OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Tirsdag ble Aleris-konsernet til Stendi, etter at Ambeas oppkjøp var gjennomført dagen før.

Stendi blir en avdeling i det svenske konsernet Ambea som eies av internasjonale finansmiljøer via konsernmorselskap i skatteparadiset Luxembourg.

Ambea svarer at det kun er morselskapet i Sverige som er relevant. Se undersak.

Hver fjerde krone norske kommuner bruker på å kjøpe omsorgstjenester innen barnevern, rus og psykiatri, omsorgsboliger, sykehjem og eldreomsorg, går nå til dette konsernet.

• Nytt storkonsern kontrollerer nå 25 prosent av privat omsorg i Norge

– En ny og villet politikk

Overfor Fagbladet retter Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre tungt skyts mot utviklingen og regjeringens vilje til å la den skje.

– Dette er en urovekkende. Det kan bety et skifte for norsk velferdssamfunn slik vi kjenner det, mener Jonas Gahr Støre.

Helseminister Bent Høie (H) tar oppkjøpsfondenes overtakelse av omsorgsmarkedet med stor ro – også når fondene har ambisiøse mål om 30 prosent avkastning til sine investorer.

– Ingen betydning om eier er norsk eller amerikansk

– Når helseregionene kjøper helsetjenester av private, stiller de krav om kvalitet og at norske lover og regler følges. Det samme må selvfølgelig kommunene gjøre når de kjøper tjenester. Dette gjelder uavhengig av om selskapet har norske, svenske eller amerikanske eiere, svarer han til Fagbladet.

– Det viktigste er at tjenestene holder høy kvalitet, og at brukerne og pasientene er fornøyde, legger han til.

Fagbladet har også bedt eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) og arbeidsminister Anniken Haugli (H) om kommentarer, men de har foreløpig ikke svart.

– Oppkjøpet et bekymringsfullt tegn på ny tid

Støre ser det tvert imot som en grunnleggende forskjell om det offentlige kjøper tjeneste fra private selskaper i Norge eller om pengene ender hos internasjonale fond via morselskap i skatteparadis.

– Vi får inn aktører der eierne verken har tilhørighet eller lojalitet til det norske velferdssamfunnet. Et investeringsfond har som mål å tjene penger. Det ville være naivt å tro at utenlandske investeringsfond setter penger i norsk barnevern med mål om å løfte tilbudet til barnevernsbarna våre, sier Støre.

• Lysbakken i kronikk: Vi må slutte å rasere arbeidslivet

– Ikke slik velferdsstaten skulle fungere

– Det har alltid vært både private og ideelle til å løse omsorgsoppgaver i Norge. Men nå ser vi en trend der kommersielle kjeder, ofte eid av ulike oppkjøpsfond, kjøper seg opp og tar en dominerende plass.

– Dette siste store oppkjøpet er et bekymringsfullt tegn på en ny tid, sier Støre til Fagbladet.

– Her er det penger å tjene, og det er liten grunn til å tro at viljen til oppkjøp fra utenlandske finansmiljøer ender her, med kontroll på 25 prosent av omsorgsmarkedet i Norge, sier han, og viser til at dette også er en villet politikk fra høyreregjeringens side – fastslått i den nye regjeringsplattformen.

– Viljen er tydelig, og konsekvensen ser vi med eksemplet Aleris-oppkjøpet, sier han.

– Samtidig mener jeg at det er et brudd på en fundamental tillit i vårt samfunn når penger vi betaler i skatt eller for en helsetjeneste ender opp som et stort overskudd som tas ut av landet. Slik var velferdsstaten rett og slett ikke ment å fungere.

• Haugli ble presset om Aleris-oppkjøpet i Stortinget

– De ansatte får regninga

Leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås, påpekte da avtalen om oppkjøp ble kjent, at det gjerne er de ansatte som sitter igjen med regninga når oppkjøp skal betales. Ambea betalte 2,6 milliarder kroner for Aleris.

– Vi risikerer å få dette i fanget ved neste tariffoppgjør. Det er driften som skal finansiere oppkjøpene, og da finnes det ofte ikke penger igjen til lønnsutvikling, påpeker hun.

Hun får støtte fra Jonas Gahr Støre.

– Den påstanden er det hold i. Jeg møter mange ansatte i slike selskaper. De er dyktige folk som er opptatt av å gjøre en god jobb, men vi kjenner mønsteret: For å skaffe store overskudd legges det press på lønn, pensjon og sosiale ytelser. Bemanningen begrenses der det er mulig. Så ja, det ender ofte med at de ansatte må betale regninga, sier Støre.

– Uklok forvaltning av skattepenger

– Har en slik utvikling betydning for finansiering av velferdstjenester i framtiden?

– Ganske opplagt. Det vitner om en uklok forvaltning av fellesskapets midler når en andel av skattepengene vi betaler for velferdstjenester, ender opp som utbytte hos internasjonale finansfond. De bør så langt som mulig gå direkte til formålet. Vi er nær situasjonen med «sugerør i statskassa», at private skaffer seg adgang til offentlige midler med svak kontroll.

– Ambeas morselskap er i Sverige

– Morselskapet i Ambea-koncernen er Ambea AB (publ), registrert i Sverige og notert på Nasdaq Stockholm, skriver presseansvarlig ERic Tapper til Fagbladet.

Han viser til at Actor S.C.A. ikke eier mer enn 8,69 procent av aksjene i dag. Triton og KKR er fortsatt majoritetseiere gjennom ACTR Holding, men at dette er juridiske enheter som ikke tilhører konsernet.

Fagbladet spør: – I alle tilgjengelige selskapsregistre er Luxembourg-selskapet Actor S.C.A. oppført som konsernmorselskap. Sist tilgjengelige årsberetning fra Actor S.C.A. registrert 17. oktober 2018 i Luxembourg, viser 100 prosent eierskap i det svenske konsernet. Når ble endringene gjort?

Ambea svarer: – Vi kan ikke uttale oss om eierskapet i ACTR Holding og Actor S.C.A. - heller ikke eierstrukturen mellom disse - ettersom de ikke inngår i Ambea-konsernet og vi dermed ikke har innsyn, svarer Tapper i en mail.

– Vårt inspill handler helt og holdent om hvilket selskap som de facto er morselskap i Ambea-konsernet, og det er altså Ambea AB (publ) - ikke noe annet. Dette er registrert i Sverige, notert på Nasdaq Stockholm og betaler skatt i Sverige, skriver Tapper.

Carema-skandalen var basert på feil og overdrivelser

Ambeas virksomhet var tidligere kjent under navnet Carema. Etter massiv mediedekning i det som fikk navnet Carema-skandalen i 2011, begravde konsernet navnet og døpte om sine virksomheter.

Eric Tapper ønsker å tilbakevise påstandene i avis-omtalen som Fagbladet viser til:

– Det hadde ikke med besparelser å gjøre. Utprøving av inkontiensbeskyttelse gjennom veiing er en av Socialstyrelsen anbefalte metoder, som er veldig vanlig innen omsorg i Sverige.

Den såkalte skandalen hadde aldri noe med besparelser å gjøre, men kan i stedet ledes til at personalet på hjemmet Koppargården alarmerte det svenske Arbeidstilsynet om samarbeidsproblemer med en lege. Flere granskninger har vist at medienes skildringer av hendelsene inneholdt en rekke feil og grove overdrivelser. Først flere år senere har bildet rundt Carema-skandalen blitt nyansert noe i svensk media, skriver Tapper.

Han viser også til at store svenske medier dekket hendelsen angivelig uten å ha intervjuet noe personale på det aktuelle hjemmet.