Nasjonal rammeplan for sykepleierstudiet krever at sykepleiestudentene skal kunne lese og nyttiggjøre seg forskningsrapporter og forskningsresultater i yrkesutøvelsen. Videre skal studentene forstå perspektiver, teorier og modeller for å beskrive sykepleie som fag og yrke.

Sykepleierstudenter stiller ofte med praksis i ryggsekken før studiestart. Noen har jobbet i helsevesenet i en årrekke, noen er utdannet fagarbeidere, andre er portører eller radiologer. Mange studenter opplever at undervisningen blir høytsvevende og merkelig, og vanskelig å sette ut i praksis. Teorier, metoder og perspektiver sees på som håpløse, gammeldagse og irrelevante.

Professor ved Universitetet i Oslo, Per Nortvedt, har engasjert seg i saken. I Sykepleien på nett skriver han: «Kritikken fra studentene er rett, og skal tas alvorlig i den grad den dreier seg om en kritikk av teorier og et teorigrunnlag for sykepleien som er lite relevant for praksis, og/eller i den grad disse teoriene har et svakt vitenskapelig rasjonale, er spekulative og med et begrepsgrunnlag som er oppstyltet og konstruert. Denne kritikken rammer mange av sykepleieteoriene, fra Orem til Roy, fra Valset til Travelbee.»

På tilbakemelding fra undertegnede forklarer han at diskusjonen rundt «tåkeprat i sykepleierutdanningen» handler om pedagogikk. At lærerne ikke evner å formidle viktigheten og relevansen av og for teori inn i klasserommet. Læreren må være villig til å ta selvkritikk for svak undervisning og lytte til studentenes tilbakemeldinger.

Nortvedt skriver videre i Sykepleien: «Jeg har alltid hatt tro på at en god teori kan reise perspektiver og gi innsikt for praksis. Praksis uten teori blir tom. Teori uten praksis blir bare luftslott. Også teorier om vitenskapelig erkjennelse kan gi innsikter som er viktige for en student, men de må da formidles på en måte som viser relevans for praksis og de må være forståelige. Dette er både en pedagogisk oppgave, og det er en oppgave å velge ut hvilke teoretiske innsikter som er viktige og relevante for faget.»

Og ytterligere: «Sykepleieforskning er ikke primært viktig for at prosedyrer skal kvalifiseres vitenskapelig. Det er begrenset hvor mye man kan forske på sprøytesetting eller kateterinnleggelse. Forskning må primært ta for seg reelle problemer, som smertelindring, mestring av funksjon, å gjenvinne selvhjulpenhet, mestring av kriser, eller en fredfull død.»

I artikkelen Kunnskapsbasert praksis i sykepleierutdanningen kommer det fram at kunnskapsbasert praksis (KBP) er viktig, og mastergrader sees på som noe svært positivt i klinikken (Erichsen, Røkholt, Utne/Sykepleien Forskning 1/16). Samtidig påpeker artikkelforfatterne at det er viktig å tenke på tidspunktet for gjennomføring av KBP hos studentene i bachelorutdanningen, fordi studentene klarer ikke å se nytten av det når de mangler grunnkunnskapen. Det foreslås i artikkelen å knytte KBP mer til praksisstudiene i bachelorstudiet, og at studentene sammen med veileder finne relevant forskning som kan støtte faglige beslutninger i en klinisk situasjon. Da vil både studenter og veiledere se forskningen som mer anvendbar.

Dette er så sant som det er skrevet. Forskning er for en «novise» komplisert å finne, fremmedspråklig og inneholder kompliserte metoder. Forskningen er som regel svært snever og avgrenset. Det kan være vanskelig for studentene å finne dette nyttig når de ikke har en klinisk situasjon å koble dette på. Pensumlitteratur, tilleggslitteratur, studiespørsmål og digitale bøker er plukket ut av og sammensatt av eksperter, og inneholder den nyeste vitenskapen. Studentenes motivasjon kveles av høytsvevende teorier og modeller, snever forskning og forelesere med doktorgrader men med lite praksiskontakt de siste årene.

Studentene ønsker seg en undervisning som ikke prioriterer utdaterte tankemåter. Studiet må holde tritt med verdensutviklingen av helsetilbudet. Sykepleieren må etter endt utdanning beherske så mye i dagens samfunn, og bidra til utvikling av helsetjenesten – på fagfelt som blant annet annet inkluderer innovasjon, e-helse, medisinsk teknisk utstyr, økonomi og økt sykepleieransvar i kommunene. Det er nye tider og ny «kontekst» siden Nightingale, Henderson og Orem. Mye har vi lært; nå er det på tide å gå videre. Det må skilles mellom grunn- og videreutdanning i sykepleie, og vi må diskutere ulike emners tyngde på de to nivåene.

– Når 43 prosent av studentene får karakteren E eller F, og hele 29 prosent stryker, indikerer det at mange studenter har et svakt kunnskapsnivå i anatomi, fysiologi og biokjemi og sliter med dette faget. Det er ikke et nytt problem, men noe som institusjonene må ta på største alvor, sier NOKUT-direktør Terje Mørland (NOKUT på nett). NOKUT har som oppgave å føre tilsyn med og bidra til å utvikle kvaliteten på alle utdanninger og institusjoner i høyere utdanning.

Høgskolene har selv ansvaret for kvaliteten i egne studietilbud. Statistikken taler for seg selv. Halvparten av sykepleierstudentene består ikke fag som anatomi, fysiologi, medikamentregning og sykdomslære – emner som i aller høyeste grad er relevant for en sykepleier. Motivasjonen blant studentene må økes gjennom gode prioriteringer, relevant fagstoff og en solid undervisning i grunnutdanningen i sykepleie. Det trengs gode praktikere som behersker mer enn akademisk skriving, kildehenvisning, hermeneutikk og positivisme. Fagfeltet og studentene må ikke godta en total akademisering av basale kunnskaper og grunnleggende ferdigheter.

Det er ikke godt nok eller «fair» å si at dersom du ikke interesserer deg for vitenskapsteori – bli helsefagarbeider. Men vi kan si at dersom du har en stor interesse for vitenskapsfilosofi, teori og forskning – ta videreutdanning!

Kilder: Les mer

• Nasjonal rammeplan for sykepleierstudiet:

www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/uh/rammeplaner/helse/rammeplan_sykepleierutdanning_08.pdf

• Per Nortvedts kommentar til sykepleierutdanningen og kommentar fra skribent:

sykepleien.no/meninger/innspill/2016/03/studentkritikk-ma-bli-tatt-pa-alvor

• Halvparten stryker på naturvitenskapelig eksamen i Oslo og Akershus:

https://sykepleien.no/2014/02/over-halvparten-strok-pa-eksamen

• Halvparten stryker på naturvitenskapelig eksamen i Stavanger:

sykepleien.no/2008/01/52-prosent-stryk-i-anatomi-og-fysiologi

• Gratispassasjerer gjennom sykepleierutdanningen:

sykepleien.no/2012/10/slipper-lett-til-autorisasjon

• NOKUT kvalitetssikring og utvikling:

www.nokut.no/no/Universitet-og-hoyskoler/Kvalitetssikring-og--utvikling/

• Kunnskapsbasert praksis i sykepleierutdanningen:

sykepleien.no/forskning/2016/02/kunnskapsbasert-praksis-i-sykepleierutdanningen