bare de siste tre årene, sier Nord.

Sandøy understreker at konsulenter står fritt til å takke nei til oppdrag når de ønsker det, og at arbeidsmiljøloven ikke gjelder for selvstendig næringsdrivende.

– Det saksøkerne kaller brudd på arbeidsmiljøloven, er basert på at de har omklassifisert konsulenter til ansatte, skriver han.

Ifølge Sandøy, har Aleris likevel sett til medleverforskriften for å sikre forsvarlighet i arbeidstid, også for de selvstendig næringsdrivende.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook