Aleris-oppkjøpet:
Eier av omsorgskonsern kjøper seg opp i Norge: Profitt på 2 milliarder – betalte 22.000 kroner i skatt
– Svenske tilstander i det norske omsorgsmarkedet, sier forsker
OMSORG: Den svenske omsorgsgiganten skal levere tjenester innen eldreomsorg, barnevern, rus og psykisk omsorg. (Illustrasjonsfoto)
Sissel M. Rasmussen
De hadde et overskudd på over to milliarder kroner. Men den svenske eieren av omsorgsselskapet som skal kjøpe opp Aleris omsorg, bidro ikke stort til felleskassa i fjor.
ola.tommeras@fagbladet.no
På nyåret overtar den svenske omsorgsgiganten Ambea 305 virksomheter med 3.000 ansatte i norske Aleris sin virksomhet innen eldreomsorg, barnevern, rus og psykisk omsorg.
Ambea blir dermed Nordens største aktør og markedsledende i både Danmark, Norge og Sverige, forutsatt at oppkjøpet ikke stoppes av konkurransetilsynet i de respektive landene.
Fra før har Ambea kjøpt alle de fem selskapene i velferdskonsernet Heimta, som opererer innen barnevern og rusomsorg.
Nytt kommersielt omsorgsselskap blir størst i Norden
Eier i skatteparadis
Oppkjøpet skal gjennomføres i løpet av første kvartal 2019, ifølge konsernet. Neste år vil dermed den svenske giganten som hittil er mest kjent fra Carema-skandalene i 2011, kontrollere barnevern, eldreomsorg og rusomsorg for nær fem milliarder kroner i Norge.
Totalt vil det nye selskapet ha avtaler om salg av omsorgstjenester til det offentlige for 10,6 milliarder kroner i de tre landene.
Adresse i skatteparadis
Men hvem står egentlig bak det svenske storkonsernet?
Det viser seg at alle selskapene i Ambea er eid av det svenske ACTR holding AB. Som igjen eies av Actor S.C.A.
8. mars 2010 blir Ambeas morselskap registrert i skatteparadiset Luxembourg med navnet Actor S.C.A. Det registreres som et såkalt societé anonyme, der det verken oppgis hvem som er direktør, øvrig ledelse eller eiere.
Kontrolleres av amerikansk forretningsmann
En titt bakover i selskapsstrukturen viser imidlertid at morselskapet i Luxembourg kontrolleres av to internasjonale investeringsfond: KKR og Triton, som samlet har 50,1 prosent av aksjene.
• KKR er investeringsselskapet til den amerikanske forretningsmannen Henry Kravis, verdens 365. rikeste mann med en personlig formue på 49 milliarder kroner per juli i år, ifølge Forbes rangering.
Investeringsselskapet hans kontrollerte aksjer for 140 milliarder per oktober i fjor.
• Triton er et investeringsfond med rundt hundre eiere. Fondet har aksjer for 130 milliarder kroner i Danmark, Finland, Tyskland, Luxembourg, Norge og Sverige, selskaper med totalt 82.000 ansatte.
Arbeiderpartiet vil kaste kommersielle aktører ut av barnevernet
Betalte småpenger i skatt
De økonomiske resultatene i Actor S.C.A., som Fagbladet har fått tilgang til, viser et driftsoverskudd på mer enn to milliarder svenske kroner. Samtidig slapp morselskapet unna med litt over 22.000 kroner i skatt til det svenske fellesskapet.
– Simsalabim-økonomi
Hvordan er det mulig å betale så liten andel i skatt av et driftsoverskudd på to milliarder, slik regnskapene som er tilgjengelige gjennom European Business Register (EBR) viser?
– Simsalabim-økonomi, litt som tatt ut av Alibabas hule, sier ekspert på skatteparadis og planlegging, Gregar Berg-Rolness. Han er tidligere fylkesskattesjef i Vestfold, har skrevet bok om skatteparadiser og selskapsskatt og er i dag fagrådgiver ved Tax Justice Network Norge.
Berg-Rolness forklarer:
– Det er en klassisk metode med interne lån der Luxembourg godtar at renteinntekt holdes utenfor overskuddet. Metoden oppstod i 2011 og har vært forsøkt stoppet i EU, men er fortsatt lovlig. EU vil nok før eller senere få bukt med dette, for det er en til de grader omgåelse av skatteregler. Foreløpig har imidlertid ikke EU lyktes med det. I dag er det vanlig blant globaliserte selskaper.
– Svenske tilstander
Statsviter Håkon Solbu Trætteberg ved Institutt for samfunnsforskning kaller utviklingen vi nå ser i det norske velferdsmarkedet for svenske tilstander. Han har forsket på utviklingen av offentlige, kommersielle og ideelle aktører i omsorgsmarkedet.
– Vi har vært litt naive i Norge. I Sverige har utviklingen gått foran, med stadig sterkere markedskonsentrasjon, der få og store selskaper kontrollerer markedet. Nå kommer svensketilstandene til Norge, sier han.
– Norge har også hatt en sterk markedskonsentrasjon, men har ligget etter Sverige. De norske aktørene har blitt større, men kjøpes nå opp av veldig store og kapitalsterke svenske selskaper.
Trætteberg understreker at det er legitimt å være tilhenger av å la private utføre offentlige tjenester, men at markedet må reguleres slik at det fungerer.
– Flere aktører i markedet er en forutsetning for reell konkurranse, påpeker han.
Politisk oppvåkning
Trætteberg mener likevel at den politiske oppmerksomheten rundt kommersiell omsorg er i endring.
– Arbeiderpartiets forslag i Stortinget i sommer, om å fase ut store deler av kommersiell virksomhet i barnevern, er et godt eksempel. Selv om forslaget falt, så viser det en utvikling i Arbeiderpartiet. Regjeringen og partier som er mest positive til kommersielle, viser også sterkere vilje til reguleringer av markedet enn før, mener han.
Fagbladet har vært i kontakt med Ambea, som svarer i en e-post at de ikke ønsker å kommentere mer angående oppkjøpet enn det de har gjort gjennom pressemeldinger og pressekonferanse.
Aleris selger til omsorgsgiganten Ambea for 2,6 milliarder kroner
Miljøterapeut slår alarm etter at ungdomshjem ble kjøpt opp av svensk storkonsern
Overtar all omsorgsvirksomhet i Aleris
Aleris har kjøpt opp en lang rekke mindre selskaper de siste åra, blant annet Ungplan & BOI, som igjen er et resultat av flere lokale oppkjøp.
På nyåret overtar den svenske omsorgsgiganten Ambea all omsorgsvirksomhet i Aleris. Til sammen blir det Nordens største omsorgsgigant med avtaler for 10,6 milliarder kroner. Nye Ambea blir markedsledende i både Norge, Sverige og Danmark.
Aleris har allerede kjøpt og overtatt norske Heimta, som består av fem selskaper som jobber innen barnevern, rusomsorg og psykisk omsorg.
Vi har vært litt naive i Norge.
Håkon Solbu Trætteberg, statsviter ved Institutt for samfunnsforskning